Ikke ferdige med de private barnehagene

Åse Kristin Ask Bakke (Ap) sier at de ikke er ferdig med å oppfylle alt som har vært i barnehageforliket. Mathilde Tybring-Gjedde (H) sier regjeringen har brutt forliket.

– Problemet er at de som nå har makta er mer opptatt av hvem som driver enn hva som er innholdet i tilbudet. Og da ser vi at det blir skjevheter i måten det finansieres på, som går ut over ungene våre. Så retter man ikke opp det, men man skviser sakte, men sikkert sektoren mer og mer, sier Guri Melby (V).

– Jeg mener vi ser en barnehagesektor i krise akkurat nå, sier Joel Ystebø (KrF).

– Grunnen til at vi først hadde tillit og nå ser på at det er viktig å regulere denne sektoren bedre, handler om den historien som har vært, sier Marian Hussein (SV).

– Det siste vi trenger er å regulere de private barnehagene til konkurs. Det er jo det Ap og SV står i spissen for nå, sier Lill Harriet Sandaune (FrP).

– Harde bud

Ordene falt under Den store barnehagedebatten, i regi av Barnehagebransjen i NHO Geneo og PBL (Private barnehagers landsforbund) i Arendal onsdag. Bakteppet som ble dratt opp før stortingspolitikerne inntok podiet, levner liten tvil om at sektoren er hardt prøvet økonomisk.

I flere år har SSBs tall vist at 4 av 10 private barnehager går med underskudd.

Konfrontert med løftene om bærekraftig finansiering over tid, og et meget konkret løfte om dekning av dokumenterte pensjonskostnader, sa representanten fra regjeringspartiet dette:

– Etter barnehageforliket satte man ned noen stolper. Det var heller ingen som hadde med seg finansiering og ferske penger. Det må man ta i de ordinære rundene i statsbudsjettet.

– Og der leverte regjeringen til en viss grad på AFP, og så er jeg jo glad for at man forhandlet i Stortinget og gjorde det bedre. Så har vi også varslet at vi skal se på hvor treffsikker den er, før man igjen ser på det til neste år. Det er harde bud om å prioritere pengene, fortsatte Ask Bakke.

– Må kjempe videre

Det er ikke en forklaring Høyre aksepterer. I barnehageforliket tok man ikke forbehold om senere budsjettenighet med andre, er tonen fra Tybring-Gjedde.

– Vi forhandlet i et år. Kjempet knallhardt for likebehandling, og klarte å unngå mange av de ganske dårlige forslagene som Storberget-utvalget hadde kommet med. Som nettopp handlet om at man skulle gjøre at kommunene selv kunne bestemme tilskuddssatser, og at det skulle være likebehandlingsprinsippet som gjaldt. Og så blir man enige om at dokumenterte pensjonskostnader skal dekkes. Og så skjer det ikke. Snarere tvert imot. Man følger ikke opp. Vi vedtar det igjen, det følges ikke opp. Vi vedtar det igjen, det følges ikke opp.

Frustrerende for politikere som er med på et forlik, medga Tybring-Gjedde, men understreket at det er sektoren og de private barnehagene hun synes synd på.

– Og så må vi bare kjempe videre for at sektoren får forutsigbarhet, for det handler om barna våre.

Intensjonen

Da debatten dreide inn mot regjeringens nye finansieringsforskrift, sa Melby:

– Jeg har vært statsråd med ansvar for dette feltet. Det å finne beregningsmodeller som gjør at du tar høyde for kostnader på riktig måte når barnehagene våre er så forskjellig, er kjempevanskelig. Men spørsmålet er, går du til bordet for å lage de forskriftene med en intensjon om å likebehandle, og uten en sånn mistenkeliggjøring av alle private?

– Jeg opplever at det rødgrønne flertallet går dit med en mistenkeliggjøring av de private. Altså, hullene for å ta de store overskuddene er tettet for mange år siden. Det er ikke vits i å snakke om lenger. Vi må snakke om: hva gjør vi for at denne sektoren skal overleve?

Hun pekte på at også Foreldreutvalget for barnehager (FUB) ønsker kvalitet inn i barnehagen heller enn lavere pris.

– Det er brukt milliarder på å kutte pris, men vi bruker altså ikke de millionene som trengs for å ta vare på de ansatte som tar vare på ungene våre, og for å ta vare på de private barnehagene.

