Tester nytt verktøy for å utforske yngre barns perspektiver på trivsel

Sammen med en arbeidsgruppe bestående av pedagoger fra hovedsakelig småbarnsavdelinger, har Espiras fagavdeling utviklet en prototype på et nytt verktøy som skal støtte barnehageansatte i arbeidet med å forstå barns trivsel i barnehagen.

– Målet med verktøyet er ikke å måle grad av trivsel eller gi fasitsvar. Ambisjonen er å hjelpe ansatte til å komme nærmere barnas egne perspektiver og skape et bedre grunnlag for refleksjon, dialog og profesjonelt vurderingsarbeid, sier fag- og kvalitetsdirektør Pia Paulsrud.

Verktøyet er særlig utviklet for å vurdere trivselen til barn som har begrensede forutsetninger for å uttrykke egne erfaringer og opplevelser gjennom tradisjonelle barnesamtaler, opplyser hun:

– Man kombinerer observasjon av barnets hverdagsliv med samtaler støttet av fotografier av barn, ansatte og miljøer som er kjente for barnet.

Komplekst fenomen

Bakgrunnen for at Espira har satt i gang dette utviklingsarbeidet er både nyere forskning og erfaringer fra praksisfeltet.

Trivsel er et komplekst fenomen som ikke nødvendigvis kan betraktes utenfra, påpeker Paulsrud, som selv skriver doktorgrad om vurdering av barns trivsel i barnehagen.

– Trivsel assosieres ofte med glede og positive følelser, men barn som trives skal også kunne uttrykke frustrasjon, sinne, usikkerhet og andre følelser i barnehagen. Trivsel handler om å føle seg trygg, om å ha gode relasjoner og om å oppleve seg som betydningsfull i barnefellesskapet, sier hun.

Samtidig peker forskning på at ansatte kan overvurdere barns trivsel dersom vurderingene i stor grad bygger på voksnes observasjoner alene.

– Utdanningsdirektoratet er nå i gang med en utprøving av kvalitetsverktøyene Trivselsmonitor fra DMMH og Espira BLIKK, som utforsker ulike kunnskapskilder til kvalitet i barnehagen. Arbeidet reiser også et viktig spørsmål: Hvordan kan vi ivareta perspektivene til yngre barn og barn som av ulike grunner har begrensede muligheter til å delta i tradisjonelle barnesamtaler?

– Det nye verktøyet Espira utvikler kan ses som et supplement til Trivselsmonitor og Espira BLIKK ved at man søker å få frem perspektivene til de yngste barnehagebarna og andre barn som kan ha utfordringer med å uttrykke seg språklig, sier Paulsrud.

Todelt

Prototypen som foreløpig ikke har fått noe navn, består av to deler:

– Den første delen er en observasjonsdel der ansatte søker å forstå barnas trivsel gjennom observasjoner i hverdagen. Vurderingene knyttes til forskningsbaserte kjennetegn på trivsel, blant annet om barnet viser et mangfold av følelser, er i samspill med andre barn, har gode relasjoner til ansatte, søker å være en del av fellesskapet, utforsker miljøet rundt seg og virker trygt i barnehagen.

– Flere ansatte kan gjerne observere det samme barnet i ulike situasjoner, og observasjonene brukes deretter som utgangspunkt for refleksjon og faglige samtaler i personalgruppa. På bakgrunn av disse refleksjonene gjør barnehagelæreren en helhetlig vurdering av barnets trivsel, forteller Paulsrud.

I del to gjennomføres barnesamtalen av en barnehagelærer som kjenner barnet godt. Samtalen støttes av fotografier som skal gjøre det lettere for barnet å uttrykke egne perspektiver, opplyser hun.

Barnet inviteres blant annet til å fortelle hvem det er gøy å leke med, hvor i det pedagogiske miljøet det liker eller ikke liker å være, og hvilke ansatte det gjerne vil være sammen med.

– Målet er å skape en samtalesituasjon som tar utgangspunkt i barnets egne uttrykksformer og perspektiver.

Justerte underveis

Karianne Eriksen jobber på småbarnsavdeling i Espira Århaug i Karmøy kommune, og er en av pedagogene som har deltatt i utviklingen av prototypen.

– Det var spennende å være med i arbeidsgruppa, og veldig givende å få bruke fagkunnskapen sin i utviklingen av et verktøy som tar utgangspunkt i de yngste barna og barn som ikke har så mye verbalt språk, sier hun.

