Barneombudet: – Kan ikke tenke meg en bedre vei inn i boklivet

Barneombudet har tidligere løftet frem barnehagen som en viktig arena for tidlig leselyst, og at lesing er en vei inn i så mye bra og så mye viktig for et godt liv.

Under besøket i Espira Snurrefjellet torsdag, fikk Mina Gerhardsen se hvordan bøker, lek og språk har en naturlig plass i barnehagehverdagen.

– Enda mer sentral

Hun mener barnehagens rolle blir særlig viktig når barn har ulike utgangspunkt hjemme.

– Det blir enda viktigere der barna kommer fra ulike hjem. Noen har bøker hjemme, andre har ikke det. Da blir barnehagen enda mer sentral i å gi barn muligheter til å oppdage bøker, sier Gerhardsen.

Administrerende direktør i Espira, Marit Lambrechts, mener nettopp dette er en viktig begrunnelse for Espiras satsing på språk og Spirebibliotek.

– Vi vet hvor viktig de første årene er for barns språkutvikling. Derfor er språk et viktig satsingsområde i Espira, og derfor har vi også satset på Spirebibliotek, og har nå egne bibliotek i 80 av våre 107 barnehager. Barnehagen har en unik mulighet til å gi alle barn tilgang til bøker og gode språkopplevelser, uavhengig av hvilke muligheter de har hjemme. Skal vi lykkes med å gi barn et godt utgangspunkt for videre læring, må vi starte tidlig, sier Lambrechts.

Lesegleden starter tidlig

Espira Snurrefjellet jobber systematisk og helhetlig med språk, språkutvikling og leseglede, forteller styrer Monica Bijmolen:

53 av 83 barn har et annet morsmål enn norsk, og flere kommer fra familier som bruker to eller tre språk. Barnehagen støtter barnas språkutvikling gjennom boklesing i kombinasjon med alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). De ansatte bruker tegn, bilder og konkreter for å støtte språket, samtidig som lek og samtaler står sentralt.

På rundtur i barnehagen fikk Gerhardsen se hvordan dette fungerer i praksis, blant annet gjennom ulike lesesituasjoner med barna.

Det gjorde inntrykk.

– Det er utrolig inspirerende å gå fra rom til rom her og se så mye leseglede, barn som henter seg bøker og voksne som byr på et fang og engasjert lesing. Jeg kan ikke tenke meg en bedre vei inn i boklivet, sier hun.

Hun mener arbeidet gir barna et godt utgangspunkt før skolestart.

– Den jobben man gjør her, gir barna som skal videre til skolen en kjempestart, ved at de har fått så mye leseglede gjennom årene i barnehagen.

Når boka blir til lek

Noe av det Gerhardsen særlig merket seg, var at bøkene ikke bare brukes i selve lesestunden, men blir utgangspunkt for lek og andre aktiviteter.

– Det er så mye av aktiviteten som er koblet til bøker. Mange av prosjektene handler om å koble boka og leken etterpå. Da får barna felles referanser og et felles utgangspunkt for lek, men også for leseglede, sier hun.

Det kjenner fagpedagog Janne Winjor igjen fra barnehagehverdagen.

Når barna kommer med et eget engasjement for noe de har lest, kan interessen utvikle seg videre og ta nye retninger, peker hun på. Hun trekker frem hvordan en bok blant annet har ledet videre til arbeid med hav, verdensdeler, kart og fotball-VM.

– Barna leder prosessen fra en bok til hav, verdensdeler og kart og videre til fotball-VM. En bok kan dermed lede til større prosjekter, sier Winjor.

Barnehagen tilpasser gjerne bøkene til temaene barna jobber med. Under et fugleprosjekt brukte for eksempel barna fuglebøker ute ved fuglestasjonene for å undersøke hvilke fugler de så og kjennetegnene deres.

Populært bibliotektilbud blant både barn og foreldre

Bøkene blir også med hjem. Espira har altså etablert Spirebibliotek i nærmere 80 av sine 107 barnehager, der barn og foreldre kan låne bøker.

