Mener verdien av omsorg undervurderes systematisk

Med boka «Underskudd: Verdien av omsorg» (utgitt på norsk i 2025), peker dansk-svenske Holten på at hva som har en verdi, ikke alltid er lett å måle.

Under foredraget hun holdt på PBL Lederkonferanse nylig, viste Holten hvordan hun mener våre økonomiske modeller konsekvent undervurderer omsorg, relasjoner og det usynlige arbeidet som får både velferdsstaten og arbeidslivet til å fungere.

– Jeg tror ikke jeg behøver å fortelle dere at å holde mennesker sunne, raske og levende er et kjempestort arbeid, sa Holten til 280 frammøtte i Bodø.

Maktfull «økonomisme»

Med utgangspunkt i opplysningstidens mekaniske verdensbilde, forklarte hun hvordan økonomi har vokst fram som den viktigste vitenskapen i politikk.

Noe alle, uansett politisk ståsted, forholder seg til.

– Det er økonomi som former alt. Den som skaper hele framtiden. Hva har vi råd til, hva har vi ikke råd til? Hva kan betale seg, hva kan ikke betale seg? Jeg gjetter at når dere får en idé til deres arbeid, da er det første dere tenker «hvor mye kommer det til å koste?»

Holten pekte på at en samfunnsinnretning hvor BNP, som overordnet mål på landets tilstand, måler omsorg som ikke verdiskapende arbeid.

Og at det i den sammenhengen teller nesten like lite å sitte hjemme og se Netflix som å amme sitt barn (Netflix betaler man jo for).

- Økonomi regner ikke hva et arbeide gjør. Det regner hva et arbeid koster, konstaterte Holten.

Annet syn på økonomi

På omsorgsarbeid bruker hun en bred definisjon: Alt arbeid vi gjør, både gratis og for penger, som kreves for å holde mennesker sunne, raske og levende.

Men modellene som brukes for å regne hva politikk kommer til å koste, er ikke i stand til å vise verdien av dette, ifølge Holten, som i 2018 stilte spørsmål til det danske Finansministeriet, og fikk til svar at empiriske og metodemessige grunnlag for å etablere regnemodell for dynamiske effekter av offentlig forbruk, ikke er til stede.

Selv ser hun på økonomi på en annen måte:

– Jordmoren som fikk meg ut, pedagogene som har holdt meg ut. Alle som har vært med å skape meg, alt hva jeg kan – at jeg står her er deres fortjeneste.

Med andre ord:

– Empiri og bevis fins. Men metoden vi bruker kan ikke se virkeligheten som den virkelig er. Den kan ikke se hvordan mennesker transformeres av omsorg.

– Omsorg krever fleksibilitet

Man hører gjerne at næringslivet betaler for omsorgen.

– Men det er også mye verdi som reiser den andre veien. Dere ser til at det fins arbeidskraft av absolutt høyeste kvalitet. Barn som kan samarbeide, sette grenser, kommunisere. Dette er den viktigste ressursen Norge har. Viktigere enn olje, er mennesker, og dere skaper dem. Så ideen om at de betaler for dere er en veldig begrenset sannhet, sa Holten i sitt foredrag.

Budsjetter utformes basert på gjennomsnitt. Men ingen mennesker er et gjennomsnitt. Økonomiske modeller overført fra industri der hver oppgave kan måles og effektiviseres passer ikke, poengterte Holten:

Å lære å knyte skolisser kan ta dager for ett barn, mens et annet ikke lærer det på uker.

– Hver gang et barn er litt annerledes enn gjennomsnittet, så skal det bygges en bro mellom Excel-arket og virkeligheten, og det er dere som skal bygge den broen. Omsorg krever fleksibilitet, slo hun fast.

Feministisk økonomi

Det hun snakker om får gjerne merkelappen feministisk økonomi.

– Jeg synes måten vi så på økonomi på fra 60-tallet til 90-tallet var veldig bra. For da så man velferdsstaten som en investering i hele samfunnet. Hva er det velferdsstatene i Skandinavia er bra på? Smarte mennesker som lever lenge, sunne og friske, og spesielt – og dette tror jeg er kjempeviktig – veldig høy arbeidskapasitet for kvinner. Det er det vi er best på i verden, og det er kilden til en stor del av vår rikdom at kvinner er mer ute av hjemmet – fordi vi har bra barneomsorg. Så vi lever i eksempelet på feministisk økonomi, problemet er bare at vi har glemt det, sier Underskudd-forfatteren til barnehage.no.

Hun mener utviklingen de seneste tiårene har gått feil vei. At balansen, enkelt sagt mellom industri og omsorg, har tippet i feil retning.

– Dere har hatt mye debatt om nedslitning og sykemelding i omsorgssektoren i Norge. Jeg tror det er veldig undervurdert hvor mye av det stresset som kommer av dårlig finansiering, manglende ressurser og en følelse av utilstrekkelighet. Altså: å ikke kunne gjøre det man skal gjøre ordentlig, sier Holten.