– Veldig synd hvis vi mister barnehagelærere før de har kommet over den kneika

Før panelet – som belyste tematikken fra et student-, barnehagelærerutdanner-, styrer- og foreldreperspektiv – slapp til, ga forsker Lars Petter Gulbrandsen ved NOVA et kort historisk overblikk over utviklingen i rekrutteringen til barnehagelæreryrket.

– Det har nesten alltid vært for få barnehagelærere i forhold til behovet, innledet han.

På 1950- og 60-tallet begynte barnehagelærerne å jobbe i barnehage, men de sluttet veldig fort igjen. En yrkeshistorieundersøkelse av alle som hadde tatt eksamen mellom 1953 og 1967, gjennomført av Lise Holt på begynnelsen av 1970-tallet, viste at nesten halvparten hadde sluttet etter fem år. Disse var da registret som husmødre, fortalte Gulbrandsen.

– Jeg har gjort registerundersøkelser på de samme personene etterpå, og det viste seg at nesten ingen av disse kom tilbake til yrket, opplyste han.

Denne utviklingen fortsatte på 70-tallet, selv om antallet nyutdannede økte sterkt – fra 120 som tok eksamen i 1971 til 1040 i 1978. Forskerne Paul Pedersen og Reidar Pettersen konkluderte med at man måtte utdanne to barnehagelærere for å få én fordi så mange sluttet, fortalte Gulbrandsen videre.

Også på 80- og 90-tallet sluttet mange barnehagelærerne fort, men nå mer enn før for å utdanne seg videre eller til et annet yrke.

– Har sluttet å begynne

I første tiår av 2000-tallet var det stor vekst i sektoren, særlig knyttet til at de yngste barna skulle inn i barnehagen, påpekte Gulbrandsen.

– De krevde dobbelt så mange pedagoger som de eldste barna. Dette førte til at det for hvert år ble stadig flere dispensasjoner fra utdanningskravet.

Etter 2012 ble det bedre for hvert år. Nesten ingen gikk av med pensjon, det var store studentkull, en stor andel begynte å jobbe i barnehagen og de ble der.

Slik var det frem til 2021, opplyste forskeren. Da var det i et par år nok barnehagelærere i Norge i forhold til pedagognormen.

Men etter 2021 pekte pila i negativ retning igjen.

– Fra 2020 til 2025 har antall studenter som begynner på barnehagelærerstudiet nesten blitt halvert, sa Gulbrandsen.

– Hvis jeg skal oppsummere de siste 20 årene, så sluttet de å slutte, men etter hvert begynte de å slutte igjen. Men det viktigste når vi ser på rekrutteringen av nye studenter, er at de har sluttet å begynne.

• Les også: Færre nyutdannede velger å jobbe i barnehage

– Trenger større mangfold

Med denne gjennomgangen friskt i minnet, var første spørsmål panelet fikk å bryne seg på: Hvordan kan vi rekruttere bredere og nå nye grupper av fremtidige barnehagelærere?

– Vi ønsker flere barnehagelærere i barnehagen. Per nå er det vel rundt 7 prosent som har dispensasjon fra utdanningskravet. Det er en nedgang fra året før, men fremdeles litt for mange. Vi ser at vi må åpne flere veier inn i yrket, blant annet med bruk av arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). Og så trenger vi større mangfold blant de ansatte. Vi trenger flere menn. Her mener vi at både «Hvor er mine brødre?» og «Gutter og barnehage» er gode initiativ man kan bygge på, svarte FUB-leder Tor Eirik Rasmussen.

– Det er veldig viktig å få frem hva det vil si å jobbe i barnehage. Få frem hvor gøy det kan være. Jeg tenker det er fint å nå de unge allerede i slutten av ungdomsskolen og tidlig videregående. Rett og slett få dem inn, og la dem få lov til å prøve seg lenge før de er myndige, la Marius Larsen, daglig leder i Midtstuen Kanvas-barnehage, til.

