Ny rapport: Barn og ansatte vurderer trivsel ulikt

Hvordan opplever barna sin egen barnehagehverdag? Hvordan blir trivsel opplevd og forstått av barna selv? Hva kjennetegner barnehagemiljø hvor barna opplever høy grad av trivsel?

Det er spørsmålene rapporten Barns trivsel i barnehagen forsøker å besvare.

Rapporten er utarbeidet av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS), i samarbeid med Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS og NIFU, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Den bygger på fem delstudier: en systematisk kunnskapsoversikt, casestudier med observasjoner og intervjuer med barn, ansatte og foreldre i tre barnehager, en mulighetsstudie i Stiftelsen Kanvas med strukturerte barnesamtaler fra 235 barn på 26 avdelinger, sekundærdata fra forskningsprosjektet SELMA med over 1200 barn fra 110 barnehager, og en longitudinell studie der 59 barn rapporterte egen trivsel tre ganger daglig over en periode på ti uker.

De fleste trives, men det er stor variasjon

– På tvers av alle delstudiene i forskningsprosjektet fant vi høy gjennomsnittlig trivsel blant barna. Det vil si at de fleste barn trives i norske barnehager, forteller førsteamanuensis Ragnhild Lenes ved Læringsmiljøsenteret, som har vært prosjektleder for den nye rapporten.

I rapporten understreker forskerne samtidig at bildet er mer sammensatt enn gjennomsnittstallene alene antyder. I samtlige delstudier fantes det også barn som enten selv rapporterte lav trivsel eller som av ansatte ble vurdert til ikke å trives godt i barnehagen.

Disse funnene understreker behovet for å tolke gjennomsnittsverdier med varsomhet, påpeker forskerne.

– Og selv for dem som vanligvis har det bra, varierer trivselen betydelig i løpet av en dag, forteller Lenes.

Hun peker derfor på behovet for å rette oppmerksomheten mot de store variasjonene i barns opplevelser av barnehagehverdagen og at barnehagen særlig må ha kompetanse og kapasitet til å identifisere barn som over tid ikke har det bra, og sikre at disse følges opp på en systematisk måte.

Trives best i utelek – overgangssituasjoner er sårbare

Forskerne finner videre at barnas egenrapporterte trivsel i liten grad er knyttet til hvilken barnehage de går i, men enkelte analyser viser sammenhenger på avdelingsnivå.

Resultater fra studien der 59 barn i alderen 4 til 5 år rapporterte egen trivsel tre ganger daglig over en periode på ti uker, viser at trivsel er dynamisk og sterkt situasjonsavhengig. Hele 79 prosent av variasjonen i barnas trivsel skyldtes svingninger innad hos det enkelte barn – altså endringer fra tidspunkt til tidspunkt.

Trivsel er ferskvare, påpeker Lenes.

– Trivsel oppstår gjerne i konkrete øyeblikk, og kan i mindre grad sies å være en stabil tilstand hos barn. Det er i stedet knyttet til hva som kjennetegner situasjonen, sier hun.

Forskerne finner at barna trives best om morgenen og i utelek. Dager med matlaging skiller seg også ut med høyere trivsel blant barna.

Det poengteres samtidig at utelek kan være krevende for de yngste barna, særlig i situasjoner med lav bemanningstetthet. Tilsvarende kan en matlagingssituasjon hemme trivsel hvis tilretteleggingen ikke er alderstilpasset.

Ifølge forskerne peker overgangssituasjoner – fra ute til inne, fra lek til måltid, fra en avdeling til en annen – seg ut som situasjoner der trivselen kan bli lav. Det ble i prosjektet observert flere situasjoner der rutiner virket inn på barnas motivasjon og glede. Et eksempel var opprydding etter frokost, der organiseringen førte til at mange barn vandret rundt uten støtte, noe som endte i knuffing, konflikter og uro.

Sprik mellom ansattes og barns perspektiver på trivsel

Et gjennomgående funn på tvers av alle delstudiene, er at barns egne trivselsvurderinger i liten grad samsvarer med de ansattes vurderinger.

– Barnas egne vurderinger av aktuell trivsel viste seg å ha sterkest sammenheng med hvordan de faktisk hadde det over tid. Ansattes vurderinger traff derimot dårligere, forteller Lenes.

