Hvert år beregner norske kommuner tilskuddssatser for
private barnehager, og hvert år avdekker Private Barnehagers Landsforbund feil.
De siste årene har det resultert i oppjusteringer for flere hundre millioner
kroner, etter at satsvedtak i om lag 200 kommuner er kontrollert årlig. Likevel:
Da Kunnskapsdepartementet 23. april fastsatte
ny finansieringsforskrift for private barnehager, var det med endringer som
innebærer at Statsforvalteren ikke fungerer som klageinstans på samme måte som
før.
– Et alvorlig og uholdbart angrep på rettssikkerheten til
private barnehager, og til alle barna og ansatte i barnehagene. Dette fremstår
som et bakholdsangrep på en hel sektor, og viser igjen regjeringens manglende
respekt for barnehageforliket på Stortinget.
Det sier PBL-direktør Jørn-Tommy Schjelderup på pbl.no, etter å ha
møtt politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet og fått avklaringer om hvordan
den nye forskriften er å forstå.
Departementet svarer lenger ned i teksten.
PBL: – I strid med føringer
I artikkelen som er publisert på pbl.no,
forklares det hele slik:
«Som en konsekvens av at kommunene fremover skal
fastsette satser for grunntilskudd (dagens driftstilskudd) i egne lokale
forskrifter, fratas de private barnehagene muligheten til å klage på satsen for
grunntilskuddet fra kommunen.
I dag er fastsettelse av sats for driftstilskuddet
enkeltvedtak som kan påklages til Statsforvalteren, i tråd med reglene i
forvaltningsloven. Denne ordningen har de siste to tiårene vært kritisk viktig
for å kunne sikre at private barnehager i størst mulig grad får de tilskuddene
de har krav på.»
Den nye nasjonale forskriften som Kunnskapsdepartementet har
fastsatt, er etter PBLs syn klart i strid med tidligere føringer og vedtak på
Stortinget.
Den «innebærer at private barnehager kun kan gi innspill
til kommunens satser og satsgrunnlag når kommunens lokale forskrifter er ute på
offentlig høring.»
Alternativet, dersom kommunen ikke velger å lytte til
innspillene, kan være å prøve slike saker for domstolene, noe som vil være både
ressurskrevende og konfliktdrivende, ifølge PBL.
– Har bedt om reversering
Arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen anser endringen som
betydelig, og reagerer på at den ikke tidligere er opplyst om fra
departementets side.
Schjelderup omtaler den som et kritisk
regimeskifte, og sier at PBL er svært bekymret for konsekvensene det kan
medføre.
– Vi har innstendig bedt politisk ledelse i departementet om
å reversere denne endringen, men har ikke fått gehør for det.
Tall fra PBL viser at deres tilskuddskontroll for 2024, 2025
og 2026 har medført korrigering i rundt halvparten av tilfellene. For de tre
årene summerer det seg til oppjusteringer av tilskudd på flere hundre millioner
kroner, og nedjusteringer for nær 80 millioner kroner. Noen satsvedtak blir korrigert i samarbeid med kommunene,
andre etter klageprosesser.
Schjelderup opplyser at PBL i flere år har fått medhold i om
lag 90 prosent av tilskuddsklagene.
Han påpeker at det, selv om det i og for seg er fint å bli
invitert til å gi innspill i lokale høringer, vil være opp til kommunen selv å
avgjøre om de ønsker å lytte til høringsinnspillene eller ikke.
Langvarig prosess
Prosessen fram mot nytt finansieringssystem for private
barnehager, har vært lang. Da Stortinget vedtok endringer i barnehageloven i
juni 2025, var det som resultat av et barnehageforlik mellom Ap, H, Sp, V, KrF
og Pasientfokus.
Dette innebar at flere av forslagene som Kunnskapdepartementet
opprinnelig hadde sendt på høring, ble lagt bort. Deriblant elementet med
lokale tilskuddsforskrifter og mulighet for økt bruk av kommunalt skjønn ved
beregning av tilskudd.
Siden har det blitt bråk på grunn av måten endringene har
blitt fulgt opp på i arbeidet med ny forskrift. Særlig gjelder det innretningen
av en ny søknadsordning for pensjon.
– Dette er atter en ny omkamp fra kunnskapsminister Kari
Nessa Nordtun, slik hun de tidligere også har tatt gjentatte omkamper i saken
om dekning av private barnehagers pensjonskostnader. Tidligere forslag om å gi
kommunene mulighet til å bruke skjønn ved utmåling at tilskudd vakte sterke
protester fordi det åpnet for utvidet forskjellsbehandling av private
barnehager og innebærer mye merarbeid og konfliktrisiko for kommunene, sier
Schjelderup.
