– Barn er forskjellige, derfor kan ikke løsningen være lik overalt

– Fremtidens barnehage må bygges rundt et sterkere tverrfaglig fellesskap, sa Eikseth i sin innledning på Norlandias arrangement om tverrfaglighet i barnehagen under Arendalsuka.

– Det er viktig for oss å presisere at vi mener at barnehagelæreren fremdeles skal være den dominerende yrkesfaglige profesjonen i barnehagen, for de er eksperter på lek, danning, omsorg, læring og rammeplanen. Barnehagelærerne må være grunnstammen, og de må ha mulighet til å jobbe med de tingene de er utdannet til, utdyper hun til barnehage.no.

Eikseth mener at endringer i samfunnet og barns oppvekstsvilkår de siste årene taler for økt tverrfaglighet i barnehagen.

– Vi ser en økning i barn som strever med språk, psykisk helse eller sammensatte utviklingsutfordringer, flere barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt og barn som venter lenge på å få hjelp. Hvis barnehagen skal kunne være den forebyggende arenaen man ønsker seg, så tror vi at det vil være en fordel å ta inn andre profesjoner som for eksempel barnevernspedagoger, spesialpedagoger eller idrettspedagoger. Disse kan være en god støtte, ikke bare opp mot barnet og familien, men også for barnehagelæreren som kan stå i veldig krevende situasjoner, sier hun, og legger til:

– Istedenfor at de andre profesjonene står «utenfor», og ofte er ganske utilgjengelige for barnehagelæreren og familien, så ønsker vi dem altså i større grad inn i barnehagen.

Organisering av kompetansen

En studie fra Universitetet i Oslo viser at mange barnehagebarn med språk-, utviklings- og atferdsvansker ikke nødvendigvis får den støtten de trenger, påpeker fagdirektøren.

– Jeg tror ikke utfordringen først og fremst er at vi mangler kompetanse. Jeg tror utfordringen er at vi ikke alltid organiserer kompetansen godt nok rundt barnet.

Eikseth mener en mer tverrfaglig barnehage kan bidra både til å styrke barnehagen som en forebyggende arena og tilbudet til barna. Hun er selv utdannet barnehagelærer og spesialpedagog og er ofte ute i Norlandias barnehager.

– Jeg ser at en del barn strever med mye, og mer enn tidligere. Før syntes jeg at jeg ganske ofte hadde svaret på hvordan vi kunne skape gode rammer for barna hvis vi organiserte oss sånn eller slik. Når jeg nå er ute for å observere og støtte, tenker jeg oftere at her kommer jeg til kort. Det har blitt vanskeligere å finne de gode løsningene. Barn viser tydeligere atferdsutfordringer, det er mer roping og tilfeller der ansatte blir slått. Derfor tror jeg det hadde vært fint å ha noen på huset som kan litt mer om dette, for barna og familiene, men også for de ansatte.

– Kan lære mye av hverandre

Også da Eikseth jobbet som styrer i barnehage var hun opptatt av tverrfaglighet.

– Jeg hadde idrettspedagoger, barnevernspedagoger og en lærer i personalgruppa.

Hun forteller at de ulike gruppene lærte mye av hverandre.

– Selv lærte jeg blant annet mye om lovverket av barnevernspedagogene, som jeg ikke kunne fra før. Vi har mye å hente på å forstå hverandres profesjoner og se ting fra ulike vinkler.

Eikseth har også tro på at økt tverrfaglighet kan hjelpe med å få ned sykefraværet.

– Det er tøft å komme på jobb og møte utfordringer som man ikke aner hvordan man skal løse. Det kan føre til så stor slitasje fysisk og psykisk at man til slutt blir sykemeldt. Man ønsker å gjøre en god jobb, og stort sett så klarer man det, men når man står i litt mer intense utfordringer, så kan man få en opplevelse av at man ikke får gjort nok for barnet og det er ikke godt å kjenne på dag etter dag, sier hun.

– Bør kunne se an behovet

Pedagognormen sier at det skal være minimum én pedagogisk leder per syv barn under tre år og minimum én pedagogisk leder per 14 barn over tre år.

