Stiller spørsmål ved omkostninger av nye regler: – Er det riktig bruk av samfunnets midler?
Kommunene nærmer seg deadline i arbeidet med å innrette seg etter nytt regelverk for finansiering av private barnehager. Arbeid som kan oppleves krevende og omfattende.
– En ny omdreining av skruen som gjelder administrative kostnader. Dette krever noe annet, både hos kommuner og barnehager, konstaterer rådgiver Bjørn Arthur Brox hos Agenda Kaupang om det nye finansieringssystemet for private barnehager.
Selv har han arbeidet med beregning av tilskudd siden barnehageforliket i 2003. Først som økonomisjef i Røyken kommune, etter 2006 som konsulent. Han var fagansvarlig for beregning av tilskudd til private barnehager i 2011, på oppdrag fra KS og PBL.
Denne gang iakttar han prosessen fra utsiden, mens det i rundt 200 kommuner er blitt jobbet med individuelle forskrifter og vedtak om satser for pensjonstilskudd. Både på kommunalt hold, og hos de private barnehagene. Brox begrunner sin skepsis både med uklare premisser og et mer komplisert regelverk når han spør:
– Er det riktig bruk av samfunnets midler når så store administrative ressurser brukes på differensiering mellom kommunene?
Minst én ny forskrift
De nye reglene ble innført med nasjonal Forskrift om finansiering av private barnehager (finansieringsforskriften), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23. mars 2026, og gjeldende fra og med tilskuddsåret 2027.
For kommuner som har private barnehager innebærer dette minst én ny lokal forskrift. Kommuner som har private, men ikke kommunale barnehager, er unntatt fra kravet, ifølge Udir. (Dette gjelder et fåtall kommuner i oversikten, som bruker nasjonale satser fastsatt av departementet).
For arbeidet med å fastsette og kunngjøre kommunens forskrift med satser for beregning av grunntilskudd for 2027, har departementet skjøvet fristen fra 31. oktober til 30. november. I dette arbeidet inngår høringsprosess og vurdering av innspill.
Grunntilskuddet utgjør den største delen av finansieringen av barnehagenes drift. I kommunestyrer landet rundt gjøres vedtak på bakgrunn av administrasjonens forslag.
I en del kommuner fastsettes også lokale forskrifter om telletidspunkter, altså hvilke datoer barnehagene skal rapportere inn antall barn som de skal motta tilskudd for.
I tillegg skal kommunene fatte enkeltvedtak om valg av prosentsats for beregning av pensjonstilskudd, basert på data for den enkelte barnehage.
– Intensjonen kan være god
I et innlegg i Romerikes Blad, bruker forvaltningsrådgiver for barnehage i Nittedal kommune, Goro Kværnes, de nye reglene som illustrasjon i debatten om byråkrati i offentlig sektor. Under tittelen: «Når gode intensjoner skaper mer byråkrati».
– Poenget mitt er ikke først og fremst om det nye systemet er bedre eller dårligere enn det gamle. Intensjonen om sterkere lokale vurderinger og større lokalt handlingsrom kan være god. Men vår erfaring er at slike endringer også har en kostnad. Når hver kommune skal gjøre flere egne vurderinger, utarbeide forskrifter og fatte flere individuelle vedtak, følger det også med et betydelig administrativt arbeid, understreker Kværnes.
Hun gir følgende status for Nittedals arbeid med å tilpasse seg:
– I Nittedal har vi nå utarbeidet forskrift om sats for driftstilskudd og fattet vedtak om pensjonstilskudd til de private barnehagene. Nittedal kommune har tre telletidspunkter i løpet av året, og som følge av det nye regelverket må vi også utarbeide en egen forskrift om rapportering av barn. En lokal retningslinje er ikke tilstrekkelig etter de nye bestemmelsene.
– Omfattende og krevende
Kværnes beskriver prosessen som både omfattende og krevende.
– Regelverket er komplekst, og det har kommet flere presiseringer og avklaringer underveis som har hatt betydning for hvordan bestemmelsene skal forstås og praktiseres. Det har gjort at både kommunene og sektoren for øvrig har måttet bruke betydelige ressurser på å tolke og gjennomføre regelverket samtidig som arbeidet har pågått. Arbeidet har krevd juridisk, økonomisk og barnehagefaglig kompetanse, og det har vært nødvendig med betydelig ressursbruk for å sikre en korrekt behandling. Ikke minst har vurderingene knyttet til pensjonstilskudd vært ressurskrevende, fordi de bygger på individuelle vurderinger av den enkelte barnehages pensjonsordning.
Hun poengterer at de har hatt god støtte fra KS underveis.
– KS har blant annet arrangert felles møter som har bidratt til en felles forståelse av regelverket og de praktiske konsekvensene. De har også stilt til disposisjon maler og veiledningsmateriell som har vært nyttig.
– Det er for tidlig å gjøre en fullstendig evaluering av konsekvensene, men vår erfaring så langt er at dette er et komplekst regelverk som har medført et omfattende arbeid.
Grenseoppgang
Brox sier skjønnsmessige regler åpenbart gir mer belastning på de instansene som skal håndheve dem, og illustrerer med tre forhold:
– Med nye regler som åpner for ekstra tilskudd må man lage en grense for hva som utløser rett på ekstra tilskudd. Det samme gjelder avgrensning av hvilke barnehager som kan tas ut av tilskuddsberegningen på grunn av spesielle driftsutfordringer. Det tredje nye er at du skal kunne legge på tilskudd hvis kommunen selv har lavere bemanning enn lovens krav. Hvor går grensene for dette? Alt må testes i praksis, sier han.
Når det skal lages kommunale forskrifter der flere forhold skal belyses, krever det mer kompetanse, påpeker han.
– Da må også jurist inn. Slik var det ikke før. Ikke alle kommuner har jurist, sier Brox.
– Roper etter forenkling
Når tilskuddsutmålingen i hovedsak skjer gjennom forskrift, endrer det også statsforvalterens rolle som klageinstans. Det vil ikke lenger være klageadgang på fastsetting av satsene for grunntilskuddet, ifølge Udir.
– Det vil likevel være saker som må behandles. Så da må det skje gjennom rettsvesenet? Det er tidkrevende. Alt vil gå mye saktere, påpeker Brox.
– Samtidig kan man kanskje oppnå mer gjennomtenkte løsninger. Kan hende er det en riktig vei å gå for å oppnå høyere kvalitet, resonnerer han.
En utvikling han har merket seg over tid, er at tilskuddene er blitt mindre knyttet til KOSTRA sin funksjonsplan, noe han mener kompliserer ting enda mer.
– Systemet roper etter forenkling, sier Brox.
Selv har han i et debattinnlegg hos Kommunal Rapport tatt til orde for å la kommunene sette barnehagedrift ut på anbud. Men erkjenner at det kan oppfattes radikalt.
– Nasjonale satser er en veldig nærliggende løsning, fordi det i det store bildet er så liten forskjell fra kommune til kommune, mener Brox.
Et søk hos Norsk Lovtidend ga tirsdag om lag 50 treff på søk etter kunngjorte lokale forskrifter om beregning av grunntilskudd for private barnehager.