Kommunen gjør endringer: – Viser hvor viktig regelverket er

Basert på anslag fra kommuneadministrasjonen, er det nå vedtatt å bruke to millioner kroner fra kommunens disposisjonsfond til å sikre at barn under opplæringspliktig alder får spesialpedagogisk hjelp i tråd med sine vedtak i 2026.

For 2027, ligger estimatet på 8 millioner kroner, for å drive i tråd med loven og pålegget Statsforvalteren har gitt.

Disse kommer i tillegg til de 33 millionene Larvik bruker på sin forebyggende barnehagemodell, som ble innført for to år siden, og som fordeler spesialpedagogiske ressurser ut blant 37 ordinære barnehager i kommunen.

Gjenkjennelig tema

– Problemene som Statsforvalteren og Udir peker på, samsvarer med det barnehagene i Larvik har beskrevet. Etter vårt syn viser saken at modellen, slik den er utformet og praktisert, ikke i tilstrekkelig grad sikrer at barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp, faktisk får oppfylt rettighetene sine, sier advokatene Cathrine Berntsen og Hans-Are Nyheim hos PBL, som har bistått private barnehager i Larvik underveis.

De to poengterer at PBL er ikke motstander av forebyggende arbeid eller av modeller som legger større vekt på tidlig innsats. Slike satsinger kan være gode og hensiktsmessige, forutsatt at de følges opp med tilstrekkelige ressurser, kompetanse og kapasitet, sier de.

– Vi har forståelse for og respekt for kommunens intensjoner med modellen. Samtidig er utfordringene som barnehagene i Larvik beskriver, gjenkjennelige fra tilbakemeldinger PBL får fra medlemmer i andre kommuner som har innført tilsvarende satsinger uten tilstrekkelig finansiering. Behovet for spesialpedagogisk hjelp forsvinner ikke selv om kommunen styrker det forebyggende arbeidet. Det vil fortsatt være barn som har behov for individuelt tilrettelagt og spesialpedagogisk oppfølging.

– Egne grunnressurser

Når barnehagene ikke får tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre vedtak om spesialpedagogisk hjelp, må de i praksis forsøke å dekke behovet innenfor egne grunnressurser, påpeker Berntsen og Nyheim.

– De ansatte strekker seg langt for å ivareta barna, men dette kan føre til at hjelpen ikke gis med den kompetansen, kapasiteten eller det omfanget som er forutsatt. Samtidig kan det legge press på bemanningen og ressursene som skal ivareta det ordinære tilbudet til alle barna.

Over tid kan en slik situasjon også bidra til økt belastning på de ansatte og dermed økt risiko for sykefravær. Det kan være særlig krevende dersom sykefraværet rammer ansatte med særskilt kompetanse eller nøkkelroller i oppfølgingen av barn med behov for hjelp, forklarer de to.

– For PBL er derfor hovedpoenget at gode intensjoner og forebyggende modeller må følges av tilstrekkelige ressurser og kompetanse. Det avgjørende er at organiseringen faktisk gjør barnehagene i stand til å oppfylle de rettighetene barna har.

Tilsynsprosess

Et tilsyn fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark konkluderte i februar i år med at Larviks modell ikke sikret at barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp, fikk hjelp i tråd med sine vedtak. Kommunen ble pålagt retting.

Larvik klaget på Statsforvalterens vedtak, og klagen ble sendt videre til Utdanningsdirektoratet, som i juni konkluderte med å stadfeste kravet om gjennomføring av den spesialpedagogiske hjelpen i samsvar med vedtaket.

Statsforvalteren har gitt kommunen frist til 1. oktober i år med å legge fram sin plan for hvordan dette skal skje.

– Barns behov og rettigheter kan ikke settes på vent mens et tilsyn pågår. Barn som har behov for hjelp, er avhengig av at hjelpen gis når behovet oppstår – ikke først når en tilsynsprosess er avsluttet, kommenterer Nyheim om tiden som har gått.

– Et mangelfullt eller forsinket hjelpetilbud kan få konsekvenser for barnet over tid, også for overgangen til og oppfølgingen i skolen. Vår største bekymring er at det i perioden som er gått, kan være barn som ikke har fått hjelpen de trenger og har krav på, sier Berntsen.

– Svært kritikkverdig

De peker på at barnehagene i Larvik uttrykte bekymring for barna da den nye modellen ble iverksatt.

