– Man vet jo ikke på forhånd hva ungene er opptatt av

– Vi ønsker at barna skal oppholde seg mest mulig i naturlig terreng, sier barnehageeier og bonde Ole-Morten Svenkerud.

Tidligere i sommer hadde han over 190 barnehageansatte på besøk i forbindelse med den årlige konferansen til Nettverk for natur- og gårdsbarnehager (NNG). Gjestene fikk en omvisning på området til barnehagen, og fikk høre om hva de ansatte vektlegger i arbeidet med barna.

Versjon 3.0

Flekkenga holder til på gårdseiendommen Imerslund Østre i Hamar kommune – en gård på totalt 800 mål fordelt på jorder og skog. Uteområdet barn og ansatte har å boltre seg på er dermed stort, og det er særlig mulighetene i skogen og i gårdsmiljøet som gjør dem unike, mener Svenkerud.

Ved bekken på nedsiden av barnehagen som i dag har plass til 105 barn fordelt på seks avdelinger, har de opparbeidet seg et aktivitetsområde kalt «bekkeparken» som gir varierte muligheter for lek med vann og utforsking av smådyr.

– Vi åpnet dette området med brask og bram for ti år siden. Dagens versjon av bekkeparken er en 3.0-versjon, for området har gått med i flom to ganger, forteller barnehageeieren.

Han mener alt arbeidet likevel er verdt det på grunn av opplevelsene det gir barna.

– Det er veldig fint å ha et sånt bevegelsesmekka like utenfor gjerdet, ikke minst for de yngste barna som bruker litt tid på å forflytte seg, sier Svenkerud.

Kupert terreng

I Flekkenga natur- og gårdsbarnehage tilbringes mesteparten av tiden ute.

Vandrer man litt rundt i skogen ved siden av barnehagen finner man flere naturlekeplasser, klatretrær og teltplasser der barn og ansatte kan varme seg i løpet av dagen.

– Da jeg selv gikk i barnehagen var vi mye inne, og jeg følte ikke at jeg fikk utfoldet meg til det fulle hverken fysisk, sosialt, motorisk eller når det kom til å oppsøke risiko. Derfor var det viktig for meg å ha en uteprofil da jeg bestemte meg for å bygge barnehage, forteller Svenkerud.

– Min jobb er først og fremst å tilrettelegge slik at det er lett for de ansatte å jobbe med barna i uteområdet og i kupert terreng hele året. Jeg mener det er det beste for barna, for jeg tror det er da de utvikler seg best, blir kreative og robuste, legger han til.

Bidrar i stell av dyr og andre gjøremål

Også «husmannspedagogikken» står sentralt hos natur- og gårdsbarnehagen. Barna tas med på praktiske gjøremål som matlaging, vedhogst, hagearbeid, rydding, vask og ikke minst stell av gårdens griser, kaniner og høner.

– Jeg er ikke oppvokst på gården selv, men var mye på besøk hos farmor og farfar i ferier og helger. Da tok farfar meg med rundt for å fikse store og små ting, forteller Svenkerud.

– Det er veldig fint å kunne gå sammen med en voksen, ha et forbilde som kan vise hvordan ting skal gjøres og som samtidig gir deg ros for hva du får til, men også for å si ja til å bidra når du blir spurt.

Hverdagslige gjøremål som å sette på plass matvarer, luke i bed og dyrestell, gir også muligheter for ekstra kvalitetstid med enkeltbarn og smågrupper, påpeker han.

– Vi forsøker å ta med barna på alle oppgaver som naturlig må gjøres. Nylig kjøpte jeg for eksempel inn masse tørkepapirruller. Da fikk en jente som ønsket å være litt inne bli med på å stable 50 ruller inn i et skap. På den måten fikk hun utfoldet seg motorisk ved å stable, hun fikk ros for å hjelpe til og hun fikk et ekstra avbrekk med meg hvor vi fikk snakket sammen én-til-én, forteller Svenkerud.

– Når jeg har handlet pleier jeg å sette fra meg ting inne i gangen. Så går ungene «100» turer til og fra kjøkkenet med leverposteibokser, ost og andre matvarer. De synes det er veldig stas. Det er alltid mange som flokker seg rundt når noe skal bæres eller flyttes på, det gjelder også de aller yngste barna.

Å se det store i de små tinge

Siden januar 2023 har Flekkenga hatt status som universitetsbarnehage. Det innebærer at de bidrar til utvikling av studietilbudet på barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Innlandet (INN) og åpner for hospitering, forskningsprosjekter og annen type samarbeid.

Hvert år tar de også imot barnehagelærerstudenter i praksis. Disse får blant annet ta med seg barna ut på tur i små grupper.

Noe av det Svenkerud – som selv er utdannet lærer – er aller mest opptatt av, er å se mulighetene naturen og miljøet rundt oss byr på. «Å se det store i det små» er en viktig rettesnor for det pedagogiske arbeidet i Flekkenga.

– Man vet jo ikke på forhånd hva ungene er opptatt av og vil henge seg opp i, derfor er det så viktig å kunne se det store i det små. Ligge på magen i mosen og bare føle, kjenne og pusle med de små tingene. Det kan være like verdifullt som å klatre i et høyt tre. Det er viktig at vi voksne har den allsidigheten og «smartnessen» som gjør at vi klarer å gjøre mye ut av «lite», sier barnehageeieren.

