I retten om personalkostnader
Læringsverkstedet Tveit Barnehage AS møtte staten ved Kunnskapsdepartementet i Oslo tingrett denne uka. Saken kan få betydning for langt flere.
Publisert
Barnehagen driftet godt i 2020, ble det poengtert i retten: Alle krav til grunnbemanning, både bemannings- og pedagognorm, ble overholdt. Ansatte hadde tarifflønn.
Likevel er det statens syn at Læringsverkstedet Tveit Barnehage AS hadde for lave personalkostnader dette året – og at påleggene barnehagen har fått om retting og tilbakebetaling av 125.442 kroner, er på sin plass.
– Det er kostnadene som skal sammenlignes og ikke kvaliteten på tilbudet, årsakene til kostnadsforskjeller eller lignende, sa advokat Nora Mageli fra Regjeringsadvokaten i retten mandag.
Hun representerer saksøkte part, staten ved Kunnskapsdepartementet.
– Prinsipiell sak
Advokat Einar Brunes fra PBL (Private barnehagers landsforbund) representerer saksøker.
– Denne saken er fra saksøkers side prinsipiell. Det gjelder hvordan staten praktiserer barnehageloven som alle private barnehager må forholde seg til, sa han i sitt innledningsforedrag.
– Saksøkers utgangspunkt er at normal barnehagedrift her er definert som et lovbrudd og sanksjoneres gjennom et tilbakebetalingskrav. Det er belastende for omdømmet. Tillit fra ansatte og foreldre er viktig for driften, noe som danner bakteppet for at saksøker fører saken for domstolen, fortsatte Brunes.
Det er Utdanningsdirektoratet som fører økonomisk tilsyn med private barnehager. Ifølge deres offentlige oversikt, er det åpnet mer enn 20 tilsyn med tema personalkostnader i årene 2022-2024.
I dette tilfellet er Udirs avgjørelse klaget inn for Kunnskapsdepartementet, som har opprettholdt den.
Tolker loven ulikt
Det retten bes ta stilling til i tvistesaken, der hovedforhandling ble ført for Oslo tingrett mandag og tirsdag denne uken, er tolkning og praktisering av følgende vilkår i barnehageloven:
«barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnader per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager»
Når formålet med bestemmelsen er å hindre urimelige innsparinger taler det for at bestemmelsen må rettes mot kvalifiserte avvik, ikke normale variasjoner i drift som skjer etter saklige og forsvarlige driftsvurderinger, mener Brunes.
I retten påpekte han at barnehagen var stengt i om lag fem uker i 2020 som følge av pandemien. Det resulterte i lavere vikar- og personalutgifter, og redusert arbeidsgiveravgift. Brunes oppsummerte at dette ikke er sammenlignbart med kommunens utgifter i 2018.
(Da tilskuddssatsene for 2020 er basert på regnskap to år før tilskuddsåret er det kommunens personalkostnader fra 2018 som er lagt til grunn for Udirs beregning).
Ansiennitet og pademi
Staten er ikke uenig i at ulik ansiennitet og forhold knyttet til pandemien kan være med på å forklare hvorfor barnehagen har hatt lavere personalkostnader. Men anser at disse forholdene ikke er relevante i vurderingen av om avviket er vesentlig.
– Kjernen i denne saken er enkel. Barnehagen har fått tilskudd beregnet ut fra hva kommunen bruker på personalkostnader i kommunale barnehager. Likevel har barnehagen brukt mindre på personalkostander enn tilskuddet la til rette for. Uenigheten mellom partene synes først og fremst å knytte seg til om årsakene til avviket skal vektlegges i vesentlighetsvurderingen. Er årsakene relevante for spørsmålet om avviket skal anses som vesentlig? Statens syn er at det er det ikke, sa Mageli.
Samtidig pekte hun på at Udir i sin reaksjon tar høyde for årsaker som ansiennitet og pandemi. Man er enig i at slike forhold kan forklare deler av avviket, og derfor holdes de utenfor - det anses uforholdsmessig å kreve disse tilbake.