Totalt har 5  pedagoger fra 5 Espira-barnehager bidratt med erfaringer, utprøvinger og faglige refleksjoner knyttet til både observasjonsdelen og barnesamtalene. De har blant annet kommet med innspill til utvikling og justering av observasjonskjennetegn, formulering av spørsmål og bidratt med praktiske løsninger som er gjennomførbare i en travel hverdag.

– Vi har testet ut i barnehagene våre, tatt erfaringene med tilbake til arbeidsgruppa og justert litt underveis, forteller Eriksen.

Hadde mye å fortelle

– Hvilke erfaringer gjorde du deg under utprøvingen?

– Det som har gjort størst inntrykk er hvor mye barna faktisk har å fortelle når vi gir dem muligheten. Vi vet at de yngste kommuniserer med mer enn ord – for eksempel gjennom kroppsspråk, mimikk og handlinger – og det var gøy å se hva ett bilde kunne sette i gang.

– Dette er en viktig påminnelse om at vi ikke må undervurdere hvor mye de yngste barna har å formidle selv om de kanskje ikke alltid kan sette ord på det, sier pedagogen.

Det ble mange fine samtaler, opplyser Eriksen.

– Et barn på halvannet år pekte for eksempel på et bilde av badet, brettet opp ermene på genseren sin og klasket hendene i bordet. I observasjonene vi hadde gjort tidligere, så vi at en av favorittlekene til dette barnet var å plaske i vasken når vi vasket hendene. Vi fikk altså bekreftet at det var sammenheng mellom det barnet formidlet og det vi hadde observert.

En samtale med et litt eldre barn – som ikke brukte så mange ord til vanlig – gjorde særlig sterkt inntrykk, forteller pedagogen:

– Barnet pekte på bildet av en brannbil vi har på uteområdet vårt, og holdt nærmest et helt foredrag om denne. Jeg og min kollega som var i samme rom ble nesten satt ut, for han pratet så mye om brannbilen, og gikk for å hente en bamse vi har brukt i lek og reddet ned fra et tre. Bare ved å se på det bildet, kom det så mye ut. Det var veldig fint å se.

På barnets premisser

Det er viktig at samtalene gjennomføres på barnets premisser, påpeker Eriksen.

– Det skal være en situasjon som barnet føler seg trygg og komfortabel i. Samtalene ble gjennomført på ulike måter, blant annet mens vi satt på gulvet og lekte. Da kunne jeg flette bildene og spørsmålene inn i leken, forteller hun.

– Gjennomføringen kommer veldig an på barna og hvilke situasjoner som fungerer for dem. Det handler også om å møte dem til riktig tid på dagen, kanskje ikke rett før hviletid for eksempel. Og hvis barnet føler seg ferdig med samtalen, så er det bare å avslutte. Da kan man heller ta opp tråden igjen senere.

En-til-en

Eriksen opplever at særlig barnesamtalene har bidratt til at de har fått nye blikk på de yngste barnas trivsel.

– Det er et litt tidkrevende forarbeid. Man skal ta bilder, printe dem ut og så videre. I tillegg tar det en del tid å gjennomføre selve samtalen, men jeg mener det er riktig å prioritere dette fordi det er viktig for barns medvirkning.

– Det oppleves også veldig verdifullt å kunne ha slike en-til-en-samtaler, og gi barnet erfaringen med at nå er jeg her kun for deg og har fullt fokus på deg. Det er en god følelse, sier pedagogen.

Neste fase

Våren 2027 skal det nye verktøyet testes ut i 17 Espira-barnehager på Sørlandet og i Trøndelag.

– I pilotperioden skal barnehagene prøve ut prototypen i kombinasjon med samtaleverktøyet Trivselsmonitor, og systematisk samle erfaringer underveis. Planen er at alle Espira-barnehager skal få mulighet til å bruke verktøyet etter hvert, men bruk av verktøyet skal være frivillig, forteller Pia Paulsrud.

– Espira har gjennom flere år utviklet, pilotert, justert og videreutviklet kvalitetsverktøy i tett samarbeid med praksisfeltet. Vi mener dette er en viktig bakgrunn for at tidligere verktøy, som Espira BLIKK, har fått god oppslutning blant de ansatte.

Paulsrud understreker avslutningsvis at ingen metode fullstendig kan fange opp hvordan et barn opplever hverdagen sin.

– Verktøyet er derfor utviklet som et støtte- og refleksjonsverktøy, snarere enn et måleverktøy. Hensikten er å bidra med flere perspektiver og et bredere refleksjonsgrunnlag når barns trivsel skal vurderes, samt å gjøre vurdering av trivsel til en felles oppgave for hele personalgruppa.