– Minner om snikinnføring
PBL mener at kunnskapsministeren bryter med føringer fra
barnehageforliket på Stortinget og avtalen partiene imellom.
– Dette minner om en snikinnføring av et konsept som
regjeringen vinteren 2025 måtte legge i skuffen etter sterke protester fra
barnehager, kommuner og Stortinget. Det kan vi selvsagt ikke akseptere, sier Schjelderup.
Organisasjonen skriver også at også at de er «sterkt kritisk
til at endringen ikke har vært omtalt i Kunnskapsdepartementets lovproposisjon –
og dermed heller ikke var tema i behandling av endringer i barnehageloven
sommeren 2025».
– Kunnskapsministeren har mye å svare for i denne saken og
vi forventer at hun kommer på banen og rydder opp, sier PBL-direktøren.
Barnehage.no har forelagt kritikken for Kunnskapsdepartementet, og bedt om svar flere spørsmål. Blant annet om hvorfor departementet har
forskriftsfestet en endring av tilskuddsregelverket som hindrer at
Statsforvalteren blir klageinstans for satsen på grunntilskuddet fra kommunen.
KD: – Kan ikke gjøre unntak
I en e-post opplyser Kunnskapsdepartementet følgende om årsaken til endringen:
«Kommunale vedtak om satser for grunntilskudd og ekstra
grunntilskudd er generelle, og gjelder for alle de private barnehagene i
kommunen. De er derfor å regne som forskrifter etter forvaltningsloven.
Tidligere praksis har dermed ikke vært i tråd med lovens bestemmelser.
Departementet kan ikke gjøre unntak fra disse reglene i
finansieringsforskriften.
Når kommunens vedtak er generelle, og gjelder for alle de
private barnehagene i kommunen, kan ikke kommunen fastsette, endre eller
oppheve satsen før berørte parter har fått anledning til å uttale seg. Å få
saken så godt opplyst som mulig sikres best gjennom en offentlig høring, og
ikke gjennom behandling av enkeltsaker.
Dagens regulering med enkeltvedtak om satser for
driftstilskudd har ikke vært problematisk fordi en klage fra én privat
barnehage på kommunens vedtak om satser har kommet alle de private barnehagene
i kommunen til gode. Dersom en klagesak har ført til at satsene for
driftstilskudd har blitt oppjustert, har den blitt oppjustert for alle
barnehagene i kommunen. Dette kan bli annerledes med nytt regelverk, der de
private barnehagene kan ha ulike interesser med tanke på hva som eventuelt skal
trekkes ut av beregningsgrunnlaget, og i stedet gis som ekstra grunntilskudd
til private barnehager med særlige driftsforutsetninger og behov i
barnegruppen. I vurderingen av i hvilken grad kommunen skal bruke det nye
handlingsrommet må de vurdere innspillene og synspunktene fra de ulike
høringsinstansene.»
– Burde ideelt sett fremgått
– Hvorfor er ikke
en endring av slik betydning blitt tydeligere varslet fra departementets side,
og belyst lovproposisjon/høringsnotat?
– Departementet anerkjenner at endringen ideelt sett burde
fremgått av høringen av ny finansieringsforskrift. Endringen ble likevel
fastsatt av hensyn til å sikre at vedtak om satser for grunntilskudd og ekstra
grunntilskudd fastsettes i tråd med forvaltningsloven. En høring ville ikke
endret dette.
– Er det ikke viktig at Statsforvalteren kan sikre at
tilskuddsnivået blir korrekt?
– I dag samarbeider kommunen og de private barnehagene med
mål om korrekte og godt dokumenterte beregninger av tilskudd. I stedet for at
dette skjer gjennom behandling av enkeltsaker, vil et samarbeid fremover kunne
skje i forkant av at kommunen fastsetter satsen. Alle private barnehager
vil da kunne gi innspill til kommunen, og på denne måten komme med synspunkter
og innvendinger. Kommunen må deretter gjøre nødvendige vurderinger før de
fastsetter satsene. Det vil ikke være snakk om et «korrekt» tilskuddsnivå, da
satsene, etter regelverket, kan påvirkes av om utgifter holdes utenfor på grunn
av særlige driftsforutsetninger eller behov i barnegruppen.
– De private barnehagene vil fortsatt ha full klagerett på
den individuelle tildelingen som skjer i etterkant av at satsene er fastsatt,
skriver departementet.
