Tingretten har konkludert om personalkostnader

Alle krav til grunnbemanning, både bemannings- og pedagognorm, ble overholdt. Ansatte hadde tarifflønn.

Likevel har Utdanningsdirektoratets økonomiske tilsyn konkludert med at barnehagen har brukt for lite på personalkostnader pandemiåret 2020, sett opp mot snittet av personalkostnader i Kristiansand kommunes barnehager to år i forveien.

Barnehagen klaget, men også Kunnskapsdepartementets vurdering var at påleggene barnehagen har fått om retting og tilbakebetaling av 125.442 kroner, var riktig.

– Kostnader, ikke kvalitet

Det var utgangspunktet for tvistesaken i Oslo tingrett, der hovedforhandling ble holdt over to dager i månedsskiftet august/september.

Fra saksøkers side ble det argumentert for at andre forhold og årsaker til differanse i personalkostnadsnivå er relevant for vurderingen av om avviket er vesentlig.

Som lønns- og arbeidsvilkårene i barnehagen, bemanning og pedagogtetthet, fravær av innsparingstiltak, pandemiens innvirkning på driften og sykefravær.

Staten argumenterte for at det kun er kostnadene som skal sammenlignes i vurderingen sett opp mot barnehagelovens vilkår,  mens andre forhold spiller inn i reaksjonsfastsettelsen.

– Det er kostnadene som skal sammenlignes og ikke kvaliteten på tilbudet, årsakene til kostnadsforskjeller eller lignende, sa advokat Nora Mageli fra Regjeringsadvokaten i retten.

Staten frifinnes

I dommen gis staten medhold for sitt syn. Det heter blant annet at:

«Hensynet til forutberegnelighet og praktikabilitet trekker i retning av at det i vurderingen skal ses hen til den objektive differansen i personalkostnader, og ikke til subjektive forhold eller forklaringer på avviket.» 

«Retten har en viss forståelse for at det kan fremstå lite naturlig for Tveit eksempelvis å skulle ha ansatt flere under pandemien for slik å øke personalkostnadene. Dette er like fullt et forhold som ikke får betydning ved vesentlighetsvurderingen, og eventuelt heller må få betydning ved reaksjonsfastsettelsen, slik det også er gjort i denne saken.»

Som Kunnskapsdepartementet legger retten til grunn at avvik som overstiger verdien av ett årsverk, må ansees å være vesentlig. Retten har kommet til at Tveit hadde vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass i driftsåret 2020 enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager.

Domsslutningen er at staten v/Kunnskapsdepartementet frifinnes, og at Staten tilkjennes sakskostnader på 83 850 kroner.

– Sterkt uenige

Barnehage.no har bedt Læringsverkstedet om en kommentar til dommen, og mottatt følgende uttalelse.

– Vår jobb er å gi barna en trygg hverdag med dyktige ansatte, samtidig som vi bruker fellesskapets penger ansvarlig. Da må både kvaliteten på tilbudet og årsakene til kostnadsforskjeller tas i betraktning når driften vår blir vurdert.

– Vi er sterkt uenige i dommen, og vi mener at den bygger på klare feil i premissene, og at retten bruker loven feil. Personalkostnadene våre i pandemiåret 2020 sammenlignes med kommunale barnehagers personalkostnader i normalåret 2018. Etter vårt syn overser retten betydningen av nedstenging og restriksjoner på vikarbruk. I stedet blir en tabell publisert i 2024 brukt som fasit for hvor mye vi skulle ha brukt på personalkostnader fire år tidligere.

– Det finnes også kommunale barnehager med personalkostnader på samme nivå som vår barnehage. Kommunen kan utjevne kostnadsforskjeller mellom sine barnehager. Våre barnehager vurderes hver for seg opp mot kommunens gjennomsnitt, uten den samme muligheten. Det mener vi strider mot prinsippet om likebehandling.

Anker saken

– Retten legger også til grunn at private barnehager får like mye offentlig finansiering som kommunale barnehager. Det er feil. Private barnehager får mindre penger. Samtidig har en lang rekke av våre barnehager høyere kostnader enn kommunale barnehager, og det er grunnen til at mange av dem går med underskudd.

– Vi mener loven krever en konkret vurdering av kostnadsforskjellene, ikke bare en kontroll mot et tall i en tabell, derfor anker vi saken.

Advokat Einar Brunes fra PBL (Private barnehagers landsforbund) har representerert saksøker i retten.

– Vi mener det er klare feil i premissene for dommen. Vi er også sterkt uenige i rettsanvendelsen. Denne saken handler ikke om det som loven var ment å skulle ramme inn. Det er ikke påvist lav kvalitet, lav bemanning, lav pedagogtetthet eller dårlige lønns- og arbeidsvilkår i denne barnehagen. Snarere tvert imot, sier Brunes.

– Hvis lovgiver hadde ment at det utelukkende skal brukes et fastsatt kostnadstall i en tabell, ville lovgiver skrevet denne tabellen inn i lovverket i stedet for det skjønnsmessige begrepet «vesentlig lavere», alternativt gitt departementet forskriftskompetanse til å konkretisere hvor mye en privat barnehages skal måtte bruke til personalkostnader.

– Prinsipiell betydning

Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup sier saken er viktig for hele sektoren:

– Vi er uenige i tingrettens lovtolkning og mener saken reiser prinsipielle spørsmål om hvordan regelen om vesentlig lavere personalkostnader skal forstås, og som derfor bør prøves av lagmannsretten. Dette er en sak av stor prinsipiell betydning og således en viktig sak for hele sektoren.

– PBL mener tilsynsmyndighetene - og nå også Tingretten - i disse sakene utviser liten grad av forståelse for hvordan sektoren faktisk fungerer og hvordan personalkostnader helt naturlig kan variere, uten at det er grunn til reaksjoner. Når man for eksempel ikke tar hensyn til at alle barnehager var nedstengt i mer enn fem uker i 2020 og at koronarestriksjoner resten av året la klare begrensninger, blant annet på bruk av vikarer, og som naturlig medførte lavere personalkostnader, er det klart at konklusjonene blir feil.