Nestleder i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen og administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.

– Svikter ansatte i private barnehager

Kraftige reaksjoner på regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Publisert Sist oppdatert

– Det er uholdbart at regjeringen ikke følger opp det som ligger i et historisk barnehageforlik der man var enige om å finansiere pensjon til ansatte i private barnehager, sier Utdanningsforbundets nestleder Ann Mari Milo Lorentzen i en pressemelding med tittelen: - Regjeringen svikter ansatte i private barnehager.

Gjennom det siste året har regjeringen flere ganger varslet at de vil komme tilbake til saken om søknadsordning for pensjonstilskudd til private barnehager i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Forbundet hadde derfor en forhåpning om at man nå skulle få på plass en ordning som likestiller hvordan pensjon i offentlige og private barnehager finansieres. Det kom ingen ekstra kroner til dette i forslaget som ble lagt frem tirsdag, noe Lorentzen reagerer på:

– Det som mangler nå kan undergrave hele barnehageforliket og fører til usikkerhet for alle som jobber i private barnehager. Det kunne vært unngått dersom regjeringen hadde fulgt opp det man hele tiden har sagt at skal komme, sier hun.

Utdanningsforbundet har sammen med Fagforbundet, Delta og PBL vært tydelig overfor regjeringen på at gjeldende ordning ikke er god nok, og Lorentzen frykter at mange private barnehager vil slite økonomisk.

PBL: – Motarbeider stortingsvedtak

Også administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, er svært skuffet over regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Her er det ingen lyspunkter for private barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom den ordinære tilskuddsordningen, mener han.

– Det er direkte skammelig at en Arbeiderparti-regjering aktivt motarbeider gjentatte stortingsvedtak som utelukkende handler om å sikre grunnlaget for likeverdige pensjonsvilkår for ansatte i hele barnehagesektoren, uttaler Schjelderup på organisasjonens nettsider.

Selv om Stortinget i mars ba regjeringen «raskt komme tilbake til Stortinget med en forbedret søknadsordning for private barnehager med høye pensjonsutgifter», er det altså ingen bevilgninger til dette i forslaget finansminister Jens Stoltenberg la frem i dag.

Regjeringen redegjør i stedet for gjeldende ordning, og kommer i tillegg med noen anslag over hva det vil koste å øke den øvre grensen i søknadsordningen fra dagens 13 prosent til 14 (55 mill.kr), 15 (81 mill. kr) eller 16 prosent (96 mill. kr).

– Holder Stortinget og private barnehager for narr

Det var Ap, Høyre, Venstre, KrF, Senterpartiet og Pasientfokus som ble enige om et nytt barnehageforlik om styring og finansiering av private barnehager.

– For oss har det vært viktigst å gå sammen med de ansattes organisasjoner og sikre likeverdige pensjonsvilkår for ansatte i private og kommunale barnehager, uttalte Arbeiderpartiets Elise Waagen da. Hun ledet forhandlingene på Stortinget.

Det siste halvannet året har regjeringen flere ganger fått kritikk, og blitt beskyldt, for å ikke ha fulgt opp dette.

– Etter at forliket var på plass, har regjeringen benyttet alle anledninger den har hatt, til å bryte med forliket. Slik holder regjeringen både Stortinget og private barnehager for narr, sier Schjelderup.

Ifølge PBLs beregninger gir tilskudds- og søknadsordningen, som regjeringen har innført, åtte av ti PBL-barnehager mindre til pensjon enn de tariffavtalte pensjonsordningene koster:

 – Derfor er det åpenbart at dette vil koste penger. Spørsmålet er hvem som skal betale? Det offentlige eller barna og de ansatte i de private barnehagene? Hvert år går fire av ti private barnehager med underskudd. Og når barnehagene i PBL fra i år i tillegg får økte kostnader til AFP, sier det seg selv at politikken til regjeringen vil gå på bekostning av noe, sier Schjelderup.

Han mener private barnehager bør fremstå som et forbilde for andre sektorer når det gjelder ordnede og likeverdige lønns- og pensjonsvilkår for ansatte, men frykter at grunnlaget for disse ordningene nå smuldrer opp.

– Det er ikke bare alvorlig for dem som blir rammet direkte, men det rammer også rekrutteringen til barnehageyrkene, uttaler Schjelderup på pbl.no.

NHO Geneo: – Sender regningen til barnehagene

Administrerende direktør i NHO Geneo, Karita Bekkemellem, reagerer på at det ikke kommer mer midler til barnehagesektoren i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Hun peker på at Stortinget flere ganger har vedtatt at private barnehager skal få dekket sine reelle pensjonsutgifter, noe hun mener regjeringen ikke har levert på:

– Regningen sendes til de minste barnehagene og til barnehager med eldre ansatte. Reelt sett sendes den til barna. Penger som skulle gått til kvalitet, går i stedet til å dekke en arbeidsgiverforpliktelse som sikrer ansatte i de private barnehagene likeverdige pensjonsbetingelser som ansatte i kommunale barnehager, uttaler Bekkemellem på organisasjonens nettsider.

