– Vi innførte en slags Temu-variant av Færder-modellen
Det var budskapet fra Kari Lise Rørvik (V) da saken om spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder nådde formannskapet i Larvik.
Publisert
Bakgrunnen er at Statsforvalteren har pålagt kommunen å rette opp sin praksis, noe Utdanningsdirektoratet har stadfestet etter å ha behandlet en klage fra kommunen.
Antall henvisninger til PPT har stupt fra 80 til 26, og vedtakstimene for spesialpedagogikk i Larvik-barnehagene er nesten halvert. Likevel har kommunen utvilsomt brutt loven, skriver Østlands-posten i sin omtale av saken.
For å rydde opp, har kommunedirektøren anbefalt å avvikle hele den nye og forebyggende barnehagemodellen (inspirert av Færder kommune), melder avisa.
– Vi driver ulovlig
Da Hovedutvalg for oppvekst og kvalifisering i Larvik hadde saken til behandling 2. september, ble det imidlertid klart at et bredt flertall blant politikerne ikke ønsket å avvikle modellen.
I stedet ble det vedtatt å følge opp vedtak fra Statsforvalteren og Utdanningsdirektoratet gjennom videreføring av dagens modell.
– Dette går ut på å rette opp det som statsforvalteren har pålagt oss å gjøre. Så her er det ikke grunn til å diskutere om det er lovpålagte oppgaver eller ikke. Vi driver ulovlig, sånn som det er sett, sa Gunnar Eliassen (SV), som var den første som ba om ordet i saken da den nådde formannskapet sist uke.
Han ønsket avklaring av merkostnaden ved å drive innenfor loven.
Kari Lise Rørvik (V) fulgte opp:
– Når vi valgte å innføre Færder-modellen, som vi ikke innførte … vi innførte, som en partikollega av meg sa, en slags Temu-variant av den modellen … så ender vi opp med å gjøre ulovligheter, ifølge statsforvalteren.
Hun fulgte opp med at intensjonen var god. Men stilte spørsmålet:
– Hvordan kan vi nå sikre at vi ikke gjør det på nytt?
Anslag: 8 millioner mer
Et anslag fra barnehagemyndigheten i Larvik kommune, tilsier behov for en økt årlig ramme på 8 millioner kroner for å sikre spesialpedagogisk hjelp i tråd med loven, dersom dagens modell videreføres.
Beregningen er gjort med tall fra perioden fra vår 2025 til og med vår 2026.
Leder for barnehagemyndigheten, Mona Aalvik, presiserte overfor formannskapet at 8 millioner ikke er et eksakt tall:
– Det henger sammen med antall vedtak, og antall vedtakstimer til enhver tid. Kommunen må dekke vedtakstimene, uavhengig av om vi har satt en ramme.
Kommunedirektør Marit Kobro opplyste at det er et visst tidspress knyttet til saken, fordi kommunen må svare Statsforvalteren om planen sin innen 1. oktober.
Ikke på Færders ressursnivå
I sammendraget som følger saken til kommunestyret denne uken, begrunnes anbefalingen om å avvikle modellen slik:
«Kommunedirektøren vurderer at kommunen ikke kan sikre forebyggende arbeid i barnehagene ut fra de strenge kravene i vedtaket fra Statsforvalteren. Det anbefales derfor å gå tilbake til ordningen hvor barnets behov dekkes time for time gjennom enkeltvedtak. Dette sikrer at barnehagene får tildelt ressurser spesifikt knyttet til de vedtakene som foreligger for barna i den enkelte barnehage, og at kommunen dermed er i samsvar med barnehagelovens krav.»
Modellen som Hovedutvalg for oppvekst og kvalifisering vedtok 30.08.2023 – og som 14.05.2025 ble vedtatt videreført av kommunestyret – innebærer at hver barnehage kan ansette en spesialpedagogisk ressurs som kommer i tillegg til grunnbemanningen. I alt 27 årsverk spesialpedagog/støttepedagog fordelt på kommunale og private barnehager. I tillegg estimerte kommunen 11 årsverk assistenter som skulle benyttes til å dekke spesialpedagogiske behov ut over den tildelte rammen til hver enkelt barnehage.
Det er 37 ordinære barnehager i Larvik, ifølge barnehagefakta.no.
Skulle kommunen øke ressursene til et nivå tilsvarende det Færder har etablert for sine barnehager, ville dette samlet kreve en økt bevilgning på om lag 23 millioner, ifølge saksframstillingen.
Forsvarer ikke dagens modell
Der opplyses også at PBL, som representerer 16 av kommunens 20 private barnehager, tidligere har uttrykt sterk bekymring i forbindelse med kommunens omlegging.
«Kommunens system fremstår som en effektiviseringsstrategi, snarere enn en modell for å sikre barns rettigheter etter lov og vedtak», heter det i et brev PBL ved advokatene Cathrine Berntsen og Hans-Are Nyheim sendte til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark i oktober 2025.
OFPB, Organisasjon for private barnehager i Larvik, gjør i en e-post datert 31. august i år det klart at de støtter fullt ut at de konstaterte lovbruddene må rettes. Samtidig ber OFPB om at politikerne får belyst to forhold før avgjørelsen tas:
faktisk merkostnad ved å videreføre dagens grunnmodell og samtidig oppfylle alle enkeltvedtak fullt ut.
hvilke faglige, økonomiske og arbeidsrettslige konsekvenser det får å fjerne den faste spesialpedagogiske/støttepedagogiske ressursen.
«OFPB forsvarer ikke dagens modell slik den har vært praktisert. De private barnehagene har selv omtalt den som en slags «First Price-modell» av Færder-modellen, nettopp fordi den ikke ble dimensjonert med tilstrekkelige ressurser», skriver Bente Seierstad på vegne av OFPB.
Les også: Færdermodellen forklart: Slik jobber de i barnehagene