I 2025 utgjorde barnehagelærerne om lag 42 prosent av de ansatte i norske barnehager. Flere politiske partier har uttrykt ønske om å øke andelen til 50 prosent. I regjeringens barnehagestrategi Barnehagen for en ny tid er det satt et mål om 60 prosent barnehagelærere innen 2030.

– Hvordan kan barnehagen gjøres mer tverrfaglig? Mener du at man bør fire på kravet til antall barnehagelærere eller skal andre yrkesgrupper komme i tillegg?

– Barnehagelærerne skal fremdeles være pedagogiske ledere og lede avdelingene, men si at en barnehage med fire avdelinger har én spesialpedagog og én barvernspedagog i personalgruppa, det tror jeg vil være helt supert. Jeg tenker at det kan være ålreit med 40-50 prosent barnehagelærere. Jeg mener at styreren utover det burde kunne se an behovet, og ansette den kompetansen barnegruppa trenger, for eksempel en idrettspedagog, vernepleier eller mangfoldspedagog, sier Eikseth.

Hun understreker at ønsket om å få andre yrkesgrupper inn i barnehagene ikke handler om at det mange steder er vanskelig å rekruttere nok barnehagelærere.

– Jeg mener tverrfaglighet i barnehagene er viktig uavhengig av rekrutteringssituasjonen, fordi jeg mener at barna har behov for det.

– Hvordan ser det ut i Norlandias barnehager i dag, med tanke på tverrfaglig personalsammensetning?

– Vi åpner for å kunne ansette annet pedagogisk personell så lenge man følger lovgitte normer og regler, sier fagdirektøren.

Ønsker større styringsrett

Barnehagen skal virke forebyggende og bidra til at sosiale ulikheter ikke går i arv, påpeker Eikseth nok en gang.

– Mye forskning viser at det er bra for barn å gå i barnehage, men jeg tror vi kunne fått til så mye mer ved å få de eksterne profesjonene, som vi ofte må vente på i flere måneder, inn i barnehagen istedenfor.

– Jeg vet ikke akkurat hvordan dette skal løses. Det kan gjerne politikerne få lov til å finne ut av. Men jeg ønsker meg større styringsrett for barnehageledere til å kunne ansette kompetansen som barnegruppa har behov for – så lenge vi er enige om at grunnstammen er barnehagelærere, sier hun.

Mangel på tid

Etter at Eikseth hadde delt sitt standpunkt under arrangementet i Arendal, var det tid for panelsamtale om nettopp tverrfaglighet i barnehagen og hvilke rammer som må på plass for å sikre et likeverdig tilbud for alle barn – uavhengig av bakgrunn.

– Jeg tror det aller viktigste er at ansatte har nok tid og riktig kompetanse til å få gjort den jobben de skal gjøre. Det er som oftest ikke mangel på kompetanse ansatte i barnehagen forteller om, heller ikke mangel på å se at det er utfordringer, men snarere mangel på tid eller ekstra hjelp til å raskt få fulgt opp utfordringene de ser at barn har, sa statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap).

Hun mener det derfor er viktig med tydelige regler for vikarbruk og at det må gjøres mer for å sikre tilstrekkelig bemanning i barnehagene.

– At vi nå har et kompetanseutviklingssystem for alle ansatte i barnehagen, mener jeg også er veldig viktig. Skal man kunne følge opp et barn som trenger ekstra oppfølging, så er man avhengig av å kunne spille på alle ansatte, la statssekretæren til.

Endre på normene?

Et av spørsmålene Skaar ble bedt om å svare på under panelsamtalen var om hun er åpen for en annen organisering av barnehagen.

– Jeg er åpen for å diskutere alt. Men jeg tenker ikke at å endre på normene er det vi skal begynne med først, men jeg mener at vi må se på alle typer tiltak som vi mener kan gi barna våre et bedre tilbud.