– Stortingets bestilling er ikke fulgt opp. Regjeringens svar i RNB er en redegjørelse og en pedagogisk kostnadstabell – ingen forslag, ingen endring og ikke én ny krone. Dette er ikke godt nok, sier hun.

Karita Bekkemellem i NHO Geneo.

– Må gjøre mer

Utdanningsforbundet mener den beste måten å sikre gode pensjonsordninger for de som jobber i private barnehager, er at tilskuddet til pensjon henger tett sammen med hva barnehagene faktisk bruker på pensjon.

– Men da må også barnehagene få dekket sine faktiske pensjonskostnader. Her må regjeringen skjønne at man må gjøre mer, sier Ann Mari Milo Lorentzen.

Utdanningsforbundet opplyser i pressemeldingen at de vil følge opp saken videre, og at de setter sin lit til at Stortinget finner en løsning som ivaretar intensjonene i barnehageforliket.

– For Utdanningsforbundets medlemmer er en god og forutsigbar pensjonsordning helt avgjørende. Dagens finansiering av pensjon truer pensjonsordningen til ansatte i private barnehager og må endres, sier Lorentzen.

Også Delta kommenterer pensjon i på sine nettsider, etter RNB-framleggelsen.

– Vi hadde en klar forventning om at det skulle komme penger i revidert nasjonalbudsjett for å sikre private barnehager styrket finansiering for pensjonsutgifter. Delta er skuffet over at det ikke har kommet. Tilstrekkelig og forutsigbar dekning er nødvendig for at ansatte i private barnehager skal få pensjonsordninger på nivå med de kommunale, sier Delta-leder Trond Ellefsen.

Kunnskapsdepartementet svarer

Barnehage.no har bedt regjeringen svare på om sektoren, og flertallet bak stortingsvedtakene, har grunn til å kjenne seg dårlig behandlet.

Til det svarer statssekretær for kunnskapsministeren, Sindre Lysø, følgende per e-post:

– Med forslaget til revidert nasjonalbudsjett trygger regjeringen landet, fellesskapet og folks økonomi. Budsjettet bevarer det gode utgangspunktet Norge har i møte med en urolig verden. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager. Fra 1. januar innførte vi en ny ordning der private barnehager kan søke om ekstra pensjonstilskudd. Langt flere barnehager enn tidligere får ekstra pensjonstilskudd med den nye søknadsordningen, og mange private barnehager får mer i pensjonstilskudd i 2026 enn i 2025.

– Det var viktig å få på plass et barnehageforlik for å skape gode og forutsigbare rammer for barnehagesektoren. En del av forliket var å sikre et mer treffsikkert system for pensjonstilskudd. Det får vi med det nye regelverket som snart er fullt ut satt i verk. Både vedtaket som ble fattet i forbindelse med trontaledebatten, og vedtaket som Stortinget fattet i forbindelse med debatten 5. mars ble gjort av et annet stortingsflertall enn det som var med på å lage barnehageforliket, og det er ikke en del av forliket. Vedtakene som er fattet av FrP, H, V, KrF og Sp vil innebære en potensiell milliardregning og økt byråkrati for kommunesektoren.

Dette er søknadsordningen

Private barnehager som samlet over de tre siste årene har mer enn fem prosent høyere utgifter til pensjon enn det de får dekket gjennom pensjonspåslaget, har etter søknad krav på å få dekket utgiftene som overstiger fem prosent. Kommunens plikt til å dekke barnehagens pensjonsutgifter er oppad begrenset til 13 prosent av gjennomsnittlig pensjonsgivende lønn i barnehagen de tre siste årene.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

– Regjeringen mener at den nye søknadsordningen i kombinasjon med den nye hovedregelen og særregelen for pensjonstilskudd vil gi tilstrekkelig kompensasjon for sektorens pensjonsutgifter. Samtidig må vi være åpne på at en ordning som treffer godt i gjennomsnitt, ikke nødvendigvis treffer behovet i alle barnehager.

– Barnehageforliket ble inngått, Stortinget har gitt føringer, mer finansiering ble ikke tilført i høst. Kunnskapsministeren har kommunisert at ordningen er et budsjettspørsmål, som man ville komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett. Vurderte regjeringen å gjøre endringer i finansieringen av søknadsordningen i RNB?

- RNB er ikke et nytt budsjett, men en revisjon av budsjettet vi vedtok i fjor. Den urolige verdenssituasjonen og behovet for trygg økonomisk styring har gjort at regjeringen ikke har foreslått noen nye satsinger nå, men prioritert trygghet for folks økonomi. Vi har tidligere sagt at vi skulle komme tilbake til saken om søknadsordning for pensjonstilskudd til private barnehager i RNB, og har nå gjort det ved at vi har synliggjort mulige alternativer til hvordan ordningen kan styrkes dersom partiene på Stortinget finner handlingsrom og ønsker å bevilge mer midler til ordningen, svarer Lysø.



Powered by Labrador CMS