Fant at foreldres skjermbruk er relatert til barns språkutvikling
Den nylig publiserte studien antyder at sammenhengen mellom skjermbruk og barns språk ikke bare handler om barnets egen skjermtid, men om familiens digitale hverdag som helhet.
Publisert
Sist oppdatert
– Det var først og fremst foreldrenes mobilbruk og barns eierskap til digitale enheter som viste en sammenheng med språkferdighetene, sier førsteforfatter Junyi Yang, postdoktor ved Universitetet i Oslo, i en pressemelding.
Fulgte barn fra 5 til 7 år
Studien ble publisert 17. august i JAMA Pedriatics, og er gjennomført av forskere ved SpedAims – senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering.
Forskerne fulgte 747 norske barn fra de var rundt fem år gamle til de fylte syv år. Hvert år gjennomførte barna standardiserte språktester som målte ordforråd og grammatikkforståelse.
Samtidig rapporterte foreldrene om familiens skjermbruk. Forskerne undersøkte blant annet barnas daglige skjermtid, om barna eide egne digitale enheter, foreldrenes bruk av sosiale medier og den primære omsorgspersonens faktiske skjermtid på smarttelefon.
Forskerne tok hensyn til barnas språkferdigheter ved første kartlegging.
– På denne måten kunne vi undersøke om skjermbruk var knyttet til selve språkutviklingen over tid, ikke bare til forskjeller som allerede eksisterte, forklarer Yang.
Foreldres skjermtid ga utslag
Et av de mest interessante funnene var at barnas egen skjermtid, slik foreldrene rapporterte det, i liten grad var knyttet til utviklingen av språkferdighetene.
– Vi fant ingen tydelige sammenhenger mellom hvor mye tid barna brukte foran skjerm og veksten i verken ordforråd eller grammatikkforståelse gjennom de to årene studien pågikk, forteller Yang.
Selv om barnas egen skjermtid ga få utslag, fant forskerne at høyere smarttelefonbruk hos den primære omsorgspersonen var forbundet med noe langsommere vekst i barnas ordforråd gjennom studieperioden.
– Vi fant at hver ekstra time i foreldrenes bruk av smarttelefon er relatert til om lag 3,6 prosent lavere gjennomsnittlig vekst i ordforråd, slik de er målt i denne studien, hos barna hvert år. Det er med andre ord ikke en sterk sammenheng, men den er der, forklarer Yang.
Enklere å rapportere presist
Forskerne fant også at barn som allerede i fire-femårsalderen eide en egen digital enhet (som smarttelefon eller nettbrett), hadde svakere språkferdigheter ved første kartlegging enn barn som ikke hadde egen enhet.
Over 40 prosent av barna i studien hadde tilgang til eget nettbrett, mens noen få også hadde egen smarttelefon eller datamaskin.
– Barn som eide en digital enhet, skåret 10 prosent under gjennomsnittet i ordforråd og 12 prosent under gjennomsnittet i grammatikk, sier Yang.
En mulig forklaring er metodisk.
– Foreldre kan være tilbøyelige til å rapportere barnets skjermtid unøyaktig, både fordi det kan være vanskelig å huske, og fordi høy skjermbruk ofte oppfattes som negativt. Eierskap til en enhet, derimot, er et konkret ja- eller nei-spørsmål som er enklere å rapportere presist.
Hvordan, ikke kun hvor lenge
En annen mulig forklaring kan være at eierskap til egen enhet fanger opp forhold som større grad av selvstendig bruk og mindre voksenoppfølging.
Studien gir ifølge Yang ikke grunnlag for å innføre dramatiske restriksjoner på skjermbruk. Den antyder snarere at kvaliteten på samspillet i familien er avgjørende.
– Resultatene viser at vi bør se på skjermbruk som en del av familiens samlede miljø, ikke bare som et individuelt valg hos barnet, sier hun.
For foreldre kan dette, ifølge pressemeldingen, innebære å:
Være bevisst egen mobilbruk når man er sammen med barna
Prioritere samtaler, lek og samlesing
Unngå at mobilen stadig avbryter samspill
Tenke seg om før barn får egen tilgang til digitale enheter
Følge med på hvordan og hvorfor barnet bruker digitale medier, ikke bare hvor lenge.