Under prosedyren sa Mageli at årsaker til avviket ikke er irrelevante i lovens totale system, men at de er plassert et annet sted; i reaksjonsfastsettelse.
– Et avvik vil nesten alltid ha en forklaring, men en regel som skulle åpne for at myndighetene må se hen til årsaksforhold vil skape grunnlag for uforutsigbarhet for barnehagene.
Bemanning over snittet
– Denne saken gjelder ikke dårlig barnehagedrift. Det er ikke påvist lavere bemanning, kvalitet, eller lønns- og arbeidsforhold. Tvert imot viser bevisførselen at barnehagen oppfylte alle lovkrav, hadde bedre bemanning enn kommunens gjennomsnitt og bedre bemanning enn 25 av kommunens barnehager ved inngangen til 2020 og enn 10 ved utgangen av året 2020. Bevisførselen viser at barnehagen var lojal til nasjonale føringer om barnehagedrift under pandemien. Det er heller ikke påvist noen konkrete sparetiltak i driftsåret 2020, sa advokat Brunes i sin prosedyre.
Barnehagen driftet som andre barnehager, både kommunale og private gjennom 2020, påpekte han.
– Likevel konkluderer KD med lovbrudd. Ja, det er et avvik, men saksøker mener at det ikke er av en sånn størrelse at det ligger utenfor Kristiansand kommunes naturlige variasjoner i kostnadsnivå som ikke svekker driften.
– Realiteten i saken er at normal og forsvarlig barnehagedrift er gjort til og sanksjonert som et lovbrudd.
Statens syn
– Det sentrale spørsmålet er om barnehagen har hatt vesentlig lavere personalkostnader per heltidsplass enn tilsvarende kommunale barnehager, altså barnehager i Kristiansand kommune. Det er det retten skal ta stilling til. Statens syn er at ja, det har man hatt. Det foreligger brudd på barnehageloven, noe som gir grunnlag for å treffe vedtak om tilbakebetaling, sier Mageli til barnehage.no etter dag to i retten.
Staten mener oppfyllelse av pedagog- og bemanningsnormene ikke nødvendigvis er nok for å oppfylle kravet om at private barnehager ikke kan ha vesentlig lavere personalkostnader enn kommunale barnehager.
– Bemannings- og pedagognormen stiller minimumskrav til bemanning i barnehagen, men det påvirker ikke spørsmålet om man har brutt dagjeldende barnehagelov § 14 a første ledd bokstav c, som handler om bruk av personalkostnader. Det er et annet krav enn de krav som stilles til bemanning i barnehagen, sier Mageli.
Saksøkers syn
Etter dag to i retten oppsummerer Brunes saksøkers syn slik overfor barnehage.no:
– Vårt utgangspunkt er at lovgiverne gir en regel for å hindre urimelige innsparinger, og den regelen er vi helt enig i, i utgangspunktet. Så er utfordringen at vi har flere tilfeller – ikke bare denne saken, men også andre saker – hvor staten opererer med en helt annen inngang til denne lovregelen, hvor bakgrunn og årsaker er uten betydning. Altså dette med urimelige innsparinger er ikke tematikk i det hele tatt. Det er kun et spørsmål om avvik etter en tabell de selv har laget. Det blir veldig vanskelig for denne aktøren og andre aktører å forholde seg til, når man må drifte med det kostnadsbildet og inntekstbildet som er i sektoren i dag. Hvor en tredjedel av barnehagene går med underskudd, og vi har en regel som ikke tar høyde for noen faktiske forhold, det er kun en vurdering av et kostnadsavvik og en lovforståelse som ifølge saksøker går på tvers av klare standpunkter til lovgiver i forarbeidet og andre rettskilder.
Tabellen han refererer til, er å finne i Udirs veiledning om personalkostnader. Den var ikke tilgjengelig i 2020, og kom ifølge Brunes første gang i 2024.
– Det er en lovforståelse man ikke kan akseptere. Man må kunne ha kvalitet i driften, man må kunne ha bedre kvalitet enn kommunen, uten å bli møtt med økonomiske sanksjoner basert på en tabell de har laget.
