– Vi ønsker flere innspill fra barnehagene

– Vi vet at det å like å lese, og å ha et ønske om å ville gå inn i bøkenes verden, ikke er noe alle barn lærer hjemme. Det som skjer hjemme har stor betydning for hvilket forhold barn får til bøker, sa Marte Blikstad-Balas da hun deltok på et arrangement om leselyst i barnehagen i regi av PBL under Arendalsuka.

Blikstad-Balas er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og leder Lesekommisjonen som ble satt ned av regjeringen i februar.

Kommisjonen skal bidra til å styrke barn og unges leseferdigheter og leselyst, blant annet gjennom å gi tydelige anbefalinger om hvordan barnehager og skoler kan jobbe strategisk og systematisk med lesing.

Anbefalingene skal også rette seg mot lokale myndigheter og lærerutdanningene. De skal i tillegg beskrive hvordan foreldre og foresatte kan involveres i arbeidet med lesing.

Ofte barna som tar initiativ

Under arrangementet delte Blikstad-Balas noen av erfaringene kommisjonen har gjort seg til nå.

– Lesekommisjonen er en del av regjeringens leseløft, og det ligger heldigvis i alle slike offentlige oppnevnte grupper at vi skal ha god dialog med sektoren. Vi har blant annet hatt flere fra barnehager inne på Lesekommisjonens møter, som har kommet med praksisfortellinger og fortalt om hvordan de jobber og hvordan de prioriterer lesing i hverdagen. I tillegg ser vi mye på forskningen, hva den finner og anbefaler når det gjelder leselyst og lesing i barnehager. Vi ser både på hva som er utfordringer i dag og på hvilke muligheter som finnes, forteller hun.

– Det jeg er bekymret over å ha oppdaget gjennom arbeidet, er at det som skjer hjemme også i veldig stor grad ser ut til å styre hvilke barn som blir lest for i barnehagen og hvor mye. Mye av lesingen for de yngste er ikke felles, men noe barna selv tar initiativ til. Det bekymrer meg at ikke alle barn får oppleve det å bli lest med som en del av en vanlig dag i barnehagen.

Må ofte spørre selv

Under arrangementet trakk Blikstad-Balas frem to studier fra Universitetet i Stavanger om lesing hjemme og i barnehagen.

– I den ene undersøkelsen spurte man foreldre om hvor ofte barnet deres ber om å bli lest for. Svaret er at det skjer ganske ofte. Men hvor ofte leser man faktisk? Betydelig mindre. Den gode nyheten i denne studien er altså at veldig mange barn ønsker å bli lest for – de etterspør det – men jeg synes det gjør litt vondt at mange av dem faktisk ikke blir lest for, sa hun.

Én av tre foreldre oppgir i undersøkelsen at de leser mellom null og tre bøker i uka for barna sine.

– Det som kanskje er enda mer alvorlig er at vi også har en studie som har sett på lesepraksiser i barnehagene. Her finner man at også i barnehagen er det mange barn som gjerne vil bli lest for. Men hvis de ønsker det så må de veldig ofte finne en bok selv, huke tak i en ansatt og si «kan du lese denne for meg?». Det er ikke alltid sånn at en ansatt har mulighet til å slippe alt og sette seg ned med det ene barnet som har lyst til å lese akkurat da. Så selv om mange ansatte nok gjerne vil, ser det ikke ut som det alltid er rom til å prioritere lesing, sier Blikstad-Balas.

– I dag er det altså noen steder sånn at barna omtrent må ta ansvar for egne leseopplevelser ved å selv spørre om å bli lest for fra de er veldig små. Det bekymrer meg, legger hun til.

– Skriv til oss

Lesekommisjonen skal levere sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet innen utgangen av 2026.

Lederen oppfordrer alle – organisasjoner, privatpersoner og foreldre – som måtte ha en mening om kommisjonens arbeid om å dele sine tanker med dem.

– Vi vil veldig gjerne ha konkrete innspill fra sektoren, og det feltet vi har fått færrest innspill fra til nå, er barnehage. Det vi har fått har vært bra, men vi vil gjerne ha enda mer, sier Blikstad-Balas.

Fristen for å komme med sine innspill til kommisjonens arbeid går ut 31. august, opplyser hun.

– Hvis du for eksempel har bekymringer, ting du er redd for at vi skal eller ikke skal foreslå, skriv det til oss. Hvis det er noe du mener er viktig at kommisjonen får vite, eller noe du håper at vi kan anbefale, så er det veldig lurt å sende det inn. Man trenger ikke skrive så langt, det viktigste er at innspillene er tydelige og begrunnet.

På bekostning av leken?

Da det ble kjent hvem som skulle sitte i Lesekommisjonen kom det noe kritikk om at ingen av medlemmene jobber direkte med barnehage.

Dette ble også påpekt som en svakhet under arrangementet i Arendal.

