– Barnehagen er den viktigste arenaen for tidlig leselyst
Grunnlaget for leseglede legges tidlig. Derfor er det viktig at Lesekommisjonen har et tydelig barnehage- og småbarnsperspektiv, påpeker Barneombudet i sitt innspill til kommisjonen.
Mandag 31. august går fristen for å komme med innspill til den regjeringsnedsatte Lesekommisjonen ut.
Kommisjonen skal bidra til å styrke barn og unges leseferdigheter og leselyst, blant annet gjennom å gi tydelige anbefalinger om hvordan barnehager og skoler kan jobbe strategisk og systematisk med lesing.
En rekke undersøkelser har over tid vist at norske barn og unge har svakere leseprestasjoner og lavere leselyst enn tidligere.
Barneombud Mina Gerhardsen er i likhet med regjeringen bekymret for utviklingen. Når stadig flere barn strever med lesing, handler det ikke bare om skoleprestasjoner. Det handler også om barns rett til utdanning, informasjon, deltakelse og utvikling, påpeker hun.
– Det å kunne lese, er en vei inn til så mye. Alt fra å mestre skolen, til å få informasjonen man trenger, til å delta som aktiv samfunnsborger og til en verden av eventyr, historier og opplevelser. Barn som ikke får til å lese mister mye av det de trenger for å få et godt liv. Derfor er den situasjonen vi har i dag, med fall i leseprestasjoner og leseglede, veldig alvorlig og det er viktig at vi gjør nok for å endre på denne utviklingen, sier Gerhardsen til barnehage.no.
– Må starte tidlig
I sitt innspill til kommisjonen understreker Barneombudet at lesesatsingen må starte tidlig.
«Lesevaner og leseglede grunnlegges i de første leveårene, lenge før barna møter den formelle leseopplæringen i skolen. Derfor er det viktig at Lesekommisjonen har et tydelig barnehage- og småbarnsperspektiv» understrekes det.
– Det å bli eksponert for bøker helt fra starten av, er viktig for å få leseglede og bli en god leser. Vi trenger voksne – foreldre og ansatte i barnehagen – som leser høyt for å gi barn leseglede, men også et godt ordforråd, sier Gerhardsen og peker på at et godt ordforråd er viktig for å kunne ta til seg den informasjonen man trenger på skolen og ellers i livet.
Hun legger til:
– Jeg er utrolig glad i bøker selv, og tenker at det å være del av bøkenes verden gir barn veldig mye. Ikke bare underholdning, men også empati og innsikt i andres liv og tanker. Du får rett og slett litt mer å «møte verden med» når du har lest bøker om andre som har problemer de har klart å løse.
Tid og ressurser
Barneombudet har flere innspill til kommisjonen når det gjelder tidlig innsats. De anbefaler at:
alle foreldre får systematisk informasjon om betydningen av høytlesing gjennom svangerskapsomsorgen og helsestasjonen
barnehagene får tid og ressurser til daglig høytlesing
kommunene styrker samarbeidet mellom bibliotek, helsestasjon og barnehager
det utvikles ordninger som sikrer at også familier med få bøker hjemme får enkel tilgang til litteratur.
Barneombudet er opptatt av at barnehagen skal være en arena for høytlesning og introduksjon til bøker. Derfor understreker de nettopp viktigheten av at barnehagene har tid og ressurser til dette:
«97 prosent av norske barn går i barnehage. Det betyr at barnehagen er den viktigste arenaen for tidlig leselyst. Men mange barnehager mangler et mangfold av barnelitteratur, har lang vei til bibliotek og ikke nok ressurser til å bygge en god boksamling. Uten tilgang på bøker blir leselyststrategien bare ord» påpekes det i innspillet til Lesekommisjonen.
Ombudet peker videre på at bibliotekene må styrkes som universelle møteplasser. De mener blant annet at alle barn bør ha nær tilgang til et godt folkebibliotek og at alle barnehager og skoler bør ha faste samarbeidsordninger med bibliotekene.
En del barnehager har allerede i dag samarbeid med lokale bibliotek som går ut på at familier kan låne med seg bøker hjem fra barnehagen. For eksempel er «tøyveskebibliotek» et tiltak mange barnehager har positive erfaringer med.
– Vi trenger enda mer av dette, sier Gerhardsen.
– Barnehagen kan spille en viktig rolle i å oppfordre foreldre til å lese for barna sine hjemme. Forskjellen på å lese en bok høyt og å se på en TV-serie eller lytte til en lydbok, er at når man leser høyt med barnet så kan man stoppe opp og spørre «hva synes du om det som skjedde nå?», «hva bør helten vår gjøre?» eller «skjønte du hva dette betydde?». Det får man mye mer igjen for enn om man sitter som en passiv seer eller lytter, legger hun til.
– Noe som gir glede
Barneombudet anbefaler også at Lesekommisjonen vurderer behovet for jevnlig statistikk over for eksempel tilgang til bøker hjemme, høytlesning hjemme og i barnehage, bibliotektilgang og bemanning, og kommunens bokbudsjett per barn.
Og sist, men absolutt ikke minst, understreker de viktigheten av at barn blir spurt om hva som gir dem leseglede.
– Det er viktig at barn har tilgang på bøker som interesserer dem. De må få komme med innspill til hva de har lyst til å lese og hvordan de har lyst til å lese. Kanskje kan man lese i mørket med lommelykt eller mens man sitter under bordet? Jeg vet at det finnes veldig mange kreative ansatte der ute, både i barnehagen og skolen, som sørger for at lesing er noe som gir barn glede, sier Gerhardsen.
– Vår bekymring er at dersom lesing bare oppleves som en plikt og noe man skal gjøre som en lekse på skolen, så får man ikke den lesemengden man trenger for å bli en god leser. For det er mengde som gjør at man blir en god leser, og da må lesegleden være der, sier hun.
Ønsker innspill fra barnehagene
Lesekommisjonen ble satt ned av regjeringen i februar og skal levere sin rapport innen utgangen av året.
Da barnehage.no møtte kommisjonsleder Marte Blikstad-Balas under Arendalsuka oppfordret hun alle barnehageansatte som har en mening om kommisjonens arbeid til å komme med innspill.
– Hvis du for eksempel har bekymringer, ting du er redd for at vi skal eller ikke skal foreslå, skriv det til oss. Hvis det er noe du mener er viktig at kommisjonen får vite, eller noe du håper at vi kan anbefale, så er det veldig lurt å sende det inn. Man trenger ikke skrive så langt, det viktigste er at innspillene er tydelige og begrunnet, sa Blikstad-Balas som er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.
Siste mulighet for å komme med skriftlige innspill er altså mandag 31. august.