Samler 60 små barnehager i Oslo: – Det viser at det er et behov

– Jeg synes det er veldig fint at dette er et tilbud rettet mot små barnehager. For det kan være ekstra krevende å skulle drive med utviklingsarbeid eller sende folk på kurs når man har en liten personalgruppe, sier daglig leder i Tonsenhagen barnehage, Hanne Kristin Faye.

Hun er én av 141 barnehageansatte som denne uken deltok på nettverkssamling i OsloMet sine lokaler i Pilestredet om temaet: Hvor går grensen mellom allmennpedagogikk og spesialpedagogikk?

Felles for samtlige deltakere er at de jobber i en barnehage med mindre enn 50 barn.

– Vi har flere barn med særskilte behov enn tidligere, og ser derfor et stort behov for økt kompetanse når det gjelder spesialpedagogikk og hvor grensen går mellom spesial- og allmennpedagogikk, sier Faye som har med seg to av barnehagens tre pedagoger på samling.

– Den tredje pedagogen vår tar videreutdanning i spesialpedagogikk dette året, så nå får vi virkelig styrket oss på dette feltet, forteller hun.

Møteplass for faglig refleksjon

Det er PBL Oslo, Oslo kommune ved Byrådsavdeling for utdanning og OsloMet som nå har gått sammen om et kompetanseprosjekt for små private og kommunale barnehager i hovedstaden.

Bakgrunnen for prosjektet er at mindre barnehager ofte har andre forutsetninger for å drive med kompetanseutvikling enn større barnehager, forteller leder i PBL Oslo, Mona Rogne.

I rapporten Liten, men god: Om kompetansebehov i små barnehager i Oslo og Viken (2022) blir vanskelige søkeprosesser og at kompetanseutviklingen ofte synes å være rettet mot større barnehager trukket frem av flere som barrierer for å igangsette barnehagebasert kompetanseutvikling.

– Det kan altså være vanskeligere for disse barnehagene å delta i utviklingsarbeid. Vi i PBL Oslo har en del møter med byrådsavdelingen for utdanning og fant ut at barnehagene våre opplever lignende utfordringer på dette området. Slik kom ideen om et samarbeid.

– Vi ønsker å legge bedre til rette for at også de minste barnehagene får mulighet til å drive utviklingsarbeid – og undersøke hvordan barnehagene kan bruke hverandre som ressurser, sier Rogne som til daglig er enhetsleder i Urtehagen barnehager.

Prosjektet er finansiert gjennom midler fra tilskuddsordningen for kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og grunnskole som forvaltes av Statsforvalteren, opplyser hun.

– Målet er å skape møteplasser for faglig refleksjon, erfaringsdeling og samarbeid, med utgangspunkt i behovene barnehagene selv har meldt inn.

– Overveldende respons

I Oslo er det 580 ordinære private og kommunale barnehager og 233 av disse har under 50 barn, ifølge Rogne. I tillegg kommer familiebarnehagene.

– Vi har hatt et helt år med forarbeid, der vi blant annet har sendt ut en undersøkelse til barnehagene i målgruppa med spørsmål om hvilke temaer de synes er viktige å fokusere på. På bakgrunn av tilbakemeldingene valgte vi ut noen temaer og inviterte til et frokostmøte på rådhuset, slik at de som var interessert kunne få mer informasjon, forteller hun.

Etter møtet ble det åpnet for påmelding.

– Vi synes responsen har vært overveldende, sier Rogne.

Hele 60 barnehager var representert på første samling, som gikk av stabelen 15. september.

– Det viser at det er et behov for kompetanseutvikling; tilrettelagt kompetanseutvikling, sier Javaria Tanveer som er daglig leder i Mosaikk barnehage og styremedlem i PBL Oslo.