– Og da mener jeg at før vi diskuterer hvilke utdanninger som skal være representert i barnehagen, så er det viktig å se på hva som er i utdanningene. Min sjef Kari Nessa Nordtun er veldig opptatt av spesialpedagogisk kompetanse. Hun mener det er noe alle lærere bør ha med seg for å tidlig kunne oppdage barn som har behov for noe mer.

Skaar sa videre at regjeringen er opptatt av å prioritere tidlig innsats.

– Vår jobb er å sørge for at ungene vi har i Norge, at de menneskene som skal bære samfunnet vårt fremover, faktisk er i stand til det. Vi skal gjøre alt vi kan for å gjøre mer for tidlig innsats, og det mener jeg vi allerede er godt i gang med. I år er det satt av 2,16 milliarder til bemanningsstyrkende tiltak. Jeg mener ikke dette er nok eller at jobben nå er gjort, men jeg mener det er et viktig bidrag. Vi prøver ut nye ordninger, vi klarer å avlaste flere av fagfolkene som er i barnehagene. Det gjøres gode forsøk som vi må innhente kunnskap fra med tanke på hvordan vi kan bruke kompetansen vi har i barnehagen best mulig, sa Skaar.

Forsøk med kjøkkenassistenter

Partiet Venstre ønsker seg flere barnehagelærere i barnehagene. Byråd for sosiale tjenester i Oslo, Julianne Ferskaug (V), understreket under arrangementet at hun også mener tverrfaglighet er viktig.

– Jeg mener at pedagogandelen må opp, dette skal ikke presse ut pedagogene, men vi trenger også andre fagpersoner i barnehagene våre.

– Et av de viktigste spørsmålene vi må stille oss når vi vurderer å ta inn en annen ansattgruppe er: Får pedagogene mer tid til pedagogisk arbeid sammen med barna, og fører det til at barna får tilgang på tjenester som de ellers må stå på venteliste og ha en henvisning for å få? Hvis ett eller begge disse kriteriene oppfylles så er min grunnholdning at det er positivt med andre fagpersoner inn i barnehagene, sa Ferskaug.

Hun trakk frem et prøveprosjekt i Oslo kommune hvor de har ansatt kjøkkenassistenter i flere barnehager.

– Det fører til at pedagogene og de andre ansatte bruker mindre tid på å stå og lage mat. Resultatet er at det blir bedre pedagogisk arbeid, i tillegg blir maten bedre fordi at personen som lager maten er utdannet til det.

– Pedagogen må få lov til å være pedagog. Da må vi kunne bruke andre yrkesgrupper, både til å ta noen av de tyngre oppgavene, for eksempel når det er komplekse saker inn i barnevernet, men også for å avlaste i de lettere oppgavene, la Ferskaug til.

– Utfordring å få tak i nok folk

Leder for Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Tor Eirik Rasmussen, understreket i likhet med Skaar og Ferskaug at barnehagelærerne må ha tid til å utføre arbeidet sitt.

– Bedre strukturkvalitet og vikarordninger må på plass for å sikre stabile ansatte rundt barna. Og så må man ha kompetanse til å kunne møte de utfordringene man står overfor, som jo er forskjellige fra sted til sted og fra barnehage til barnehage. Det er ikke «one size fits all», sa Rasmussen som også påpekte at ingen kan være eksperter på alt.

– Vi trenger hele laget. Tverrfaglighet vil tilføre barna noe. Enten det er en kjøkkenassistent som gjør at pedagogene får tilbringe mer tid med barna samtidig som de får næringen som trengs, eller spesialpedagoger og språkpedagoger som kan følge dem opp tett i barnehagen, sa han under panelsamtalen.

Også statssekretær Skaar uttalte at hun ser nytten av økt tverrfaglighet. Hun påpekte samtidig at barnehage og flere andre sektorer har utfordringer med å få tak i nok folk:

– Jeg skulle gjerne hatt masse andre fagfolk inn i barnehagen, men jeg tror realiteten fort er slik at det er mange sektorer som trenger sine egne fagfolk. Helsesektoren trenger sykepleierne sine og barnevernssektoren mangler barnevernspedagoger. Det første steget tror jeg derfor blir å få til bedre samhandling på tvers av sektorene, sa hun.