Den manglende sammenhengen mellom barnas og ansattes trivselsvurderinger bør tas på alvor, mener forskerne:

«Det reflekterer at barn og ansatte observerer ulike aspekter av hverdagen fra ulike perspektiver og ståsteder. Ansatte vurderer trivsel gjerne gjennom ytre, observerbare indikatorer som at barnet leker, spiser og ikke gråter, og de har ikke tilgang til barns følelser i situasjonene. Barna er opptatt av det de kjenner på kroppen, altså de indre, relasjonelle og situasjonelle dimensjonene som for eksempel at de har en god venn å leke med akkurat nå, om den trygge ansatte er tilgjengelig når de trenger den og om de får bestemme noe i leken som pågår.»

Funnene viser at ansattes vurderinger alene ikke er tilstrekkelige for å forstå barns trivsel, og at barnas egne stemmer er en nødvendig hovedkilde, påpeker forskerne.

Endret praksis

Ansatte som gjennomførte strukturerte barnesamtaler, rapporterte at de ble overrasket over barnas svar. 60 prosent beskrev at de endret sin pedagogiske praksis i etterkant av samtalene.

En pedagogisk leder uttalte følgende:

«Mange av barna svarte 'Nei' på spørsmålet om de ønsker at voksne skal være mer med og leke, noe som har fått meg til å være mer bevisst på hvordan jeg er i lek sammen med barn.»

Denne erfaringen fikk personalet i den aktuelle barnehagen til å reflektere over hvordan de deltok i lek og om deres tilstedeværelse opplevdes som støttende eller som forstyrrende for barnas lek.

Vennskap, lek og medvirkning

Forskerne finner at barna tydelig forbinder trivsel med lek, vennskap og medvirkning.

Når barna får spørsmål om hva som er det beste med å gå i barnehagen, er det det å ha venner og noen å være sammen med som går igjen. Å bli utestengt fra lek beskriver de derimot som en sterk og smertefull opplevelse.

For barna handler ikke medvirkning om formell deltakelse i planlegging, men om å få påvirke sin egen hverdag og ha innflytelse i lek.

De gir uttrykk for frustrasjon over «stramme strukturer styrt av ansatte». Samtidig viser funnene at sensitiv og gjennomtenkt støtte fra ansatte innenfor klare rammer fremmer trivsel, påpeker forskerne.

Mestring, for eksempel i form av å lykkes i lek eller å hjelpe en venn, er også en viktig kilde til trivsel for barna.

«Et mer uventet funn er at noen barn også opplever trivsel i muligheten til å trekke seg tilbake og være alene i lek og aktivitet, noe som understreker at trivsel ikke alltid handler om sosial deltakelse. Det kan også handle om ro og konsentrasjon» fremheves det i rapporten.

Sensitive ansatte

Et annet funn forskerne trekker frem som overraskende, er at målt kvalitet i barnehagen ikke har noen tydelig sammenheng med barnas vurdering av egen trivsel. Verken standardiserte observasjonsverktøy eller generelle mål på ansattes trivsel kan forklare hvordan barna opplever hverdagen sin.

– Funnene i denne rapporten gir ikke grunnlag for å hevde at barnehagekvalitet ikke er av betydning for barns trivsel. Snarere peker de på at observasjonsbaserte kvalitetsmål alene ikke gir et tilstrekkelig bilde av hva som faktisk fremmer barns trivsel i barnehagen, sier Lenes.

Forskerne finner at det er ansattes fysiske og emosjonelle tilgjengelighet, sensitive støtte til inkludering i lek og sosialt samspill, og evne til å skape engasjerende fellesaktiviteter som betyr mest for barnas trivsel.

Strukturelle forhold som bemanning, gruppeorganisering, støynivå og fysisk miljø har også betydning. Disse legger premissene for hva som er mulig å få til i en barnehagehverdag, poengterer Lenes:

– Gode rammer gir ansatte tid og kapasitet til å være til stede for barna, og det er nettopp denne tilstedeværelsen som skaper trivsel.