– Både behovet og ønsket er der. Men man må tilrettelegge for å gjøre det mulig, for eksempel ved at man får dekket utgifter til vikar mens ansatte er på kurs. Det kan være alfa omega for at små barnehager kan være med for bunnlinjen er ofte stram, legger Kristin Rønning, styrer i Damplassen barnehage og nestleder i PBL Oslo, til.

Tre hovedtemaer

Temaene som skal utforskes de neste to årene, og som altså er valgt ut basert på barnehagenes egne ønsker, er:

• Hvor går grensen mellom det allmennpedagogiske og det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagen?

• Hvordan utvikle inkluderende språkmiljøer?

• Hvordan skape inkluderende lekemiljø i barnehagen?

Samlingene vil bli ledet av tre fagpersoner ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet: førsteamanuensis Hanne Næss Hjetland, universitetslektor Johnny Hyunh og universitetslektor Monika Ewa Stapor.

Førstnevnte forteller at det er planlagt to samlinger per halvår. Og i høst rettes altså oppmerksomheten mot spesialpedagogikk.

– Flere undersøkelser har vist at det er behov for å snakke om hvor grensen går mellom spesialpedagogikk og allmennpedagogikk i barnehagen siden mange barnehagelærere opplever at det er en mer sammensatt barnegruppe med ulike behov nå enn tidligere. Mange av partnerskapene OsloMet har med ulike barnehager og kommuner handler om nettopp dette, forteller Hjetland.

– I en barnegruppe kan det være flere barn som har vansker, men også de andre barna vil ha ulike behov gjennom dagen. Vi skal ha fokus på hvordan vi tilrettelegger arbeidet ut fra alle disse behovene. Da trenger vi å snakke om barnehagenes eksisterende praksiser, og reflektere sammen om hvorvidt disse er hensiktsmessige ut fra barnegruppa man har: Hva velger man å satse på? Og er det behov for å endre på noe?

Holde på oppmerksomheten

Hjetland peker samtidig på at kompetanseutvikling ikke først og fremst skjer på samlinger:

– Det som har størst betydning er hva man gjør ute i barnehagene mellom samlingene. Hvordan man følger opp og leder endrings- og utviklingsprosesser i barnehagen gjennom å snakke sammen og reflektere rundt praksis, vurdere om det er noe nytt man kan prøve ut, og sørge for at endret praksis blir værende i barnehagen.

– Vi vet at det er mulig å få til en praksisendring på kort sikt, men så kommer det nye prosjekter og fokusområder som gjør at fokus flyttes over på noe annet. Da handler det om å holde på oppmerksomheten og følge opp den endrede praksisen, selv om man flytter fokuset, sier Hjetland.

Det er også lagt opp til at hun og kollegene kan følge opp noen deltakerbarnehager litt ekstra gjennom prosjektet.

– Vi har for eksempel mulighet til å delta på planleggingsmøter, avdelingsmøter og lignende, og veilede barnehagene litt tettere i deres utviklingsarbeid, forteller Hjetland.

Utveksle erfaringer

Daglig leder i Plutti Plott familiebarnehage, Siri Busk Myrheim, sier det er flere grunner til at hennes barnehage ble med i kompetanseprosjektet.

– Her får man noe veldig konkret å jobbe etter. Det er ikke bare et møte for å ha et møte og finne ut hva du skal gjøre på neste møte. Det er et godt og forskningsbasert innhold. Og jeg liker bredden i temaer man skal igjennom.

Hun synes også det er spennende å møte barnehageansatte fra andre bydeler og høre om hvordan de jobber med de ulike temaene.

– Det er mange fellestrekk mellom barnehagene, og så er det jo forskjellige utfordringer ut fra hvilken barnegruppe man har. Det er det som er så fint med dette; man får mulighet til å utvide kompetansen sin og samtidig snakke med ansatte i andre barnehager og utveksle erfaringer, sier Myrheim.

– Stadig flere

Leder Hanne Kristin Faye i Tonsenhagen barnehage er fornøyd med at spesialpedagogikk er første tema ut.

