– Barn skal kunne kjenne seg igjen i barnehagens sangrepertoar

Hvordan skape bærekraftig og aktuell barnemusikk som blir allsangbar i barnehagen?

Det er noe Bæverfjord og kollega Anne-Grethe Nyhaug undersøker i sitt kunstbaserte forskningsprosjekt om hvordan nye barnesanger kan utvikles i forlengelse av den norske barnesangskatten.

– I «allsangbar» legger vi at sangen skal kunne fremføres spontant i barnehagen, uten å måtte rigge til for eksempel avspillingsutstyr, forteller Bæverfjord som er førsteamanuensis i musikk ved Dronning Mauds Minne høgskole (DMMH).

Nylig var hun i Bergen, på Norsk barnehageforskningskonferanse, for å dele noen drypp fra prosjektet – hvor de både har analysert eksisterende barnesanger og komponert nye.

Gamle klassikere dominerer

Forskningsprosjektet tar utgangspunkt i Hagen og Haukenes' kartlegging fra 2017 av de mest populære barnesangene i barnehager i Oslo og Akershus.

Denne viste at samtlige sanger på topp 10-lista er skrevet før 1990.

– Hele syv av ti er bekreftet å være fra før 1960, forteller Bæverfjord.

Dette til tross for at det produseres mye ny barnemusikk, påpeker hun.

– Det blir laget enorme mengder musikk for barn i dag, men det ser altså ikke ut til å ha særlig innvirkning på hva som blir sunget i barnehagene.

Krever mer

Bæverfjord tror en av grunnene til at de gamle klassikerne fortsatt er dominerende i mange barnehager, er at man har en litt annen måte å lage barnesanger på i dag:

– Jeg har inntrykk av at mye ny barnemusikk kanskje er laget mest for å lytte til, istedenfor at man skal synge med og samhandle rundt den.

– Mange nye sanger er veldig populære blant barna, men de kan være vanskelige for ansatte å lære seg og fremføre spontant fordi de ikke har den samme kontinuiteten som en del av de gamle sangene. De bygges mer opp som pop-låter, med lange pauser innimellom tekstpartiene. Da trenger du gjerne mer akkompagnement for å få flyt.

Klingende konsonanter

De to forskerne har analysert sangene på topp 10-lista, med utgangspunkt i form, tematikk og språklyder.

– Bæ, bæ lille lam var sangen flest nevnte da de ble spurt om hvilke sanger som synges i barnehagen deres. Jeg har inntrykk av at det gjelder over hele landet, sier Bæverfjord.

Men hva er det som gjør nettopp denne sangen så anvendelig?

– Den inneholder blant annet mye klingende konsonanter. Da blir sangen også lettere å lære seg for små barn, sier forskeren.

I tillegg handler teksten om familiemedlemmer – ord barn lærer seg veldig tidlig, påpeker hun.

Sangen benytter seg også av det populære grepet med å gi dyr menneskelige egenskaper.

Samfunnet har endret seg

En ting som er felles for alle sangene på topp 10-lista, er at de er enkle å fremføre spontant.

– De gamle melodiene står seg veldig bra. De har en kontinuitet og melodiske rammer som gjør at de lett kan synges sammen med barna uten noen spesielle forberedelser, sier Bæverfjord.

Hun peker samtidig på at samfunnet har endret seg mye siden 60-tallet, med tanke på familiekonstellasjoner, bosituasjoner, barnesyn, forholdet til dyr og klima og miljø.

Forskeren mener det derfor er særlig på tekstområdet at det kan være behov for fornyelse.

– Dagens barn har et mye mer variert mangfold når det gjelder bakgrunn, familie og bosituasjon, og det er fåtallet som for eksempel kjenner til livet på en bondegård, som mange av de gamle sangene handler om. Det var nok absolutt store variasjoner før 1960 også, men med våre sanger ønsker vi at barna skal kunne kjenne seg igjen, uansett hvor og hvordan de bor og lever.

Tar opp klimautfordringer

Bæverfjord og Nyhaug har komponert flere nye barnesanger basert på musikalske formler de har funnet gjennom å analysere sangene på topp 10-lista.

Blant annet en god morgen-sang med familietema, som ikke er bundet til at en familie består av mor, far og barn, men er mer åpent formulert.

En økosentrisk barnevise på nynorsk kalt Polarbjørnen, har også blitt til gjennom prosjektet.

– Silje Onsrud ved Høgskulen på Vestlandet har pekt på at barnelitteraturen i økende grad har tatt opp utfordringer i dagens samfunn, for eksempel knyttet til klima og miljø, men at dette i liten grad gjenspeiles i sangrepertoaret i barnehagene, sier Bæverfjord om motivasjonen for sistnevnte komposisjon.

Visa om polarbjørnen tar nettopp for seg klimautfordringer, og handler om at isen smelter.

– Hva er barna redde for i dag? Dette har også snudd; før var vi redde for bjørnen, mens nå verner vi om den og er mer redde for kloden, sier Bæverfjord.

Sangenes musikalske oppbygging er i stor grad inspirert av de gamle klassikerne, opplyser hun.

– Den store forskjellen ligger altså i det tekstlige. Vi har forsøkt å lage mer samfunnsrelevante tekster, men uten at det blir veldig datert.

Forskningsartikkel på gang

Flere av de nye komposisjonene samt mer detaljerte funn fra analysen av sangene på topp 10-lista, vil bli presentert i en forskningsartikkel som nå skal fagfellevurderes, forteller Bæverfjord.

– Vi håper den blir publisert om rundt ett år, i tidsskriftet MusPed Research.

Hun håper de nye sangene blir tatt godt imot ute i barnehagene når den tid kommer.

– Vi vil prøve å få dem ut både som noter og innspillinger, slik at de blir lette å lære seg.

– Fokus har vært på å lage inkluderende og relevante tekster uten noen spesiell nytteverdi utover å bidra til samsang, sangglede, sosialt fellesskap og at flere av dagens barn i vår mangfoldige verden skal kunne finne sin egen fortelling i barnehagens sangrepertoar, sier Bæverfjord.