– Tar tid

Fredrik Grønvold er barnehagelærer og masterstudent ved OsloMet. Han fikk spørsmål om hva han mener skal til for at nyutdannede skal ønske å bli i sektoren over tid:

– For egen del handlet det mye om å kunne fortsette å utvikle seg og lære etter at man var ferdig med grunnutdanningen. Etter min mening er det først når du får ansvaret for din egen avdeling at du egentlig kan begynne å finne ut av hvem du er som barnehagelærer. Og så hører jeg historier fra folk som har fått den første tiden veldig forstyrret. Det jeg ofte synes går igjen handler om struktur, at det litt tilfeldig hvem som er ledere og at den første tiden blir en «maktkamp» som tar energien fra det å lære.

– Men en jeg snakket med som fikk en god start på barnehagelivet, som meg selv, sa at det likevel tok tre år fra man var nyutdannet til man følte at man kom ordentlig i gang med jobben sin. Man skal etablere relasjoner til kolleger, til barn og foreldre. Det er en prosess som tar tid. Og jeg tenker det er veldig synd hvis vi mister barnehagelærere før de har kommet over den kneika, sa Grønvold.

Må få bruke fagligheten

Rasmussen trakk frem flere strukturelle faktorer FUB mener er viktig for å gi nyutdannede en god start på yrkeslivet.

– Nok bemanning er avgjørende. Man må få tid til å utøve yrket sitt. Herunder kan man se på gode vikarordninger, toppet bemanning, skjerming av plantid. Det må i hvert fall gjøres noe. Vi trenger også veiledning og faglig utvikling av alle nyutdannede, og ikke minst må man forberede pedagogstudentene bedre på den virkelige verden.

– Studenter melder at de gruer seg til foreldresamarbeidet og at de ikke er forberedt på dette. Det synes vi er veldig synd. Man må øve på foreldresamtaler, på samarbeid med et mangfold av familier, og på håndtering av krevende situasjoner. Skal vi beholde flere så må de ansatte få oppleve mestring og at kompetansen blir verdsatt, sa han.

Også barnehagestyrer Marius Larsen trakk frem viktigheten av god veiledning:

– Nyutdannede barnehagelærere må få masse støtte når de kommer ut i barnehagefeltet – systematisk veiledning. Og så er det viktig at de får brukt fagligheten sin.

Han oppfordret styrere til å lese sine nyutdannede medarbeideres bacheloroppgaver.

– Hvis man kan ta tak i noe der, og bruke det i barnehagen, så vil de oppleve å ha høy egenverdi fra dag én. Og på den måten oppleve seg inkludert helt på ekte i fellesskapet.

Mulighet til å jobbe med noe man brenner for

Dosent Margareth Eilifsen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) trakk frem flere ting hun mener utdanningene kan bidra med for å motivere og beholde studentene og de nyutdannede, som for eksempel tett samarbeid med praksisfeltet om å gi nye barnehagelærere god veiledning.

– Vi må også gi studentene og barnehagelærerne mulighet til å jobbe faglig. Forskning viser at hvis man får jobbe faglig med det man brenner for så blir man værende i yrket.

Eilifsen tror generasjonen som nå går ut i yrkeslivet først og fremst vil ha en jobb der de kan realisere seg selv og arbeide med noe de virkelig interesserer seg for.

– Det kan de i barnehagen. Kanskje ikke i alle barnehager, men de kan finne den barnehagen, eller den fordypningen eller forsterkningen i utdanningen som de brenner for. Det kan hjelpe dem videre til å ta en karrierevei i barnehagen, sa hun.

– Vi ser også at tett samarbeid mellom utdanningen og praksisfeltet fører til at vi får mer fornøyde studenter. Og jeg tror også vi får mer fornøyde ansatte hvis barnehagene kommer til oss og for eksempel sier «vi trenger mer kompetanse på foreldresamarbeid», og så kan universiteter og høgskoler opprette et videreutdanningskurs for de ansatte. Tettere samarbeid mellom partene tror jeg kan være veldig viktig. Også tettere samarbeid med studentene; hva ønsker de? Vi må få studentstemmen sterkere inn. Det tror jeg kan være nyttig både for å beholde dem som studenter og som yrkesaktive.

