Trude Larsen Foldnes, Suzanne Mari Hetlevik og Trude Karin Alfheim Foldnes er født i 1968 og 1969, og har jobbet lenge i barnehage.Foto: Marius Lauvik
– Det føles som et ran
Suzanne Mari Hetlevik, Trude Karin Alfheim Foldnes og Trude Larsen Foldnes er redd de går glipp av seks- og sjusifrede beløp ved ikke å være sikret AFP-tillegg til sin pensjon.
Omkring 68.000 kroner hvert år fra 62 til 66 år, deretter over 49.000 kroner årlig. Det er hva hun som pedagogisk leder med full ansiennitet og videreutdanning kunne fått i livsvarig AFP, viser pensjonskalkulatoren når Suzanne Mari Hetlevik logger inn hos Nav.
Barnehage.no presiserer at dette er estimat, og at flere faktorer kan spille inn på tallene.
Knappe fire år før hun hadde sett for seg å kunne gå av, er Hetlevik usikker på om hun får, og hva hun eventuelt kan få i AFP.
– Det kom som et sjokk, sier hun om erkjennelsen av at hun plutselig befant seg «mellom barken og veden»; ikke gammel nok til gammel AFP-ordning, ikke ung nok for den nye.
Trude Karin Alfheim Foldnes, som er barne- og ungdomsarbeider i 70 prosent stilling, får andre estimat fra Navs kalkulator. I alle fall betydelige beløp, som i dagens verdi kan summeres til nær 800.000 kroner, om en legger forventet levealder til grunn.
Men for henne som for Hetlevik, hersker usikkerheten og frykten for å gå glipp av AFP.
– Jeg syns det er veldig urettferdig, sier Alfheim Foldnes.
Årgangene 68, 69 og 70
Begge er født i 1968, og befinner seg dermed blant de tre årskullene som det ikke ble avklart noen løsning for da Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Delta og PBL sommeren 2025 ble enige om innmelding i Fellesordningen for AFP fra 1.1.2026.
Det samme gjelder Trude Larsen Foldnes, som jobber 90 prosent som barne- og ungdomsarbeider og er født i 1969.
Annonse
– Jeg synes det er urettferdig i og med at vi har jobbet så mange år i barnehage, at vi ikke skal komme inn under AFP, sier hun.
Hetlevik tar enda sterkere ord i bruk:
– Det føles som et ran på høylys dag. For meg gjør det noe med motivasjonen for å stå på de siste årene av et langt arbeidsliv.
Oppfyller ikke vilkårene
Trude Karin har vært ansatt i Tiriltunet barnehage siden 2004, Trude samme sted siden 2007. Suzanne har vært i Langøy Friluftsbarnehage siden 2011.
At de likevel ikke oppfyller vilkårene for AFP gjennom Fellesordningen – som behandler søknader om AFP i privat sektor – skyldes at de ikke rekker å opparbeide den ansienniteten ordningen krever før tidsfristen på fylte 62 år.
Ansiennitet kan kun tjenes opp mens bedriften de er ansatt i er tilsluttet ordningen.
– Jeg syns det er et ganske urettferdig system. Det må jeg få lov til å si. Jeg har jobbet i barnehage snart 25 år, blir ikke yngre, og merker at det sliter på kroppen. Jeg synes godt vi kunne fått litt igjen vi også etter å ha holdt ut i så mange år, sier Alfheim Foldnes.
Gjelder om lag 1460
Ifølge opplysninger i et brev som Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Delta og PBL har sendt til regjeringen/v kunnskapsministeren, er om lag 1460 ansatte berørt.
Der kommer det også fram et anslag på hva det vil koste å kjøpe AFP-rettigheter for denne gruppen, noe partene på landets største tariffområde for ansatte i private barnehager er enige om å arbeide for.
Foreløpige anslag, basert på analyser fra PBLs rådgiver Howden, viser at en løsning kan koste i størrelsesorden minst én milliard kroner.
I brevet bes kunnskapsministeren bekrefte finansiering, med henvisning til barnehageforliket på Stortinget fra våren 2025, som banet vei for enigheten om innmelding i Fellesordningen. Finansiering som per i dag ikke er på plass.
«Likeverdige pensjonsvilkår krever finansiering. Regjeringen kan ikke støtte ambisjonen om gode pensjonsordninger og samtidig unnlate å sikre de økonomiske forutsetningene for dem», skriver partene.