For Mahamad Bashir, som har barn i Espira Snurrefjellet, har tilbudet blitt en viktig del av familiens hverdag.

– Vi bruker Spirebiblioteket veldig aktivt. Den yngste har leseglede gjennom at det er koselig å lese, mens den eldste gjør boklesingen til noe praktisk. Han kan først lese om flagg, og så perle flagg, forteller Bashir.

Familien leser for barna hver kveld.

– Det påvirker språket. De blir sterkere i språk og får et mer komplekst språk. De lærer for eksempel om flagg, verdensdeler og kontinenter.

For familien har barnehagebiblioteket også gjort veien til bøkene kortere.

– For oss har biblioteket i barnehagen gitt en helt ny nærhet til biblioteket. Vi opplever at barna ikke bare er opptatt av biblioteket i barnehagen, men også av andre bibliotek i nærheten. Det er supert å ha barnehagebibliotek i en stressende hverdag, sier Bashir.

Gerhardsen trekker også frem samarbeidet med foreldrene som noe hun merket seg under besøket.

– Det jeg også ser, er hvordan man jobber med foreldre, med egne foreldremøter om lesing og at foreldrene kan ta med seg bøker hjem fra barnehagen. Det er fint å se hvordan man har løst det her.

Vil ha en nasjonal satsing på barnehagebibliotek

Espira har i sitt innspill til Lesekommisjonen tatt til orde for en nasjonal satsing på barnehagebibliotek, på linje med satsingen på skolebibliotek.

Fagdirektør Pia Dedichen Paulsrud mener tilgang til bøker der barna faktisk befinner seg, er avgjørende.

– Skal flere barn utvikle leseglede og gode lesevaner, må bøker være lett tilgjengelige der barna er hver dag. Derfor mener vi at det trengs en nasjonal satsing på barnehagebibliotek, på linje med satsingen på skolebibliotek, sier Paulsrud.

Hun mener barnehagebibliotek har flere funksjoner enn kun å gjøre bøker tilgjengelige.

– Barnehagebibliotek er et konkret og virkningsfullt tiltak som både gir barn tilgang til litteratur, styrker de ansattes arbeid med lesing og bidrar til et tettere samarbeid mellom hjem og barnehage om lesing.

Gerhardsen peker på mye av det samme.

– Å få bøker tilgjengelig for barn og foreldre er en nøkkel. Noen steder er det gode bibliotek som er tilgjengelige, andre steder er det ikke det.

Hun viser blant annet til en bokhylle i garderoben eller enkle utlånsløsninger som måter å gjøre det lettere for familier å ta med bøker hjem.

– Barnehagen kan legge til rette for at det kan bli lesing hjemme også. Det handler om å få opp mengden bøker barn eksponeres for, for å få ordforrådet og lesegleden på plass.

Mener at grunnlaget må bygges før skolen

I samtalene på Snurrefjellet ble også utviklingen i norske 15-åringers leseferdigheter og lave leselyst diskutert, i lys av de siste PISA-resultatene.

LES OGSÅ:

– Barnehagen er den viktigste arenaen for tidlig leselyst

Gerhardsen mener situasjonen understreker behovet for å starte tidlig.

– Det er alvorlige funn. Når så mange faktisk ikke kan lese på en måte som gjør at man kan ta til seg informasjon, har vi en veldig kritisk situasjon som vi er nødt til å gjøre mer med.

For Barneombudet handler tidlig innsats om tiden før barna begynner på skolen.

– Fra Barneombudets side har vi vært veldig klare på at det å bygge grunnlaget for lesing må skje før skolen. Vi ønsker at barnehagen og helsestasjonen skal få en rolle.

Bekymringen har blitt sterkere etter PISA-resultatene, sier Gerhardsen.

– Her er det veldig viktig å investere tidlig for å få løst den situasjonen vi er i, avslutter hun.