– Vi skulle gjerne ønsket at disse innspillene ble tatt på alvor tidligere i prosessen, allerede slik at det ikke hadde vært nødvendig å be om tilsyn, sier Berntsen.

– Så utelukker vi ikke at noen barnehager, hvor den flate ressurstildelingen har vært tilstrekkelig, har opplevd kvalitetsheving og god nytte for barna av å ha en spesialpedagog ansatt. Likevel, en sånn forskjellsbehandling av barn mener vi ikke er akseptabel. Vi må først og fremst sikre korrekt og nødvendig hjelp til de barna som trenger det.

Forsøk på dialog for å komme til en samarbeidsavtale som sikret de private barnehagene ressurser til å ivareta barn med vedtak om hjelp, har ikke ført fram, ifølge Nyheim. Han har tidligere vært kritisk til måten kommunen har opptrådt på i saken.

Les også: - Barnehagene føler seg villedet og lurt

– Behandlingen av barna og de private barnehagene har etter vårt syn vært svært kritikkverdig. Vi har i liten grad opplevd en tilsvarende mangel på dialog og respekt for fagkompetansen som finnes i barnehagene, sier Nyheim nå.

– Ønsker å nyansere

– Det er grunn til å forvente at kommunen lytter til de fagpersonene som arbeider tett på barna hver dag, og som har førstehåndskunnskap om hva som skal til for å ivareta deres behov. I stedet brøt kommunen kontakten allerede innledningsvis. Det har ikke vært rom for reell dialog senere. Samtidig har kommunen forventet at barnehagene påtar seg oppgaver og ansvar som ligger hos kommunen, på vilkår og rammer som ensidig har vært fastsatt av kommunen, fortsetter han.

Barnehage.no har forelagt kritikken for kommunalsjef for oppvekst i Larvik – og fått følgende skriftlige svar fra kommunen:

- Det er et overordnet mål for Larvik kommune at alle barn skal få den hjelpen og støtten de har behov for – uavhengig av om de går i kommunal eller privat barnehage, og vi ønsker å nyansere bildet som tegnes i denne saken. Vi har stor respekt for fagkompetansen og førstehåndskunnskapen de ansatte i barnehagene sitter med, og det er beklagelig at dialogen og prosessen har blitt opplevd som mangelfull fra de private barnehagenes side.

Registrert nedgang

Fra kommunens side poengteres det videre at de har registrert en nedgang i både antall henvisninger til PPT og antall barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp, og at dette må ses i sammenheng med den målrettede satsingen på forebyggende arbeid og tidlig innsats i barnets hverdagsmiljø.

- Ordningen er lagt opp slik at barnehager med få eller ingen barn med enkeltvedtak likevel beholder de tildelte ressursene til forebyggende arbeid. Våre oversikter viser at disse ressursene er jevnt fordelt mellom private og kommunale barnehager. Forebygging skal imidlertid aldri gå på bekostning av barn som har behov for og rett til individuelt vedtak.

Barnehagemyndigheten gjennomgår fortløpende alle individuelle planer for spesialpedagogisk hjelp og årsrapporter for barnehagen, og gjennomgangen av dette materialet gir grunnlag for å slå fast at det ytes god innsats for barna i hverdagen, skriver kommunen.

Enighet om videreføring

Under Larvik kommunestyres politiske behandling av saken onsdag, ble det raskt klart at det var tverrpolitisk enighet om å beholde den forebyggende modellen, men tilføre mer penger for å sikre oppfyllelse av vedtak om spesialpedagogisk hjelp.

Debatten sto om hvor i en anstrengt kommuneøkonomi midlene skulle hentes.

Til slutt ble det forslaget som Dorthe Kyvik Bårnes (KrF) la fram, som fikk flertall med støtte fra rødgrønn side.

Det medfører at man bruker to millioner fra kommunens disposisjonsfond i år, og avventer til kommunedirektøren har lagt fram sitt strategidokument med å spesifisere hvor de mener 8 millioner skal hentes fra neste år.

Bårnes var klar på at kommunedirektørens anbefaling om å avvikle Larviks forebyggende modell, ikke var noen farbar vei.

– Dit må vi ikke. Hjelpen skal gis i det ordinære barnehagetilbudet.

– Sleivete kommentar

– En god modell med gode resultater, fritar oss ikke fra å oppfylle det enkelte barns rettigheter, sa Emil Trondsen (H), og la til at han mener det er bra med bred enighet om å beholde modellen, selv om man er uenige om finansieringen.

