– En enorm mengde merarbeid

Avisoverskrifter fra Finnmark, Trøndelag og Østfold de siste par ukene, vitner om prosessene som nå er på gang i mer enn 200 norske kommuner.

Nytt regelverk for finansiering av private barnehager pålegger alle kommuner med private barnehager å lage hver sine forskrifter for fastsettelse av grunntilskudd.

Ulike forutsetninger

For arbeidet med å utarbeide, sende på høring, behandle innspill, fastsette og kunngjøre lokal forskrift om satser for 2027, har Kunnskapsdepartementet satt frist 30. november.

Blant kommunene framstår forutsetningene for dette arbeidet nokså ulike, viser en enkel spørring Barnehage.no har gjort.

Mens avdelingsdirektør Tone Lindløv Sand i Oslo kommune opplyser at lovendringer og høringsprosesser er en naturlig del av barnehagemyndighetens forvaltningsarbeid, og derfor ikke vurderes å ha nevneverdig konsekvens for barnehagemyndighetens administrative kapasitet, er opplevelsen i Stavanger en annen.

– De nye nasjonale reglene innebærer noe større, administrativ ressursinnsats og da særlig knyttet til pensjonstilskuddet og behandlingen av høringssvarene, skriver avdelingssjef for barnehagemyndigheten i Stavanger kommune, Kjersti Lothe Dahl i en e-post.

Her gikk høringsfristen ut torsdag, og fordi systematisk gjennomgang av mottatte høringssvar fortsatt gjenstår, kan ikke Dahl si noe tydelig om hva tilbakemeldingene går på og om det er aktuelt å gjøre endringer før forskrift fastsettes.

Økt saksmengde

I et foreløpig svarbrev til barnehager som har søkt tilskudd for høye pensjonsutgifter, skriver Vestre Toten kommune at det ikke har vært mulig å ferdigbehandle søknaden enda.

«I tillegg til behandling av søknader om ekstra pensjonsutgifter arbeides det parallelt med forberedelser til innføringen av et nytt regelverk for finansiering av private barnehager. Dette arbeidet er omfattende og ressurskrevende, og har medført økt saksmengde for barnehagemyndigheten».

I Grimstad kommune vurderes den administrative byrden som stor for de årsverkene tjenesteleder for barnehage, Maria Odberg, har tilgjengelig.

– Det er deilig for de kommunene som ikke har, eller har én privat barnehage for eksempel. Men vi har 18 nå da, sa Odberg til barnehage.no nylig.

Surnadal kommune har én privat barnehage, og oppvekstfaglig rådgiver Kenneth Bergstad forventer derfor ikke veldig mange innspill i høringen, som har frist 1. september. Om prosessen med forskriften sier han:

– Det er en ny måte å gjøre det på. Jeg har ikke gjort meg så mange tanker om det, men tror det er greit med felles føringer som er gjennomgått, løftet og diskutert på forhånd.

– Det er klart, å utarbeide forskrift genererer en del jobb, men PBL og KS har gjort det lettere å navigere, fortsetter Bergstad, og legger til at kommunen også har dialog med den private barnehagen, både i forkant av høringsperioden og før den er over.

– Frakoblet virkeligheten

De to nevnte organisasjonene har utarbeidet en oppdatert veileder og ny beregningsmal som støtter kommunene i å gjennomføre korrekte, etterprøvbare og veldokumenterte beregninger etter det nye regelverket.

PBL er imidlertid kritisk til at tidligere enkeltvedtak erstattes med lokale forskrifter. Ikke minst fordi det innebærer at barnehagene fratas muligheten til å klage på satsen fra grunntilskuddet fra kommunen.

PBL poengterer at dette heller ikke er noe sektoren har ønsket seg.

– Regjeringen hadde spørsmålet om lokale finansieringsregler ute på høring vinteren 2024-2025, men forslaget møtte massiv motstand – også fra kommunene. Det regjeringen oppnår er å svekke rettssikkerheten til private barnehager og dessuten påføre både kommunene, barnehagene og organisasjonene en enorm mengde administrativt merarbeid – uten at det vil føre til bedre tjenestetilbud. Det er helt meningsløst, og det vitner om at departementet er totalt frakoblet virkeligheten ute i kommunene og barnehagene, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup i en artikkel på interesse- og arbeidsgiverorganisasjonens nettsider.

