Sier nei til foreslått bestemmelse

En uke er gått siden svarfristen gikk ut på den foreløpig siste høringen av forslag til endringer i barnehageloven, som omhandler finansiering av private barnehager.

Planen er at den skal legge grunnlag for en lovproposisjon som fremmes for Stortinget i vår.

Regjeringens høringsforslag – som ble sendt ut som direkte konsekvens av at seks partier på Stortinget i høst ble enige om en barnehageavtale – dreier seg om barnehagelovens §19 og tilhørende forskrift. Det innebærer en betydelig utvidelse av paragrafens omfang.

Betydelig motstand

Tilbakemeldingen, i form av 750 høringssvar, viser tydelig motstand mot flere deler av forslaget. Ikke minst gjelder dette selve innrammingen av hva som skal være formål med regler om tilskudd til private barnehager:

Nær 90 prosent av høringsinstansene vender tommelen ned for denne formuleringen. Blant dem tre av fire organisasjoner på arbeidstakersiden.

Mer fokus på barna

Utdanningsforbundet støtter en tydelig formålsbestemmelse for finansieringen av private barnehager, men kan ikke støtte den foreslåtte.

«En formålsbestemmelse om finansiering må fokusere på tilbudet til barnehagebarn.  Likebehandling, forutsigbarhet, en mangfoldig barnehagestruktur og effektiv ressursbruk kan være noen, av flere, virkemidler for å oppnå et godt barnehagetilbud, men er ikke mål i seg selv», skriver Unio-forbundet i sitt høringssvar.

Fra kollegene i LO er budskapet langt på vei det samme: «Fagforbundet støtter behovet for en tydelig formålsbestemmelse, men denne må ha fokus på barna».

Lederne stiller seg «skuffet og undrende til at departementet fortsatt fremmer forslaget om å fjerne bestemmelsen om økonomisk likeverdig behandling i barnehageloven».

– Bedre alternativ

Selv om den fjerde arbeidstakerorganisasjonen krysser «ja» på at de støtter forslaget til formålsbestemmelse, går det fram at de foretrekker en annen formulering.

«Delta støtter at det bør være en tydelig formålsbestemmelse, men denne må ha større søkelys på barna. Formålsparagrafen som ble foreslått ultimo 2023, med lovfesting av at formålet med foreldrebetaling og tilskudd til private barnehager skal være at alle barn i kommunen får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet, fremstår som et langt bedre alternativ».

På arbeidsgiversiden krysser Virke «ja», men med følgende presisering: «Slik vi leser regjeringens forslag er det regjeringens intensjon å videreføre at offentlige og private barnehager skal ha likeverdig finansiering (…) Fastsettes lovendringen bør dette komme tydeligere frem».

– Ikke etter avtalen

Hovedorganisasjonen KA støtter ikke forslaget.

«Vi er bekymret for at forslaget i realiteten innebærer en svekkelse av det lovfestede prinsippet om at kommunale og private barnehager skal likebehandles».

Også PBL krysser «nei», selv om organisasjonen ikke anser det å ta inn en mer beskrivende formålsbestemmelse som problematisk i seg selv.

«Imidlertid er det konkrete forslaget om å erstatte dagens § 19 med en ren formålsbestemmelse, etter PBLs syn, ikke i tråd med stortingsflertallets avtale og dens premisser for regelendringer»,  utdyper de. 

«PBL støtter ikke forslaget til formålsbestemmelse, slik det legges opp til i høringen. At den foreslåtte bestemmelsen erstatter dagens § 19 frarådes på det sterkeste.»

Forskjellsbehandling

KS vil ha inn kommunalt selvstyre blant hensynene, men støtter forslaget: 

«Dette gir rom for saklig forskjellsbehandling, der like tilfeller behandles likt, mens faktiske forskjeller gir grunnlag for ulik behandling av barnehager, enten de er private eller kommunale.»

NHO Geneo er langt fra enig:

«Formålsbestemmelsen er etter sin ordlyd uforpliktende, og gir verken uttrykk for et likebehandlingsprinsipp eller en rettighet, skriver organsisasjonen i sitt høringssvar - der de advarer mot å endre lovparagrafen så den vektlegger flere formål.

«Hensynet «effektiv ressursbruk» kan f.eks. etter sin ordlyd alltid vektes mot likebehandling, og slik gi hjemmel til forskjellsbehandling.»