– Det går an å tenke to tanker samtidig, kommenterte Hussein senere til dette.

Rettssikkerhet

Blant konsekvensene av den nye nasjonale forskriften, er at grunntilskuddet som utgjør den største delen av barnehagenes tilskudd, for kommende år skal fastsettes i kommunale forskrifter mens den tidligere sikkerhetsventilen ved statsforvalter som klageinstans bortfaller. Ifølge Ask Bakke fordi forvaltningsloven følges.

Ystebø reagerer på det han ser som en svekkelse av rettssikkerheten til barnehagene. Han peker på at klageadgangen også har vært en viktig adgang til dialog og korrigering av feil.

Les også: – Mener statsråden det er forsvarlig?

– Det rareste med dette er at en her ikke diskuterer andel eller størrelse på tilskudd, men hvorvidt man får det tilskuddet man rettmessig skal ha eller ikke, og at man skal kunne klage i de tilfellene hvor man ikke har fått det.

Emnet er også tatt opp av Fremskrittspartiet, som rett før ferien fremmet et representantforslag til konkrete endringer i finansieringsforskriften for Stortinget.

Les også: Vil at Stortinget skal diktere endringer i forskriften

– Skjønner at det haster

– Vi har gjort dette fordi vi skjønner at det haster. Dette er forferdelig å se på; vi har ei regjering som lager seg problemer. Som med denne forskriften, der de skyver forvaltningsloven foran seg. Men de har jo selv etablert problemene i forkant, mener Sandaune.

– Regjeringen gjør det jo vanskeligere for kommunene også, som skal bygge opp et byråkrati og jobbe med dette hele veien. Hele forskriften er så sin sak, men vi må prøve å gjøre det beste utav det, fortsatte hun i Arendal, og oppsummerte hovedtrekkene i hva forslaget innebærer:

Medvirkning i de lokale forskriftene, reell klageadgangen til statsforvalter, innsyn i beregningene, og at barnehagene skal kunne søke ekstra pensjonstilskudd uten egenandel og øvre grense.

Sandaune hadde ikke snakket med andre partier om forslaget før de møttes til debatt.

– Jeg venter i spenning. Jeg tenker vel partiene må samle seg og gå noen runder. Men jeg forventer at man kan støtte denne forskriften så man faktisk får realisert barnehageforliket.

Sondering

En rask sondering blant panelet, ga følgende signaler:

– Vi mener man skal opprettholde klageadgangen, og så må vi bare se hva som står i den forskriften som Frp har foreslått, sa Tybring-Gjedde.

– Vi skal definitivt se nærmere på det. Dette kan jo veldig fort bli litt sånn markeringspolitikk på Stortinget da. Hvis vi skal få til endringer som faktisk står seg over tid, så er vi nødt til å sette oss ned sammen og bli enig, sa Melby, og la til at hun håper at også Frp har lyst til å sette seg ned og snakke.

– Markeringspolitikk eller ei, det viktigste er at vi fikser det. At vi opprettholder den klageadgangen for de private barnehagene, sa Ystebø.

Hussein nevnte i en mer generell kommentar at SV er for private barnehager, at det er viktig å kunne regulere og at det er lurt å bli enig om det man er enig om.

– Ikke ferdig

En slags oppsummering og fellesnevner kan kanskje være at få om noen anser seg ferdig med, eller har gitt opp å gjøre noe med private barnehagers situasjon.

– Vi er ikke i mål, konstaterte Tybring-Gjedde.

Samtidig påpekte hun at hun gjerne skulle sett at Senterpartiet hadde prioritert tilstedeværelse.

– Jeg håper jo at de vil fortsette å ta kampen for at barnehageforliket skal oppfylles, og i hvert fall at de private barnehagene får forutsigbarhet, sa Høyre-representanten.

Heller ikke Ap anser seg ferdig.

– Etter barnehageforliket så må vi bare prioritere pengene til alt som skal dekkes. Vi sier ikke at vi er ferdig med å oppfylle alt som har vært i barnehageforliket heller. Vi begynte jo med det regjeringa la fram, så forhandlet Stortinget det bedre opp. Det er jeg veldig glad for. Men vi er jo ikke ferdig med alt vi skal gjøre i oppfølgingen av barnehageforliket heller. Jeg vil ikke si vi er ferdige med dette, sa Ask Bakke.