– Skal få utvikle seg

– Hvis dere kunne komme med ett ønske til utdanningene og feltet for å styrke rekruttering og beholde barnehagelærere, hva ville det være? spurte ordstyrer Kristin Danielsen Wolf, som er instituttleder ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet.

– Utdanningene må forberede pedagogene på virkeligheten de møter. Vi kan ikke ha for mange tilfeller av praksissjokk som gjør at folk hopper av. Det har vi ikke råd til, så noe må gjøres for å kunne imøtekomme det studentene bekymrer seg for, og sikre at de får den ballasten som gjør at de står tryggere i stillingen når de kommer ut i jobb, sa FUB-lederen.

Barnehageleder Marius Larsen benyttet anledningen til å slå et slag for de estetiske fagene:

– Jeg ønsker meg bedre muligheter for å ta en ordentlig videreutdanning innenfor disse fagfeltene, i alle deler av landet. Rett og slett mulighet for å ta master innenfor kunst-, kultur- og kreativitetsfagene, i og med at dette området er såpass nært knyttet til leken, sa han.

Masterstudent Fredrik Grønvold mener man må verne om den første tiden som nyutdannet:

– Vi må se på de nyutdannede som talenter som skal få utvikle seg, og ikke som en ferdig «vare» som skal ut og levere med en gang.

– Finnes mange gode fortellinger

Margareth Eilifsen ved HVL pekte på at de positive sidene ved utdanningen og yrket også må komme bedre frem.

– Det er en fortelling ute i samfunnet om barnehagelærerutdanningen; ingen vil gå der, det er synkende søkertall. Men det finnes også mange gode fortellinger, både om utdanning og yrke. Jeg ønsker at studenter som tar barnehagelærerutdanningen i dag forteller om hva de lærer, for det er mye.

– Jeg har også vært i mange barnehager som får det til, på tross av bildet som kommer frem i media om hvordan det er å jobbe i barnehage – med høyt sykefravær og for mange oppgaver. Jeg ser et annet bilde når jeg er ute i praksisoppfølging. Det er mange barnehager som har gode foreldresamarbeid og som lykkes med å lage en lærende barnehage for barn, foreldre og de ansatte. Vi må få frem den fortellingen om at det er lov å ha det gøy på jobb og i utdanningen, sa Eilifsen.

Forsker Lars Petter Gulbrandsen har tro på å la ungdom få prøve seg i barnehage gjennom arbeidsuker og lignende, slik at de får en viss erfaring med hva det vil si å jobbe i barnehage.

– Da kan kanskje noen finne ut at dette er et interessant yrke. Samtidig kan de som ikke passer inn i barnehagen la være å velge denne utdanningen.

Han mener det også er viktig å satse på de som kombinerer barnehagelærerutdanning med arbeid i barnehage.

– Disse utgjør en stadig økende andel av de nye studentene. Dette er personer som vet hva de går til og også den gruppen som er klart mest stabile etterpå. Alle former for arbeidsplassbasert utdanning blir viktigere og viktigere, sa Gulbrandsen.

Gode rammer og arbeidsvilkår

Flere paneldeltakere, inkludert FUB-lederen, understreket viktigheten av samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, kommuner, eiere og foresatte for å styrke rekrutteringen.

– Ingen kan løse denne utfordringen alene. Vi må utdanne for praksisfeltet og tilby gode arbeidsvilkår. Foreldresamarbeid og relasjonskompetanse må være en kjernekompetanse. Og så er det viktig å si at vi foreldre ikke bare ønsker oss flere barnehagelærere, men også at de skal få tid til å være barnehagelærere. Når de får gode rammer, får ungene også den kvaliteten de har rett på og fortjener, sa Rasmussen.