– Dette er ikke et valgløfte. Dette er et forlik som Stortinget, ansatte, tillitsvalgte og private barnehager stolte på

Stortingsrepresentant Monica Molvær (H):

– Regjeringen har nok en gang sviktet og ikke levert på barnehageforliket de selv tok initiativ til. Stortinget har flere ganger måttet fatte flertallsvedtak for å be regjeringen følge opp sitt eget forlik. Likevel kommer det ingenting i revidert nasjonalbudsjett og det har alvorlige konsekvenser. Hvordan kan statsråden forsvare at regjeringen både bryter med barnehageforliket og lar være å følge opp gjentatte vedtak fra Stortinget?

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap):

– Jeg er glad for at et flertall på Stortinget klarte å samle seg om et forlik om endringene i barnehageloven. Det nye regelverket legger grunnlaget for at vi kan fortsette innsatsen med å styrke kvaliteten i norske barnehager. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager. Med den nye hovedregelen for pensjon som skal gjelde fra 2027 vil pensjonstilskuddet beregnes ut fra barnehagens egne lønnsutgifter og pensjonsvilkår. Det gir sterkere insentiver til å tilby bedre pensjonsvilkår til de ansatte. Gjennom barnehageforliket før sommeren i fjor ga Stortinget oss flere føringer for arbeidet med den nye forskriften om tilskudd til private barnehager. Det fulgte for eksempel av forliket at søknadsordningen for pensjonstilskudd skal dekke dokumenterte utgifter, og at ordningen skal ha et rimelig tak. Første januar i år ble det innført en ny søknadsordning for pensjon, og jeg mener at søknadsordningen balanserer de ulike føringene i forliket på en god måte. Og jeg er ikke enig med representanten i at dette representerer brudd på forliket. Langt flere barnehager enn tidligere får ekstra pensjonstilskudd med den nye søknadsordningen, og mange får mer i pensjonstilskudd i 2026 enn i 2025. Vi har også innført en særregel for barnehager med pensjonsforpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon. Det var viktig å få på plass et barnehageforlik for å skape gode og forutsigbare rammer for barnehagesektoren. En del av forliket var å sikre et mer treffsikkert system for pensjonstilskudd. Jeg mener den nye søknadsordningen i kombinasjon med særregelen for pensjonstilskudd og den nye hovedregelen som skal gjelde 2027 vil gi tilstrekkelig kompensasjon for sektorens pensjonsutgifter. Vedtakene som ble fattet i forbindelse med trontaledebatten og debatten 5. mars ble gjort av et annet stortingsflertall enn det som var med på barnehageforliket, og er således ikke en del av forliket. De nye vedtakene skiller seg fra de som ble fattet i forliket fordi det ikke lenger henvises til rimelig tak, men til at taket skal settes til tilsvarende kommunale kostnader. Det vil gi merutgifter for kommunesektoren som må dekkes av staten. Jeg erkjenner samtidig at en ordning som treffer godt i gjennomsnitt, ikke nødvendigvis treffer behovet i alle barnehager. Det vil derfor være noen barnehager som, selv om de får dekket mye, ikke vil få dekket sine utgifter fullt ut hvert år. Vi har tidligere kommunisert at vi vil komme tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett, og det har vi gjort nå med å synliggjøre mulige alternativer til hvordan ordningen kan styrkes dersom Stortinget finner økonomisk handlingsrom, og ønsker å prioritere det.

Stortingsrepresentant Monica Molvær (H):

– Her var mange ord mens taksameteret går og intensjonen i forliket ikke blir innfridd. Hadde dette bare vært enda et løftebrudd fra Arbeiderpartiet, kunne det føyd seg i rekka av mange andre brutte løfter. Men dette er ikke et valgløfte. Dette er et forlik som Stortinget, ansatte, tillitsvalgte og private barnehager stolte på – for likeverdige pensjonskostnader. Ny AFP ble inngått, fordi alle stolte på at regjeringa skulle følge opp det den hadde lovet. Nå sitter barnehagene igjen med regninga alene. Over 600 millioner kroner i underfinansiering, samtidig som kostnadene allerede løper. En barnehage har sagt «den lille bufferen som holdt oss flytende, er borte». Og en annen har sagt «Vi er bare en vannlekkasje unna en konkurs». Hvor lenge mener statsråden at regjeringen kan sultefore barnehagene før konsekvensene blir uopprettelige?

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap):

– Det var viktig å få på plass et barnehageforlik for å skape gode og forutsigbare rammer for barnehagesektoren. En del av forliket var å få på plass et mer treffsikkert system for pensjonstilskudd, og det får vi nå. Jeg mener at forliket er fulgt opp fra regjeringens side også på dette området. Søknadsordningen skulle balansere ulike hensyn og skulle både ha et rimelig tak, og dekke dokumenterte pensjonskostnader. Men både vedtaket som ble fattet i forbindelse med trontaledebatten og vedtaket som ble fattet i Stortinget i forbindelse med debatten 5. mars ble gjort av et annet stortingsflertall enn det som var en del av barnehageforliket. Og disse anmodningsvedtakene er ikke en del av forliket. Vedtakene som fattet av det nye stortingsflertallet inneholder ikke tilsvarende formuleringer som i forliket, og vil innebære merutgifter for kommunesektoren, og dermed staten. Regjeringen mener at den nye søknadsordningen i kombinasjon med den nye hovedregelen og særregelen for pensjonstilskudd vil gi tilstrekkelig kompensasjon for sektorens pensjonsutgifter. Samtidig så er det ikke gitt at den treffer alle behov i barnehagen, og vi er opptatt av å ha et godt samarbeid med Stortinget i så måte.

Stortingsrepresentant Monica Molvær (H):

– Det vises til et annet flertall, men flertallet i Stortinget, det spiller ingen rolle hvem som står bak. Det er intensjonen i det som er det aller viktigste, og her må vi følge opp. Og de tallene som blir lagt fram av regjeringen har heller ikke rot i virkeligheten. Det er mye høyere enn det barnehagesektoren selv sier er det reelle behovet. Man tåkelegger alvoret mens private barnehager over hele landet kjemper for å overleve. Og ansatte i de private barnehagene gjør akkurat den samme jobben for barna våre som de ansatte i kommunale barnehager gjør. Dette handler faktisk om likeverdighet. Og likevel så lar regjeringen barnehagene stå igjen alene når konsekvensene og kostnadene for pensjon kommer. Arbeiderpartiet snakker varmt om trygghet og arbeidstakernes rettigheter. Men når regningen kommer, er det de ansatte, barn og familier som må bære konsekvensene når regjeringen svikter. Hvor mange barnehager er Arbeiderpartiet villig til å ofre før statsråden skal ta konsekvensene av regjeringens sin egen politikk?

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap):

– Vi er åpne på at en ordning som treffer godt som den nye er i gjennomsnitt, ikke nødvendigvis treffer behovet i alle barnehager. Og vi er opptatt av et godt samarbeid med Stortinget. Og i vårt forslag til revidert nasjonalbudsjett har vi synliggjort mulige alternativer til hvordan ordningen kan styrkes, dersom Stortinget ønsker å bevilge mer midler til ordningen. Så vil jeg også si at det er flere årsaker til at barnehager har gått med underskudd de siste årene. Det er en trend med færre barnehager i Norge generelt, fordi kravene til kvalitet er høyere, og fordi det har vært en nedgang i antall barn enkelte steder. Fra toppåret i 2008, med 6705 barnehager til 5114 barnehager i 2025. Så selv om nedgangen har vært noe høyere for private de siste årene, er sektoren fortsatt relativt jevnt fordelt mellom kommunale og private barnehager.