Ny veileder skal hjelpe barnehager med å forebygge rasisme

Hvordan møter vi barn som opplever å bli ekskludert eller utsatt for rasistiske kommentarer? Og hva kan vi gjøre for å forhindre at det skjer igjen? Det er utgangspunktet for den nye veilederen som har fått navnet Jeg vil ikke leke med deg fordi du er ... Forebygging og håndtering av rasisme i barnehagen.

Veilederen er utarbeidet av Likestillingssenteret KUN og Redd Barna – med Minela Košuta som hovedforfatter. Den inneholder konkrete eksempler, refleksjoner og råd om hvordan ansatte kan forebygge, gjenkjenne og håndtere rasisme i barnehagen.

Målet er å gjøre personalet tryggere i møte med situasjoner som kan oppstå i hverdagen – og bidra til at alle barn opplever å bli sett, respektert og inkludert, opplyser Susanne Morales Ree og Kirill Gurvich, som er henholdsvis seniorrådgiver og rådgiver i KUN.

– Vi har ønsket å lage et hjelpemiddel som er lett å navigere i. Hvis man som barnehageansatt møter på en problemstilling knyttet til dette temaet, så kan man finne noen enkle «handlingsløyper» i veilederen – med råd om hvordan man kan håndtere situasjonen – og samtidig lære mer om hvordan man kan jobbe systematisk med forebyggende arbeid, sier Ree.

Veilederen er utviklet i samarbeid med barnehagelærere, opplyser kollega Kirill Gurvich.

– Det er jobbet mye med språk, formidling og visuell utforming for å gjøre informasjonen så tilgjengelig som mulig, sier han.

Representasjon og inkluderende språk

Barnehageloven og rammeplanen understreker at personalet skal gi barn like muligheter, fremme likestilling og motvirke diskriminering, fordommer, stereotypier og rasisme.

For at alle skal kunne forebygge og håndtere rasisme er det viktig å ha kunnskap om hva det er, hvordan det virker og hvilke hindringer som finnes for arbeidet, påpekes det i veilederen.

– Veilederen er ikke ment som undervisning om rasisme for barn, men som en kilde til inspirasjon for de ansatte: Hva kan man gjøre for at vår barnehage skal være et godt sted, både for de som er barn her og de som jobber her? sier Ree.

Noen vil kanskje steile ved at man snakker om rasisme i barnehagen, mens andre vil tenke på episoder de selv har opplevd eller vært vitne til, påpeker hun. For eksempel episoder der barn har sagt at de ikke vil leke med andre på grunn av hudfarge, der foreldre ikke vil snakke med enkelte pedagoger på grunn av deres kulturelle bakgrunn, eller der ansatte uttaler seg nedlatende om andre kulturer og religioner.

Den nye veilederen beskriver hvordan rasisme kan komme til uttrykk i barnehagen. Den gir også råd om hvordan man kan skape inkluderende miljø.

– Det fokuseres særlig på modellering – altså at ansatte fremstår som gode forbilder gjennom måten å være på – og på det å skape gode mangfoldsmiljø for barn, sier Ree.

– For barnehagen sin del handler det sistnevnte mye om å bruke et inkluderende språk og om representasjon, for eksempel når det gjelder hvilke bøker og leker man har tilgjengelig.

Åpenhet og nysgjerrighet

Et av kapitlene inneholder også eksempler på spørsmål og utsagn barn kan komme med, samt forslag til hvordan man kan svare på dem, opplyser Gurvich.

– Ett eksempel vi har tatt med, er når et barn sier «hvem er du din bruning?» til en forelder som kommer inn i barnehagen. Jeg har observert at det er mange voksne som blir redde når slike spørsmål kommer opp, og som velger å ignorere dem eller late som det ikke skjedde. Det vi ønsker å få frem, er at dette ikke er en skummel situasjon. Barn har ikke onde hensikter ved å stille slike spørsmål, de er nysgjerrige og mangler informasjon. Her kan vi for eksempel snakke om at vi er forskjellige og hvorfor vi har ulike hudfarger. Vi kan også snakke om hvordan vi kan prate til folk vi ikke kjenner, og om at det er greit å stille spørsmål, men ikke greit å si akkurat den setningen.