Samtidig peker rapporten på en kjent utfordring: at den reelle bemanningstettheten er lavere enn den formelle, fordi pauser, plantid, sykdom og møter reduserer antall tilgjengelige ansatte. Dette kan begrense kapasiteten til å ivareta enkeltbarn og barnegruppen, påpeker forskerne.

På spørsmål om hvilke endringer som kan skape mer trivsel i barnehagen, svarte en ansatt følgende:

«Flere ansatte, det har vært så deilig. Jeg tror alle ansatte hadde trivdes bedre, jeg tror barn hadde trivdes bedre. Jeg tror det kan være en stor ting for trivsel. Da får man muligheten til å dele litt mer opp i grupper etter barnas behov og interesser…»

Kommer med anbefalinger til myndighetene

Funnene som viser at enkelte barn ikke trives i barnehagen, at barns egne trivselsvurderinger ofte ikke samsvarer med personalets, og at observasjonsbaserte kvalitetsmål alene kan være utilstrekkelige som indikator på barnehagens verdi for det enkelte barns trivsel, har også betydning for forvaltningen, påpeker forskerne.

De mener derfor at Utdanningsdirektoratet (Udir) og kommunene bør vurdere hvordan barns egne perspektiver kan integreres systematisk i nasjonale og lokale kvalitetssystemer i barnehagen.

På spørsmål om hvordan Udir har tenkt til å gripe an oppfordringen fra forskerne, svarer divisjonsdirektør i divisjon for kunnskap og teknologi i Udir, Sissel Skillinghaug, følgende:

– Vi jobber nå med et pilotprosjekt der vi skal starte utprøvingen av et nytt kvalitetsutviklingsverktøy for barnehager. En av metodene som verktøyet skal bygge på er strukturerte samtaler med barnehagebarn i alderen 4-6 år. Dette er også en av metodene som det vises til i rapporten. Pilotprosjektet vil gi oss et godt grunnlag for å vurdere om dette er et verktøy som kan oppskaleres og tilbys til alle barnehager.

– Det at barna og de ansatte i barnehagen vurderer trivsel forskjellig, viser at det har stor verdi å få vite mer om hvordan barna i barnehagen selv forteller at de har det, og om verdien av systematiske samtaler med barn. Barna og ansattes perspektiver utfyller hverandre, og begge er nødvendige for å få et fullstendig bilde av hvordan barna trives i barnehagen, sier Skillinghaug.

Å jobbe med inkludering er en kjerneoppgave for barnehagene, påpeker hun.

– Det krever at barnehageeier og leder støtter de ansatte i å legge til rette for inkluderende lek, vennskap og aktiviteter som fremmer fellesskapet. Den viktigste forutsetningen for barns trivsel er oppmerksomme ansatte som aktivt støtter barna i lek og fellesskap.

Må lytte til dem som vet best

Forskerne bak rapporten understreker at barnehagens arbeid med å fremme trivsel for alle barn krever langsiktig og systematisk kompetanseutvikling.

De peker på at barnehagenes utviklingsarbeid kan styrkes gjennom partnerskap mellom eiere, kommuner og universitets- og høyskolesektoren, slik det er lagt til rette for i tilskuddsordningen for kollektiv kompetanseutvikling. Forskerne mener også at slike partnerskap bør tilbakeføre erfaringer fra barnehagefeltet til barnehagelærerutdanningene.

Funnene om et gap mellom normert og reell bemanningstetthet bør forstås som et strukturelt og politisk anliggende, mener forskerne.

«Selv om Norge har relativt høy bemannings- og pedagogtetthet sammenlignet med andre land, rapporterer ansatte om utfordringer knyttet til kapasitet i hverdagen. Dette understreker at kompetanse alene ikke kan kompensere for utilstrekkelige rammebetingelser» påpeker de.

Til slutt understreker forskerne at hensyn til barnehagens fysiske utforming og muligheten for ro og flyt i lek bør vektlegges i planlegging av nye barnehagebygg.

«Trivsel fremmes i de konkrete møtene mellom sensitive og tilgjengelige ansatte og det enkelte barnet og barnegruppen – i leken, i måltidene, i overgangene. Forutsetningen er at rammebetingelsene gir personalet kapasitet til å være til stede, og at barnehagen systematisk lytter til dem som vet best hvordan de har det, nemlig barna selv» skriver forskerne i rapporten.