Sanker kunnskap om hvordan dyrking kan støtte barns språkutvikling

– Hva kan dette være?

Kari Mette Heller holder opp en ganske lang grønn belg.

– Det er ikke sukkererter, konstateres det fra hennes høyre side.

Heller nikker bekreftende. Hun har selskap av seks barnehageansatte i VitenEnga, som er kjøkken- og skolehagen til Vitenparken og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), i Ås.

Litt lenger inn i hagen viser kollega Jiri Vana Stigen en annen gruppe hvordan man setter hvitløk. Innendørs får en tredje gruppe barnehageansatte prøve seg på å lage potetlomper av nyhøstede poteter under veiledning av Håkon Mella.

Ute åpner Heller belgen på midten og noen store, rosa bønner kommer til syne.

– Dette kalles bondebønner, hestebønner eller favabønner. De har mange navn.

Hun deler ut en belg til hver så samtlige i gruppa kan få ta, føle og lukte på innholdet.

– De ligner litt på små hjerter, kommenterer én.

Fra jord til ord

De 30 barnehageansatte som har møtt opp denne dagen, er med på aller første runde av kurset «Fra jord til ord – Dyrking som grunnlag for språkutvikling i barnehagen» i regi av lærerutdanningen ved NMBU.

Kurset tilbys gratis og er finansiert med midler fra Bransjeprogrammet for barnehagesektoren, opplyser Heller.

– Da HK-dir lyste ut disse midlene fikk vi en idé om å lage en læringsarena der man kan jobbe med språk, men som handler om å dyrke.

Det er viktig at barn får mange ulike erfaringer for å utvikle språket sitt, påpeker universitetslektoren.

– Hagen er et sted der man kan gjøre seg mange viktige førstehåndserfaringer og gjennom dem utvide ordforrådet, sier hun.

Følger sesongene

Kurset går over ett år og består av både fysiske og digitale samlinger.

I løpet av samlingene vil deltakerne få kompetanse i å etablere og utvikle en dyrkningsarena, der barnas språkutvikling støttes gjennom erfaringer med dyrking, naturens kretsløp og matlaging.

– Mange av barnehagene som har meldt seg på dyrker allerede noe og vil utvide dette arbeidet. Andre ønsker å starte med dyrking, og trenger mer kunnskap for å kunne sette i gang, forteller Heller.

– Kurset tar for seg et helt år i hagen: Hva må vi gjøre rent praktisk? Og hvilke muligheter ser vi i dette arbeidet for å jobbe med språk?

Ett mål er at deltakerne skal starte opp et dyrkeprosjekt i egen barnehage. For eksempel å så, stelle og høste grønnsaker som senere brukes i matlaging – aktiviteter som gir mange muligheter for samtale, begrepslæring, lek og utforsking, påpeker Heller.

Kompost og fangvekster

På de fysiske samlingene får deltakerne bryne seg på diverse praktiske oppgaver.

– Nå er det høst, så da er kompostering, innhøsting, og sanking av frø sentrale tema. Vi sår også fangvekster, som er rasktvoksende vekster som kan «fange» næringsstoffer og karbon i jorda, slik at matjorda ikke forsvinner med regn og vind.

– Kort oppsummert handler dagen i dag om å ta vare på jorda, om å bygge jord med kompost og ta vare på næringen som er der ved hjelp av disse fangvekstene. Vi legger også vekt på å aktivere forskjellige sanser, forteller Heller.

Sammenhenger i naturen

Alle barn trenger erfaringer og språk om dyrking, mat og natur hvis vi skal nå samfunnets mål om bærekraftig utvikling, mener universitetslektoren.

– Forskning viser at naturopplevelser i barndommen er viktige for et senere engasjement for å ta vare på jorda vår. Og i de erfaringene man gjør seg, så må sansene være med, det samme gjelder viktige voksenpersoner. Det er ikke nok å bare slippe barna løs i kjøkkenhagen, det må være noen voksne der som også er engasjerte og som kan utvide og berike.

– Gjennom å bli kjent ute i hagen, og få et forhold til det som spirer og gror der, vil barn etter hvert skjønne noen av sammenhengene i naturen. Som hvorfor det er viktig å ta vare på meitemarken og hvor det blir av bladene om høsten, sier Heller.

Hun peker på at en del barnehager i dag har kunstig underlag på store deler av uteområdet sitt.

– Det er mye asfalt og gummi på bakken. Derfor tenker jeg det er et ganske stort behov for å snakke om viktigheten av å kunne grave i jorda og være tett på naturen. Det å kunne ha nærkontakt med jord og det som lever og vokser der, gir viktige sanseopplevelser og erfaringer, og et utgangspunkt for samtaler om og innsikt i viktigheten av å ta vare på jorda vår.

– Forskning viser dessuten at immunsystemet til barnehagebarn ble bedre da asfalt- og gummidekke ble byttet ut med skogbunn og gress. Det er med andre ord mange gode grunner til å gi barn tilgang til jord og natur.

Felles kompetanseheving

Fra jord til ord-kurset er utviklet i samarbeid med Linjen barnehage og Munkebekken Idrettsbarnehage.

Styrer i Linjen barnehage i Oslo forteller at de har hatt urbant landbruk som satsing, og at de blant annet har dyrket bær, urter, blomster, gresskar, salat og tomater i plantekasser og barnehagens drivhus.

Nå er samtlige ansatte påmeldt kurset for å få mer kunnskap om dyrking sammen med barn.

– Det handler om at vi ønsker felles kompetanseheving på dette området, og inspirasjon til hvordan vi kan bruke kjøkkenhagen sammen med ungene og knytte dette arbeidet opp mot språkutvikling, sier Anders Båst Godager om hvorfor de stiller med hele gjengen.

– Hvordan var det å delta i utviklingen av kurset?

– Det har vært kjempeinteressant å få lov til å komme med innspill og ønsker til innholdet helt tidlig i prosessen. Så blir det spennende å se hvordan vi kan bruke det vi lærer her videre.

– Det blir altså mer dyrking fremover?

– Ja, målet er i hvert fall å få i gang flere av plantekassene våre. Kanskje dyrke litt andre ting enn vi har gjort tidligere. Vi har fått masse ideer i dag til hva vi kan gjøre videre, også knyttet til hele kretsløpet – hvordan bruke komposteringen og sånne ting.

Tørre og solrike dager

De kommende årene vil NMBU holde flere Fra jord til ord-kurs både i Vitenparken i Ås og Gartneriet på Bygdø kongsgård.

Universitetslektor Kari Mette Heller forteller at tre av fire kurs, allerede er fulltegnet.

– Det er stor interesse for dette temaet, sier hun.

Ute i kjøkkenhagen er én gruppe godt i gang med å sette hvitløk. Ett og ett fedd blir plassert i jorda med noen centimeters avstand. Litt benmel strøs over for å gi næring.

– Det er viktig at den spisse delen av feddet vender opp, minner Jiri Vana Stigen om.

I andre enden av hagen vandrer en annen gruppe rundt blant blomster og nyttevekster for å sanke frø de kan ta med seg tilbake til barnehagen.

– Frø bør egentlig høstes på tørre og solrike dager, sier Heller og påpeker at været denne gråværsdagen er langt fra optimalt.

– Når man sanker frø er det særlig tre ting man skal se etter: At frøene er tørre, brune/grå og at de er fylte, sier hun.

Heller og kollegene håper deltakerne ikke bare har sanket frø i hagen denne dagen, men også ny kunnskap som de kan ta med seg tilbake, og spre videre i barnehagen.