– Noen spørsmål kan vi voksne synes er ubehagelige. Og vi kan ønske å avfeie dem fordi vi synes det er en vanskelig materie å gå inn i. Vi ønsker derfor å gi noen eksempler på hvordan man kan møte barna med åpenhet og nysgjerrighet, legger Ree til.

«Du får ikke leke med oss fordi du er brun.»
«Du snakker så rart.»

Dette er også kommentarer som kan forekomme i barnehager, påpekes det i veilederen.

– Mange av eksemplene som er listet opp er knyttet til synlig mangfold fordi det ofte er dette barn har spørsmål om. De liker å gjøre sammenligninger og de kategoriserer som en del av det å prøve å forstå verden, sier seniorrådgiveren.

«Uttrykk barn bruker kan være tilfeldige, noe de har hørt fra personer som står de nært, eller hentet fra TV og bøker. Vi må tørre å snakke med barna om det de sier, og prøve å forstå hva denne kategoriseringen og virkelighetsforståelsen har kommet av. Det er når vi forstår det at vi kan gjøre best mulig endring» trekkes det frem i veilederen.

– Involver foreldrene

– Hva er det aller viktigst at barnehageansatte er oppmerksomme på når det kommer til dette temaet?

– Det er viktig at man er bevisst på at rasistiske og diskriminerende ytringer også kan  forekomme i barnehagen, sier Ree.

– Jeg tror i tillegg at profesjonsfellesskapet må jobbe med å bli kvitt frykten for å ta i dette temaet. Og samtidig trygge seg selv på at det ikke nødvendigvis alltid finnes riktige svar. Man må derfor møte barn med åpenhet og nysgjerrighet, istedenfor skam: «Det skjønner jeg at du lurer på. La oss snakke litt om dette. Det kan også være vanskelig for meg å finne ordene. Men noen ganger kan det være sånn… Og noen ganger kan det være sånn…». Jeg tror at bare ved å begynne å snakke om det med barn, så kan man få til veldig mye.

Gurvich mener det også er viktig å tørre å snakke om rasisme på personalmøter og lignende arenaer.

– Snakk om det i plenum! Det blir enklere å jobbe mot rasistiske ytringer og prate med barn om dette hvis alle i personalgruppa har samme forståelse og utgangspunkt, sier han.

– Det er viktig å løfte dette temaet frem i profesjonsfellesskapet, slik at rasisme i barnehagen ikke blir noe bare de som opplever det skal være nødt til å tematisere. Dette er noe alle som jobber i barnehage må jobbe med, legger Ree til.

Å involvere foreldrene er også avgjørende, mener hun.

– En sterk anbefaling i veilederen er å gi foreldre god informasjon, i konkrete situasjoner der rasistisk språkbruk eller ekskludering oppstår, men også generelt om barnehagens forebyggende arbeid.

Rammer også ansatte

Den nye veilederen har hovedsakelig fokus på rasisme barn kan bli utsatt for i barnehagen.

– Også ansatte kan oppleve rasisme, men vi har valgt å avgrense denne veilederen til hva man bør fokusere på i barnegruppa, sier Ree.

Noe av årsaken til det er at KUN tidligere har laget en veileder om hvordan man kan jobbe mot rasisme på arbeidsplassen, opplyser hun.

Arbeidsgiver plikter å forebygge rasisme blant annet gjennom risikovurdering sammen med ansatte og tillitsvalgte, og å sette inn tiltak der det er risiko.

– Å sørge for at rasisme ikke skjer er et arbeidsgiveransvar. Veilederen for håndtering av rasisme i arbeidslivet dekker de utfordringene man kan møte på, hvilke rettigheter man har som ansatt og hvor man kan henvende seg for å få hjelp, sier seniorrådgiveren.

Det jobbes nå også med en egen veileder om temaet rettet mot skolen, som skal lanseres 6. november:

– Til å begynne med hadde vi ikke en klar idé om at barnehage og skole skulle ha separate veiledere, men det ser vi i ettertid at var riktig å gjøre. Barnehageveilederen er utviklet i samarbeid med barnehagelærere og gjelder veldig spesifikt for denne aldersgruppa, sier Ree.

Veiledere om forebygging og håndtering av rasisme i barnehagen, i hverdagen og i arbeidslivet kan finnes på nettstedet rasismeveileder.no.