– Burde vært likt for alle
– Barnehagen har ikke råd, og hvis regjeringen heller ikke bevilger penger, hva skjer da med oss? Burde vi fått et personlig brev etter enigheten i 2025; «skynd dere å få en ny jobb før innmelding i Fellesordningen ved årsskiftet»? spør Hetlevik.
For livsvarig AFP i offentlig sektor gjelder nytt regelverk fra 2025, for ansatte født i 1963 eller senere. Finansiert av det offentlige.
– Staten og kommunene er avhengig av de private barnehagene. Det burde vært likt for alle, sier Alfheim Foldnes.
At avklaringen lar vente på seg, kjennes ikke greit, medgir kollega Larsen Foldnes.
– Det skaper en usikkerhet blant oss, om hvordan vår pensjon blir. Det hadde vært veldig bra hvis de hadde fått det til sånn at vi også kunne gått inn under ordningen. De ansatte i de kommunale barnehagene får jo AFP. Det er dumt hvis det ikke skal gjelde for oss.
– Helt uakseptabelt
– Jeg er helt enig med disse tre ansatte i at de har gjort seg akkurat like fortjent til AFP som ansatte i kommunale barnehager. Og vi jobber målrettet for at de skal få det, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.
– Men vi vil aldri få dette til uten at det offentlige er en del av løsningen. For det å kjøpe AFP-rettigheter til årskullene 1968-1970 koster mye mer penger enn det barnehagene har på bok.
Private barnehager finansieres gjennom offentlige tilskudd og foreldrebetaling.
– Poenget er at private barnehager har krav på å bli økononomisk likeverdig behandlet med offentlige barnehager. Men mens det offentlige har finansiert ny AFP for alle årskull i offentlig sektor, har regjeringen foreløpig valgt å holde tre årskull utenfor ordningen i det største tariffområdet for private barnehager. Det er helt uakseptabelt, sier Schjelderup.
Sentralt i barnehageforliket
– Problemstillingen med årskullene som ikke får nok lang opptjeningstid i Fellesordningen, var et sentralt tema da partiene på Stortinget jobbet frem det nye barnehageforliket i 2025. Stortinget ba derfor regjeringen om å etablere en midlertidig søknadsordning som fikser problemet. Men dette har regjeringen så langt ikke levert på, sier Schjelderup.
– Nå har Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Delta og PBL sendt et felles brev til statsråden der vi ber om en rask løsning. For selv om det ennå er flere år til noen i PBLs tariffområde skal ta ut ny AFP, fortjener de ansatte bedre enn å bli holdt på pinebenken av en motvillig Ap-regjering, fortsetter han.
Som svar på et skriftlig spørsmål til Stortinget som omhandler brevet, skriver kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap):
– Regjeringen vil legge til rette for gode pensjonsvilkår i private barnehager, men vi må også føre ansvarlige budsjetter og ikke på forhånd ta stilling til hvordan eventuelle utgifter vi ikke kjenner størrelsen til på nåværende tidspunkt skal dekkes. Dette er derfor noe vi må komme tilbake til. Partene i PBL-oppgjøret har sendt et felles brev til regjeringen, og det skal vi selvsagt svare på.
AFP og årgangene 68-70
Før 2020 hadde ansatte med PBLs tariffavtale ytelsespensjon og AFP gjennom PBL-ordningen. Fra 2020 ble alle yngre enn 52 år overført til hybridpensjon. De født til og med 1967 ble igjen på gammel ytelsespensjon.
I 2022 ble partene på tariffområdet (Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Delta og PBL) enige om at om at ansatte fra til og med 1967-kullet ville få videreført gammel AFP-ordning. PBL opplyser at hovedforklaringen på at skjæringstidspunktet ble 1967 er at vilkår ved gammel AFP i liten grad harmonerer med hybridpensjon.
Til livsvarig AFP er det blant annet knyttet vilkår om at arbeidstaker i minst 7 av siste 9 år før fylte 62 år har arbeidet i bedrift med AFP. Ulike regler gjelder for ordningene for henholdsvis offentlig og privat sektor. Mer om vilkår knyttet til privat/offentlig AFP er å finne hos Fellesordningen for AFP og hos KLP. Info fins også hos NAV.
Pensjon er komplisert. Barnehage.no tar forbehold om at feil og mangler kan forekomme.
