– Det å bli rørt, synes jeg er spennende

Det han har funnet, er at det som rører og beveger oss, er en kraft som knytter oss sammen. Eia bruker begrepet «Kama Muta», hentet fra sanskrit.

Ifølge psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo kan Kama Muta beskrives som en plutselig følelse av enhet, kjærlighet, tilhørighet eller forening.

Med andre ord: En plutselig intensivering av vi-relasjonen.

Roing og landesorg

Under sitt foredrag på PBL Lederkonferanse i Bodø trakk Eia fram både nordmenn som i glede satte i gang roing på Times Square under fotball-VM og folkets sorg over kong Haralds bortgang, som noe som har vakt hans nysgjerrighet.

Han delte personlig erfaring om samhold og fellesskap knyttet til sorg. Fortalte om en følelse som i seg selv er positiv, også når den forårsakes av noe trist.

At den kan gi fysiske utslag, som for eksempel gåsehud eller frysninger.

Det henger sammen med evolusjonen at sterke positive følelser må til for å få til noe veldig vanskelig, forklarte Eia.

Mennesker er avhengig av hverandre.

– Så hvorfor har vi Kama Muta? Hva er det den følelsen skal få oss til å gjøre? Jo, den skal dytte oss inn i disse for oss veldig viktige vi-relasjonene. Kjærlighet, vennskap, familie, sa Eia til 280 konferansedeltakere i Bodø.

Vi-følelse på jobben

Er det mye vi-følelse på jobben, så trives folk bedre, poengterte Eia – og listet opp de positive effektene som ledere godt kjenner til, av å trives på jobb.

– Så vi-et er viktig. Men hvordan skal man skape det? Hvordan skaper man det blant 6000 ansatte i Læringsverkstedet. Blant 20.000 ansatte i Helse Nord. I et parti, eller i et helt land med 5,5 millioner innbyggere?

Eia besvarte eget spørsmål med en liste konkrete empirisk undersøkte tips for å skape en deilig «vi»-følelse på jobben, eller i familien, eller i forholdet, eller i nabolaget eller hva som helst – som ikke føles manipulativt og kleint:

• Dele mat og være fysisk sammen

• Løse problemer sammen

• Vise omsorg og mot på vegne av fellesskapet

• Unnskyldning og tilgivelse

• Likhet: Vi er i samme båt

• Dine problemer er mine problemer

• Å være åpne og ærlige

Lettere i en barnehage

Etter et foredrag spekket med videoeksempler, anekdoter, humor og alvor, svarer Eia slik da barnehage.no ber ham utdype hva han tenker om vi-følelsen i barnehage.

– I en barnehage er det lettere å skape vi-følelse enn for eksempel i våpenindustrien. Vi må jo ha en våpenindustri, og den gjør sikkert en viktig jobb med å bevare fred og slå ned tyranner og sånn. Men i en barnehage handler det om å vise omsorg og hjelpe. Kjærligheten man kjenner til det og betydningen av jobben man gjør, rører folk mer enn å skru sammen noen granater, sier Eia.

– Jeg har selv hatt barn i barnehagen, og ser hvor glade de ansatte har blitt i de barna. Plutselig står de der og snufser på sommeravslutninga. Det er jo sånn sett et fint sted. Det som kan ødelegge for vi-følelesen, i den grad det er sånn, er rovdrift på folk. At du føler at du bare må gi og gi, at foreldre dytter mer og mer ansvar og krever mer og mer. Det er kanskje utfordringen, tenker jeg, at noen misbruker den kjærligheten man har til disse ungene, og at ansatte presser seg uten å ta hensyn til seg selv, sier Eia, som har registrert at flere kjenner på en følelse av at rammebetingelsene for sektoren strupes.

Noe viktig – sammen

– For å bygge laget i personalgruppa. Hvilket av tipsene vil være mest effektfullt i en barnehage? Spise mat sammen, eller noe annet?

– Det er en sånn liten ting, å spise mat sammen, i stedet for at man hiver i seg lunsjen hver for seg med nesa i avisen eller Iphonen, sier Eia, og drar sammenligningen til et ekteskap.

– Hva er det som er viktig der? Er det å spise sammen. Ja. Er det å ta hverandres problem på alvor. Ja. Bør jeg satse mer på å spise sammen enn å ta andres problem på alvor? Nei, det er vel begge deler, da. Av de 7-8 tipsene jeg kom med er det vanskelig for meg å rangere. Men for eksempel at man tydeliggjør en ekstra innsats. At man våger å være litt åpen om hva som ikke er lett. Altså; disse tingene foregår samtidig, og overskriften er noe sånt som: Vi er her for å gjøre noe veldig viktig. Det er det det handler om. Vi er sammen om det, ikke hver for oss, vi er sammen om det.

– Ikke bare psykologi

– Dette er åpenbart et tema du interesserer deg for. Hvorfor?

– Det å bli rørt synes jeg er spennende, for jeg er interessert i å se hva som foregår mellom menneskene. Under fotball-VM eller når kongen dør, så skjønner alle at alle blir glade når Norge vinner og alle blir lei seg når kongen dør. Men det at vi går ut, møtes og ser at andre kjenner på det samme … Jeg synes det er noe veldig mystisk og interessant med det. Og det er jo fordi vi er flokkdyr. Det er ikke bare psykologi. Det er liksom noe mellommenneskelig, noe helt annet å kjenne at der står hun og gråter og jeg gråter – vi er sammen. Da plutselig transformeres sorgen til et slags fellesskap. Vi er ett. Det synes jeg er interessant.