Les også: Får støtte fra 1 av 10 kommuner

Omfattende arbeid

PBL har siden i sommer hatt en stor jobb med å bistå medlemsbarnehagene med å gjennomgå både jussen og selve satsgrunnlaget for de foreslåtte forskriftene. 

– Dette er et svært omfattende arbeid ettersom vi har medlemsbarnehager i 208 kommuner der ingen forskrifter blir helt like, påpeker Schjelderup.

I mange år har organisasjonen bistått barnehager med å kontrollere at tilskudd er i tråd med regelverket, og årlig fører dette samlet til korrigeringer i hundremillionersklassen.

Nå konsentreres dette om de typisk seks uker lange høringsperiodene i hver kommune.

På spørsmål om hvordan PBL opplever dialogen med kommunene rundt det nye regelverket, og hvilket inntrykk man har av kommunenes håndtering, lyder svaret:

– Vi har et profesjonelt og godt samarbeid med de fleste kommunene, uten at det nødvendigvis betyr at vi er enige om alle forhold rundt beregninger og tilskudd. Det er fortsatt tidlig i prosessen, men foreløpig ser det vel ut til at det er like mange feil og mangler ved kommunenes beregninger som tidligere. Som kjent avdekker PBL årlig feil i beregningene i om lag halvparten av kommunene og tilskuddskontrollene resulterer årlig i etterbetalinger på mer enn 100 millioner kroner.

Ekstern konsulenthjelp

– PBL har medlemmer i 208 kommuner og er for tiden i kontakt med mange av dem i forbindelse med høringene i kommunene. Vår opplevelse er at mange kommuner også opplever det nye regimet som ressurskrevende. Senest i dag fikk vi tilbakemelding fra en kommune som ser seg nødt til å engasjere et eksternt konsulentselskap for å få gjort dette arbeidet, får barnehage.no også opplyst.

– Hva kan sies om satsene som nå er sendt på høring?

– Det varierer som vanlig svært mye fra kommune til kommune, både når det gjelder nivå på satsene og utvikling fra 2026 til 2027. I tillegg finner vi fortsatt mange feil som vi forutsetter at kommunene retter opp i. Alternativt vil vi – i samarbeid med medlemmene i de ulike kommunene – måtte vurdere lokalpolitiske aksjoner og også rettslige prosesser for å sikre PBL-barnehagene de tilskuddene som de etter regelverket har krav på, nå som regjeringen har fjernet muligheten for å klage til Statsforvalteren.

KD: – Vanlig praksis

Barnehage.no har gjennom Kunnskapsdepartementets pressetjeneste bedt om svar på hvilken vurdering som er gjort av økonomiske og administrative konsekvenser ved kravet om at kommunene årlig skal forskriftsfeste grunntilskudd til private barnehager.

– I det nye regelverket, som er vedtatt, er det fortsatt kommunene som skal beregne tilskudd basert på nasjonale regler. Kommunen skal fortsatt beregne kommunale satser ut fra sine regnskapstall, og hva hver enkelt barnehage skal få i tilskudd ut fra dette. De skal derfor i all hovedsak gjøre det samme som i dag. Forskjellen er at selve satsen skal gis som forskrift og ikke som et enkeltvedtak, i tråd med det som er vanlig praksis i offentlig forvaltning, svarer departementet i en e-post.

Til spørsmål knyttet til kritikken om merarbeid, skriver KD også:

– At satsen gis som forskrift vil erstatte enkeltvedtaket om sats. Kommunen skal i saksbehandlingen følge de ordinære reglene for saksbehandling i forskriften for forvaltningsloven. Det er et regelverk kommunene er godt kjent med. Å følge dette regelverket vil etter Kunnskapsdepartementets syn ikke gi mer administrativt arbeid for verken barnehagene eller kommunene enn det regelverket for enkeltvedtak, med tilhørende prosesser, gjør.  Fremover vil private barnehager få bedre muligheter til å komme med sine synspunkter på hvordan grunntilskuddssatsen skal beregnes, og hvilke forhold som eventuelt skal gi grunnlag for ekstra grunntilskudd, ved at satsen høres før den settes. Ved at alle kan bli hørt før kommunen fastsetter satsen vil også kommunen få et bedre grunnlag for å avveie ulike hensyn.