Driver flerspråklig foreldrestøttetelefon – ønsker å nå flere barnehagefamilier

I fjor fikk Atlas Kompetanse midler fra Bufdir til å etablere en nasjonal foreldrestøttetelefon.

«Atlas-telefonen» er en lavterskel og flerspråklig rådgivningstjeneste for foreldre med fluktbakgrunn og foreldre som opplever språkbarrierer.

Hit kan man ringe og få råd og veiledning på språkene dari, somali, arabisk og kinyarwanda/kirundi, om blant annet:

• barneoppdragelse og foreldrerollen i Norge

• krysskulturell oppdragelse

• bistand til å forstå, navigere og ta kontakt med offentlige tjenester

• foreldres rettigheter og plikter

– Morsmål er nøkkelen

Atlas Kompetanse har i flere år drevet med familieveiledning og holdt kurs for foreldre med kort botid i Norge som går i introduksjonsprogrammet, opplyser familieveileder og prosjektkoordinator, Marie-Louisa Uwizeye.

– Vi holder blant annet ICDP-kurs på oppdrag av ulike kommuner. Da har vi opplevd at foreldre tar opp flere temaer som det ikke er plass til innenfor kursrammene.

Slik fikk de ideen om å etablere foreldrestøttetelefonen.

– Vi tenkte at dette kunne være et tiltak for å møte informasjonsbehovet der ute; altså et lavterskeltilbud hvor man kan ringe inn, stille spørsmål og ta opp konkrete problemstillinger, sier hun.

– Det finnes flere lavterskeltelefoner for foreldre basert på ulike temaer og behov, som både majoritets- og minoritetsforeldre kan bruke, men vi så at de som opplever system- og språkbarrierer ikke hadde noe tilbud hvor de kunne drøfte enkle utfordringer i familielivet eller foreldrerollen på eget morsmål, legger prosjektmedarbeider i Atlas Kompetanse, Saad Hashi, til.

Å kunne uttrykke seg på morsmålet er et viktig poeng, påpeker han.

– Da blir det enklere å fortelle om problemstillingen man står oppi. Vi opplever at samtalene blir lengre og rikere.

To dager i uka

Siden september i fjor har Atlas Kompetanse sine rådgivere tatt imot samtaler fra familier som ønsker ulik form for veiledning.

Telefonen er åpen tirsdager fra klokken 10 til 12, og onsdager mellom klokken 16 og 18, og rådgivning tilbys som nevnt på dari, somali, arabisk og kinyarwanda/kirundi.

Hovedmålgruppen er foreldre som har kort botid i Norge, men:

– Tjenesten brukes av et stort spenn av flerspråklige foreldre, fra de som kom hit i går til de som har bodd i Norge i 20 år, sier Hashi.

Han og Uwizeye forteller at de får henvendelser fra hele landet, om mye forskjellig.

– Innringerne tar opp helt hverdagslige ting. Det kan også handle om alt fra at man er i kontakt med barnevernstjenesten og har spørsmål rundt det, til at man er i kontakt med en annen spesifikk tjeneste hvor hjelpen man får ikke strekker til, til vanlig ungdomsproblematikk hvor barn og foreldre krasjer fordi man for eksempel ikke klarer å finne en balanse mellom to kulturer, sier Hashi.

– Vi opplever at mange som ringer inn er usikre på tjenester som PPT og BUP. Da kan vi informere om muligheter i systemet, men også snakke om den konkrete tjenesten og hvilken betydning den kan ha for barnet, og at man for eksempel kan ta med seg en trygg person på avtalte møter for å få stilt de spørsmålene man ønsker svar på. Altså gi råd om hvordan man kan møte ulike tjenester på en bedre måte og føle seg trygg før man tar valg.

Være i forkant

Selv om det kommer mange henvendelser til Atlas-telefonen i dag ønsker de å nå ut til enda flere – særlig foreldre med barnehagebarn som kan oppleve at det er vanskelig å få informasjon eller veiledning på et språk de er helt trygge på.

– Vi opplever at det er et stort behov for denne typen tilbud. Samtidig ser vi at mange foreldre og barnehager fortsatt ikke kjenner til tjenesten, sier Uwizeye.

Hun forteller at de til nå har fått klart flere henvendelser om skole enn barnehage:

– I fjor var det for eksempel ganske mange som ringte i september og oktober med spørsmål knyttet til skolestart. Da holdes det gjerne foreldremøter og man får masse informasjon.

– Vi får ikke så mye henvendelser om barnehage, men det er absolutt noe vi ønsker mer av.

De fleste som ringer står allerede i en tydelig problemstilling når de tar kontakt, forteller Hashi.

– Vi ønsker også å nå flere foreldre som ikke nødvendigvis står i utfordringer, men som har henvendelser som kan handle mer om å være i forkant og forebygge.

– Et drømmescenario er at styrere i forbindelse med barnehagestart, kan informere foreldre om at hvis de trenger noen å snakke med om utfordringer som kan oppstå, eller de har spørsmål knyttet til oppstart i barnehage eller om hvordan norsk barnehage fungerer, så kan de kontakte oss, sier han.

– Trygg så tidlig som mulig

Omsorg og foreldrerollen forstås ikke nødvendigvis likt i alle samfunn og kulturer, påpeker Uwizeye.

– Her i Norge skal foreldrene være mye involvert der barna er; i barnehage, skole og på fritidsaktiviteter. Det kan ta tid å forstå hva som forventes av en som forelder. Man har introduksjonsprogram for nyankomne hvor man får mye informasjon, men ikke nødvendigvis så mye om foreldrerollen, hvordan følge barna gjennom barnehagen og skolen og hvordan man skal samarbeide med slike institusjoner. Ofte kan det være vanskelig å vite hvem man skal snakke med og hvem som kan hjelpe. Å forstå «systemet» kan være veldig krevende og foreldrene kan gå lenge utrygge i sin rolle.

– Vårt mål er derfor å bidra til at foreldre føler seg trygge så tidlig som mulig, slik at man kan ha et godt samarbeid med barnehage, skole og andre arenaer barna er på, sier hun.