Etter å ha fått kritikk for å ha omtalt den som en slags Temu-modell, medga Kari-Lise Rørvik (V) at det var sleivete sagt.

– Det var ikke for å si at vi lager en dårlig tjeneste. Men for meg er det viktig å lære av det vi har gjort. Vi har innført noe som er halvveis, det er poenget, sa Rørvik.

Fra Arbeiderpartiets Christian Lorentzen ble det pekt på at antall vedtak har gått ned etter omleggingen. Samtidig avviste han kritikk om de rødgrønne manglet inndekning.

– Dersom kommunestyret klarer å finne en løsning som både ivaretar lovkravene og samtidig beholder den spesialpedagogiske kompetansen tett på barnehagene, da gir vi barn bedre forutsetninger for å lykkes senere i livet, sa partikollega Ina Holtsdalen (Ap).

– Vil prioritere

Sebastian Saltrø Ytrevik (Frp) ga uttrykk for frustrasjon med Statsforvalteren, og at han mener staten gir kommunen for lite handlingsrom.

– Vår viktigste oppgave som folkevalgte er å prioritere, sa Ytrevik og gjorde det klart at de, som Høyre, vil se på skolestruktur for inndekning.

– Dersom vedtaket fra Bårnes vedtas, vil kommunedirektøren ha som utgangspunkt at da må vi kutte tilsvarende innenfor barnehage og oppvekstsektoren, sa kommunalsjef for oppvekst, Rikke Hellum, da hun ble bedt om å klargjøre for politikerne.

Samtidig poengterte hun at summen på 8 millioner kroner årlig, er et estimat – og at omfang av spesialpedagogiske vedtak varierer.

– Vi i Høyre vil prioritere tidlig innsats. For oss er det svært viktig å styrke det spesialpedagogiske tilbudet både i private og kommunale barnehager. For når barn får riktig hjelp på et tidlig tidspunkt, slik Holtsdalen sa, så er det forebyggende, og det vil kunne redusere behovet for mer omfattende og ressurskrevende tiltak senere i oppveksten, sa ordfører Birgitte Gulla Løken (H).

Glad for utfallet

– Vi er glade for at Larvik kommune nå må gjøre endringer. Etter vårt syn er utfallet riktig og saken illustrerer betydningen av et regelverk som sikrer barn med behov for spesialpedagogisk hjelp en tydelig, lovfestet rett til slik hjelp, sier Berntsen og Nyheim.

– Denne retten forutsetter gode nok rutiner, systemer og saksbehandling til å sikre at barna faktisk får den hjelpen de har krav på. Samtidig er det viktig at det fins ordninger for å føre tilsyn med praksisen og korrigere lovbrudd. Statsforvalteren og Utdanningsdirektoratet har gjennom sine tilsyns- og påleggsmyndigheter en viktig rolle i å sikre at regelverket etterleves.

Om framtidsutsiktene, sier de:

– Vi håper selvsagt at kommunens opprinnelige intensjoner med ny modell vil realisere seg og bidra til et styrket tilbud til barn, også barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Og så mener vi saken kan gi verdifulle erfaringer for veien videre. Vi håper at kommunen ser viktigheten av et tett samarbeid med barnehagene i kommunens videre endringsprosesser. Vi forventer at kommunen gjenopptar dialog med private barnehager om en samarbeidsavtale.

– Ser positivt på tilsynet

Avslutningsvis i e-posten barnehage.no har fått fra kommunen, står dette:

– Behovet for økte rammer til barnehagesektoren har vært høyt prioritert hos oss. Allerede i mai 2025 informerte vi politikerne om behovet for mer ressurser for å møte sammensatte behov i barnegruppene.

– Årsaken til at den formaliserte samarbeidsavtalen med de private barnehagene ikke ble ferdigstilt tidligere, var at vi bevisst valgte å avvente Statsforvalterens tilsyn. Vi ønsket at avtalen skulle forankres i Statsforvalterens føringer og vurderinger, slik at vi får et avklart og forutsigbart rammeverk for det videre samarbeidet.

– Vi ser utelukkende positivt på tilsynet som en anledning til en grundig gjennomgang av saksfeltet, og en mulighet til å lære, kvalitetssikre og rette opp praksis der det er behov for det. Nå som både tilsynet og de folkevalgte i Larvik har konkludert i saken, ser vi frem til å invitere de private barnehagene til dialog for å lande avtalen sammen.