– Vi har en del møter med andre barnehager i bydelen vår, og de erfarer i likhet med oss at det blir stadig flere barn med særskilte behov – særlig er det en økning i autismediagnoser. Derfor er kompetanseheving på dette området veldig viktig, sier hun og legger til:

– Barna som trenger noe ekstra skal ha et godt tilbud, og så har du de andre barna som også skal ha sitt, så hvordan balanserer vi det? På samlingene får vi førstehåndsinformasjon og -kunnskap, tips til fagbøker vi kan lese, og vi er mange som kan diskutere samme problemstilling.

Hun er glad for at prosjektet inkluderer både private og kommunale barnehager.

– Det er veldig bra at kommunen, PBL Oslo og OsloMet jobber sammen om dette.

– Vi har jo mulighet til å søke om støtte til egne utviklingsarbeid, men det er ganske krevende og mye papirarbeid som skal til. Her trengte vi ikke å skrive noen søknad, bare melde oss på. Jeg er derfor veldig takknemlig for at noen har tatt jobben med å tilrettelegge for et slikt utviklingsarbeid, sier Faye som også setter stor pris på at barnehagen kan få dekket utgifter til vikar når ansatte er på samlinger.

– Styrker kvaliteten

Også byrådssekretær, André Almås Christiansen (H), er svært glad for at samarbeidet har kommet i stand.

– Alle barn i denne byen er like viktige for oss uavhengig av om de går i kommunale eller private barnehager. Vi har mye å lære av hverandre, og å skape slike nettverk og fellesskap gir en veldig god mulighet for utvikling.

Et tettere samarbeid mellom private og kommunale barnehager vil bidra til å styrke kvaliteten i hele sektoren, mener Christiansen.

– Vi ser at de private barnehagene har mye godt arbeid med kvalitetsutvikling som vi kan lære av, og så har vi både en størrelse og en kompetanse ute i kommunen som jeg tror mange av de private kan ha utbytte av. Dette kommer oss begge til gode, legger han til.

I sin tale til deltakerne på første samling takket byrådssekretæren alle de fremmøtte.

– Vi setter utrolig stor pris på at de tar tid av dagen sin for å møte hverandre og dele erfaringer og kompetanse. Med dette prosjektet har vi en kjempegod mulighet til å faktisk oppnå læring og til syvende og sist bedre kvalitet for barna.

Han rettet også en stor takk til alle dem som har sørget for at prosjektet ble en realitet; PBL Oslo, OsloMet og medarbeidere i byrådsavdelingen for utdanning.

– Å få tak i midler og skape slike samlinger krever mye arbeid og innsats. Her har det vært et veldig godt samarbeid som nå kommer barnehagene til gode, sier Christiansen.

– Dette brenner vi for

Mona Rogne forteller at samarbeidsgruppa har hatt jevnlige møter det siste året.

– Å jobbe med et slikt prosjekt har vært veldig lærerikt. Vi har blant annet lært masse av Oslo kommune og Solveig Helene Aksnes og Anne-Stine Bergsløkken i Byrådsavdeling for utdanning, som har holdt tak i søknaden til statsforvalter, sier hun.

PBL Oslo står som eier av og koordinator for prosjektet.

– Vi koordinerer kontakten mellom samarbeidspartnerne og deltakerne. I tillegg til at barnehagene våre er deltakere i prosjektet, er vi også med på alt fra å velge ut faglige temaer og svare på spørsmål, til å ha ansvar for påmelding og budsjett, forteller lederen for lokallaget.

Disse oppgavene kommer på toppen av deres daglige virke som ledere for hver sine barnehager.

– Dette er noe vi brenner for. Vi har lyst til å gjøre noe bra for barnehagene i Oslo, uavhengig av eierskapet, sier Rogne.

Hun og kollegene gleder seg allerede til barnehagene skal samles igjen i slutten av november.