Derfor er flytsonen så viktig

Han er blant forskerne som ved å studere data fra befolkningsundersøkelsen HUNT har sett en tydelig trend med fallende livskvalitet og økende psykiske plager blant unge siden 2010.

Dette, sammen med mindre fysisk aktivitet i ungdomsårene danner utgangspunkt for de tre rådene NTNU Helse og livsvitenskapskap gikk ut med tidligere i sommer – om hvordan fremme god helse og livskvalitet hos barn og unge.

Temaet ble også diskutert under Arendalsuka nylig, ikke minst med henblikk på den raske utbredelsen av smarttelefoner og sosiale medier de siste 15 årene - en gjennomgripende endring i folks liv som kan forklare noe av utviklingen ifølge kunnskapsgrunnlaget fra NTNU.

I panelet var blant annet barneombud Mina Gerhardsen og professor Ellen Beate Sandseter fra Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning – som i flere år har forsket på barns fysiske og motoriske lek med særlig vekt på spennings- og risikofylt lek i barnehagen - samt politiske beslutningstakere.

Et sentralt premiss for anbefalingene fagfolkene gir til sistnevnte, er at god helse og gode liv for barn og unge først og fremst skapes i samfunnet, ikke i helsetjenesten.

Stikkord er familie, barnehage, skole, idrett og fritidstilbud.

Tidlige mestringserfaringer

Noe av det Krokstad og hans kolleger viser til, er at tidlige mestringserfaringer er den viktigste faktoren for å utvikle tro på egne evner.

Her kommer «flytsonen» inn.

Den «oppstår når utfordringene vi møter passer til ferdighetene vi har. Er oppgaven for lett, kjeder vi oss. Er den for vanskelig, gir vi opp. Men i flytsonen lærer vi, vokser og opplever mestring», heter det i kunnskapsgrunnlaget.

Barnehage.no har bedt Krokstad utdype.

– Flow (også kalt flytsone) er en mental tilstand der du er fullstendig oppslukt, supertrent i fokus og glemmer tid og sted. Begrepet ble gjort kjent av psykologen Mihály Csíkszentmihályi. Det er en veldig fin tilstand å være i, og trygge barn i trygge omgivelser er ofte i flyt under vanlig lek, forklarer han.

Stimulerende omgivelser

– Hvor tidlig i barnets liv er det relevant å bruke begrepet?

– Små barn og eldre barn som leker er ofte i flyt, det er viktig å kjenne til, for da vet du at barnet har det fint, og man kan gjerne være forsiktig med å avbryte aktiviteten, unne dem å være i leken.

På spørsmål om hvordan barnehagene bidrar eller kan bidra, svarer Krokstad at han tenker omgivelsene barnet er i er viktig, at det er omgivelser som stimulerer lek, læring og utfoldelse.

– Hva tror du leken og evnen til å leve seg inn i leken betyr for barnets helse på lang sikt?

– Det tror jeg har stor betydning. Barn har jo en indre drivkraft i seg til å utvikle psykomotoriske ferdigheter og sosiale samspill.

Aktive i utgangspunktet

Verdt å merke seg i kunnskapsgrunnlaget er det også at nesten alle 6-åringer tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet, mens det samme gjelder bare om lag halvparten av 15-åringene. 

– Her der det kanskje ikke barnehagene som har mest å jobbe med?

– Nettopp – hvis vi ikke ødelegger for barns utfoldelse, er de jo aktive.

At barnehager kan bidra til helsekompetanse blant barn, er han tydelig på.

– Ja klart, gjennom å gjøre ting som er helsefremmende. Spise sunn mat. Trivelige måltider. Lede dem inn i fine aktiviteter når de har negative følelser, slik at de får en intuitiv forståelse av hva som hjelper.

– «ABC – gjør noe aktivt, gjør noe sammen og gjør noe meningsfullt», gjelder alle, også barn. Er man lei seg, frustrert, engstelig, er det veldig effektivt – etter å anerkjenne følelsen, å spørre; men kanskje vi skal GJØRE noe, og sette i gang. Da fylles tankene med nytt og fint innhold umiddelbart, legger Krokstad til.