Sier nei til foreslått bestemmelse
Svært få av de store organisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden synes at regjeringens forslag til formålsbestemmelse i barnehagelovens §19 treffer blink.
Publisert
Sist oppdatert
En uke er gått siden svarfristen gikk ut på den foreløpig siste høringen av forslag til endringer i barnehageloven, som omhandler finansiering av private barnehager.
Planen er at den skal legge grunnlag for en lovproposisjon som fremmes for Stortinget i vår.
Regjeringens høringsforslag – som ble sendt ut som direkte konsekvens av at seks partier på Stortinget i høst ble enige om en barnehageavtale – dreier seg om barnehagelovens §19 og tilhørende forskrift. Det innebærer en betydelig utvidelse av paragrafens omfang.
Betydelig motstand
Tilbakemeldingen, i form av 750 høringssvar, viser tydelig motstand mot flere deler av forslaget. Ikke minst gjelder dette selve innrammingen av hva som skal være formål med regler om tilskudd til private barnehager:
Nær 90 prosent av høringsinstansene vender tommelen ned for denne formuleringen. Blant dem tre av fire organisasjoner på arbeidstakersiden.
Mer fokus på barna
Utdanningsforbundet støtter en tydelig formålsbestemmelse for finansieringen av private barnehager, men kan ikke støtte den foreslåtte.
«En formålsbestemmelse om finansiering må fokusere på tilbudet til barnehagebarn. Likebehandling, forutsigbarhet, en mangfoldig barnehagestruktur og effektiv ressursbruk kan være noen, av flere, virkemidler for å oppnå et godt barnehagetilbud, men er ikke mål i seg selv», skriver Unio-forbundet i sitt høringssvar.
Fra kollegene i LO er budskapet langt på vei det samme: «Fagforbundet støtter behovet for en tydelig formålsbestemmelse, men denne må ha fokus på barna».
Lederne stiller seg «skuffet og undrende til at departementet fortsatt fremmer forslaget om å fjerne bestemmelsen om økonomisk likeverdig behandling i barnehageloven».
– Bedre alternativ
Selv om den fjerde arbeidstakerorganisasjonen krysser «ja» på at de støtter forslaget til formålsbestemmelse, går det fram at de foretrekker en annen formulering.
«Delta støtter at det bør være en tydelig formålsbestemmelse, men denne må ha større søkelys på barna. Formålsparagrafen som ble foreslått ultimo 2023, med lovfesting av at formålet med foreldrebetaling og tilskudd til private barnehager skal være at alle barn i kommunen får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet, fremstår som et langt bedre alternativ».
På arbeidsgiversiden krysser Virke «ja», men med følgende presisering: «Slik vi leser regjeringens forslag er det regjeringens intensjon å videreføre at offentlige og private barnehager skal ha likeverdig finansiering (…) Fastsettes lovendringen bør dette komme tydeligere frem».
– Ikke etter avtalen
Hovedorganisasjonen KA støtter ikke forslaget.
«Vi er bekymret for at forslaget i realiteten innebærer en svekkelse av det lovfestede prinsippet om at kommunale og private barnehager skal likebehandles».
Også PBL krysser «nei», selv om organisasjonen ikke anser det å ta inn en mer beskrivende formålsbestemmelse som problematisk i seg selv.
«Imidlertid er det konkrete forslaget om å erstatte dagens § 19 med en ren formålsbestemmelse, etter PBLs syn, ikke i tråd med stortingsflertallets avtale og dens premisser for regelendringer», utdyper de.
«PBL støtter ikke forslaget til formålsbestemmelse, slik det legges opp til i høringen. At den foreslåtte bestemmelsen erstatter dagens § 19 frarådes på det sterkeste.»
Forskjellsbehandling
KS vil ha inn kommunalt selvstyre blant hensynene, men støtter forslaget:
«Dette gir rom for saklig forskjellsbehandling, der like tilfeller behandles likt, mens faktiske forskjeller gir grunnlag for ulik behandling av barnehager, enten de er private eller kommunale.»
NHO Geneo er langt fra enig:
«Formålsbestemmelsen er etter sin ordlyd uforpliktende, og gir verken uttrykk for et likebehandlingsprinsipp eller en rettighet, skriver organsisasjonen i sitt høringssvar - der de advarer mot å endre lovparagrafen så den vektlegger flere formål.
«Hensynet «effektiv ressursbruk» kan f.eks. etter sin ordlyd alltid vektes mot likebehandling, og slik gi hjemmel til forskjellsbehandling.»
Tidligere saker om høringen
-
– Vi ble ganske sjokkerte da vi så forslaget
De siste tre årene har Samvirkebarnehagene fått totalt 4,2 millioner for lite i tilskudd til å dekke pensjonskostnadene sine. Regjeringen har foreslått en ny ordning, men verken daglig leder Mette Bakken eller Sp-politiker Kjerstin Wøyen Funderud tror den er løsningen.
-
Lagde fremtidens regler med dagens budsjett
En barnehage som er underfinansiert med cirka to millioner for pensjon, vil med forslaget Kunnskapsdepartementet har sendt på høring kunne få i cirka én million i kostnadsdekning.
-
Berører en hel sektor: – Kjempeviktig å få landet dette nå
Samtalene som nå foregår på Stortinget, er av enorm betydning for sektoren, og må føre fram til et akseptabelt resultat, så andre viktige utfordringer kan tas fatt på. Det er budskapet fra organisasjoner på ulike hold i Barnehage-Norge, kort tid før «deadline».
-
– Vi kan ikke se at barnets beste er vurdert i høringen
Utdanningsdirektoratet er bekymret for kompleksiteten og uklarheten i bestemmelsene som er foreslått.
-
Kommuner ber regjeringen lytte til partene
To pensjonsmodeller var på høring. En rekke kommuner ber nå om at det jobbes videre med en tredje.
-
Ga ett av over 750 høringssvar
Knapp frist, julestri og ferieavvikling til tross: Mer enn 500 barnehager prioriterte å gi uttalelser til Kunnskapsdepartementets høring av forslag til endringer i barnehageloven.
-
KD etter høringsfrist-kritikk: – Håper så mange som mulig vil uttale seg
«En skinnprosess i advenskalenderen», skrev NHO Innlandet. I Bergen var bystyret nærmest samstemt om sin kritiske merknad. Nå svarer departementet om hvorfor det ble som det ble.
-
Støtter ikke departementets likebehandlings-grep: – River vekk grunnlaget
Det ble et alternativt forslag som vant fram da Bergen bystyre behandlet sitt høringssvar om endringer i barnehageloven tirsdag. I Stord har kommunen måttet gi opp å si sin mening.