– Kommisjonen har mange dyktige medlemmer med ulik kompetanse, og heldigvis er det ikke slik at vi som sitter i kommisjonen skal løse alt alene. Vi har god dialog med barnehagesektoren gjennom innspillsmøter vi har hatt, besøk til kommisjonen og åpen mulighet for alle som vil til å komme med skriftlige innspill, sier Blikstad-Balas.

Når det gjelder barnehagene skal kommisjonen, ifølge mandatet, «gi anbefalinger om hvordan barnehagen kan bidra til å utvikle barnas leselyst, leseglede og språk».

– Én bekymring vi hørte da vi ble oppnevnt, er at Lesekommisjonen skal gjøre barnehagen mer akademisk, og at rådene vi kommer med skal gå på bekostning av barns tid til lek.

– Noen tenker kanskje at leseforskere, og jeg som er skoleforsker i tillegg, er veldig opptatt av at det skal leses mest mulig, at barna skal sitte stille mens det leses og at man kanskje også skal lære noen bokstaver. Det er ikke det Lesekommisjonen er opptatt av, vi skal jo ikke ha leseopplæringen over i barnehagen. Men barnehagen har en unik mulighet til å sikre at alle barn får tilgang til bøker og til positive og gode leseopplevelser. Altså at de får erfare hva en bok kan være. Da er det snakk om høytlesning, basert på barnas interesser, og gjerne at de selv kan være med å velge bok eller at en ansatt tar gode valg basert på kunnskap om de barna det skal leses for, utdyper hun til barnehage.no.

Det viktige er ikke bare boka, men hele leseopplevelsen og alle samtalene rundt det som skjer i boka både underveis i lesingen og etterpå, påpeker hun.

– Felles boklesing gir også barna bedre ordforråd, felles erfaringer og noen felles historier de kan vende tilbake til både gjennom lek og samtale.

Målet må derfor være å skape like muligheter og at alle barn får erfare hva det er å bli lest for, sier lederen for Lesekommisjonen.

– Vi har som nevnt forskning som viser at det er de barna som ber om å bli lest for som får mest lesetid i barnehagen. Dette er ofte de som blir lest for hjemme også. Barn kommer ikke til å ta initiativ til å bli lest for hvis de ikke vet hva det er. Da kommer de til å velge legoklosser, pinner og noe annet gøy istedenfor. Og det må de også få lov til ofte. Men hvis vi skal sikre at alle barn har tilgang til gode lesestunder, uavhengig av hva som skjer hjemme, må vi gjøre noe annet enn det vi gjør i dag, der barn selv må oppsøke lesing, sier Blikstad-Balas.

– Burde være normen

Under arrangementet holdt også forsker Ratib Lekhal innlegg om viktigheten av lesing i barnehagen. I tillegg fortalte oppvekstdirektør Kristin Eidet Robstad i Kristiansand kommune, pedagogisk leder Tone Merete Hjelmseth i Læringsverkstedet Eydehavn naturbarnehage og fag- og kvalitetsdirektør Pia Elisabeth Dedichen Paulsrud i Espira om hvordan de jobber med lesing og å skape leseglede i barnehagene sine.

– Jeg blir glad når folk sier at de ikke kjenner seg igjen i nevnte forskning og det store bildet. Det er det som burde være normen, sa Blikstad-Balas etter å ha hørt innleggene.

– Og jeg skulle ønske at vi kunne vite at når vi sender et hvilket som helst barn i hvilken som helst barnehage, at de ville få gode leseopplevelser. Det vet vi ikke sikkert i dag.

Tid og prioriteringer

En rekke undersøkelser, som PIRLS og PISA, har over tid vist at norske barn og unge har svakere leseprestasjoner og lavere leselyst enn tidligere.

Blikstad-Balas påpekte under arrangementet at tilgang til bøker, og at noen leser dem høyt, ikke er nok for å løse det hun omtaler som en «lesekrise»:

– I så fall kunne vi ha løst dette ved å gi alle foreldre fri tilgang på statsfinansiert lydbok og så kunne man bare trykket på play og gå. Slik fungerer det ikke. Det er i samtalene om bøker mellom en voksen og et barn at det viktige skjer. Det er de trygge voksne som leser og stiller spørsmål som gjør lesingen til en god erfaring, ikke bøkene alene.

– Dette er en sammensatt utfordring. Det handler om tid og prioriteringer. Og vi vet at det ikke er sånn at de som jobber i barnehage ikke vil lese eller ikke vet at dette er viktig. De vet at dette er kjempeviktig. Det vi i kommisjonen ser at forskningen viser, som også sektoren kjenner igjen, er at man ikke får tid i hverdagen til å prioritere dette høyt nok. Her må en jo se på om alle barnehager har de ressursene de trenger for å drive godt, både økonomisk og med bemanning. Vi må sikre at det er nok ansatte, nok tid, nok bøker. Det må være rom til å kunne prioritere lesing i større grad enn det er mange steder i dag, sier Blikstad-Balas.

Hvilke anbefalinger Lesekommisjonen kommer med blir altså klart når de legger frem sin rapport innen utgangen av året.