Befaringskompetanse

I skogen utenfor barnehagen henger det fargerike tøystrimler i trærne flere steder. Disse skal oppfordre studenter som er på besøk til å stoppe opp og reflektere over hvilke muligheter for lek og utforskning akkurat disse områdene åpner for.

– Dette er en øvelse vi har gjort for å utvikle studentenes befaringskompetanse. Altså at man klarer å se potensial over alt hvor man går, istedenfor å bare trave fra A til B når man er på tur.

Da 190 ansatte fra andre natur- og gårdsbarnehager gjestet Flekkenga i anledning NNG-konferansen, ble også disse oppfordret til å legge inn refleksjonsstopp ved de markerte punktene.

– Vi ønsket å presentere denne øvelsen for konferansedeltakerne, som en idé, fordi vi tror mye av nøkkelen til å være en god barnehageansatt ligger i det å kunne analysere omgivelsene sine og utnytte potensialet som ligger der, forteller Svenkerud.

– Et av foredragene under årets konferanse hadde også fokus på nettopp dette med å se området og hvilke utviklingsmuligheter som finnes i det samme habitatet. Hvordan kan vi dra det videre, for eksempel når det kommer til lek, motorikk, undring og nysgjerrighet, og det å skape kjennskap til planter og dyr som er i området?

Utvikler verktøy basert på TV-serie

Flekkenga natur- og gårdsbarnehage ble etablert i 2008. Under omvisningen fikk gjestene blant annet høre, og se, at barnehagen er fordelt på to adresser.

I barnehagens hovedhus finner vi tre småbarnsavdelinger. I tillegg holder en av storbarnsavdelingene til i Flekkengstua; en koselig tømmerstue ved siden av hovedhuset.

På gården – på andre siden av jordet – finner vi «Badstua» og «Høyloftet» som er tilholdssted for de eldste barna og andre avdelinger når de har gårdsdager.

Tilbake i 2019 ble TV2-serien «Barnehageliv» filmet i Hamar-barnehagen. Gjennom 24 korte episoder fulgte man femåringene blant annet på kanotur mens de lærte om dyrelivet, i eplehagen der de plukket epler og laget juice, når de lekte i snøen og mens de utforsket livet i og ved bekken.

På NNG-konferansen ble de oppmøtte invitert inn i barnehagens gymsal, hvor en av episodene ble vist på storskjerm.

– Da vi sa ja til å være med på serien, var det under premisset av at det ikke skulle være noen regi. Kamerafolkene måtte være diskré og henge seg på avdelingens aktiviteter, forteller Svenkerud.

I 2020 fikk Barnehageliv internasjonal anerkjennelse med en andreplass under Prix Jeunesse, verdens største festival for barne-TV.

Nå er ønsket å gjøre noe mer ut av de mange episodene som er filmet i barnehagen. En egen nettside med blant annet refleksjonsoppgaver knyttet til serien er under utvikling.

– Serien var ment som barne-TV, med barn og foreldre som målgruppe, men tanken er nå å også gjøre dette til et verktøy som kan være til inspirasjon for ansatte som jobber i barnehage, og ikke minst for elever og studenter på ulike nivåer, opplyser barnehageeieren.

– De 24 episodene representerer på en måte hverdagen vår, som nok ikke er så ulik hverdagen i mange andre barnehager. Og jeg tror denne dokumentasjonen kan brukes til mye.

– Kan gå i dybden på ulike temaer

Svenkerud forteller at lærere på barne- og ungdomsarbeiderlinja på Storhamar videregående allerede har brukt serien i sin undervisning.

– De har vist enkelte episoder og spurt elevene «hva tenker dere når dere ser dette?», og så har elevene kunnet velge ulike problemstillinger eller temaer å jobbe videre med. Man kan få veldig mange fine refleksjoner knyttet til dette materialet, sier han, og legger til:

– På Universitet i Innlandet ønsker man nå å åpne for at sisteårsstudentene kan bruke episoder fra serien i bacheloroppgaven sin. Altså bruke det til å gå mer i dybden på faglige temaer, som voksenrollen, didaktiske planer, risikovurdering, hygiene, barns språkutvikling, samarbeidsevne, konfliktløsning eller andre temaer.

Inneværende barnehageår

Prosjektet med å utvikle en nettressurs basert på serien er initiert av barnehagen selv.

Det er satt ned en samarbeidsgruppe bestående av Svenkerud og styrer i Flekkenga, to representanter fra Universitetet i Innlandet og to pedagoger fra barne- og ungdomsarbeiderlinja på Storhamar videregående skole, opplyser barnehageeieren.

– I løpet av de siste årene har kunstig intelligens (KI) utviklet seg mye, så det vi holder på med nå er å bruke ressurser på universitet til å implementere KI opp mot de ulike episodene. Man kan for eksempel mate KI med en episode og få ut relevante refleksjonsoppgaver. KI kan også analysere en episode på bakgrunn av rammeplanen og fagområdene. Men det viktigste er å bruke materialet til egen refleksjon – altså til å reflektere over det man ser og opplever, og gå i dybden på ting man måtte plukke opp, sier han.

Målet er ha nettsiden klar i løpet av inneværende barnehageår, opplyser Svenkerud.