Skal teste ut nytt kvalitetsverktøy for barnehager

Etter at Utdanningsdirektoratet (Udir) la ned ståstedsanalysen for barnehage har det blitt arbeidet med hvordan man kan støtte barnehagene i det lokale kvalitetsutviklingsarbeidet, skriver direktoratet på sine nettsider.

Neste år skal et nytt kvalitetsutviklingsverktøy prøves ut. Det baserer seg på tre metoder fra forskningsprosjektet «Kvalitetsutvikling gjennom medvirkning i barnehagen» (KUMBA) ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) i samarbeid med Nord Universitet:

• Intern vurdering innebærer at de ansatte tar stilling til ulike påstander knyttet til barnehagens praksis, med fokus på barnehagen som helhet.
• Ekstern vurdering innebærer at to ansatte fra andre barnehager kommer på besøk og observerer barnehagens praksis. De observerer med utgangspunkt i et skjema som i stor grad samsvarer med den interne vurderingen og samles til slutt om en felles rapport.
• Barnets stemme innebærer at barnehagen gjennomfører strukturerte samtaler med barn i alderen 4-6 år. Samtalene skal gi barnehagene mer innsikt i barnas trivsel og hvordan de opplever barnehagehverdagen. Før samtalene gjennomføres henter barnehagen inn samtykke fra foreldrene.

Metodene er forskningsbaserte, tilpasset den norske barnehagekonteksten og bygger på barnehageloven og rammeplanen, opplyser Udir.

De to førstnevnte metodene bygger på Espiras kvalitetsutviklingsverktøy Espira BLIKK, mens sistnevnte bygger på barnehagens trivselsmonitor utviklet av forskere ved DMMH.

– Vi gi et godt grunnlag

– Intensjonen med piloten vår er å finne ut om vi får til å støtte barnehager – i en travel hverdag – i å ta i bruk disse metodene på en hensiktsmessig måte som gir verdi for barnehagen, forteller avdelingsdirektør Kjetil Helgeland i Udir.

Han sier utprøvingen vil gi dem et godt grunnlag for å vurdere om dette er et verktøy som på sikt kan oppskaleres og tilbys gratis til alle barnehager.

I løpet av 2026 skal et utvalg kommunale og private barnehager teste ut verktøyet i en avgrenset periode, med særlig fokus på de to første fasene av kvalitetsutviklingsarbeid: Å innhente informasjon og analysere og vurdere.

Udir ønsker blant annet kunnskap om: 

• Hvordan barnehagene opplever å bruke metodene og tilhørende støttemateriell i et digitalt verktøy.
• Hvilke forutsetninger som må være på plass for at barnehagene skal ta verktøyet i bruk.
• Hvilke forutsetninger som må være på plass for at informasjonen skal tas i bruk i de neste fasene av kvalitetsutviklingsarbeidet.

Udir ønsker samarbeid med private og kommunale barnehager i ulike deler av landet, som har erfaringer med kvalitetsutviklingsarbeid fra før.

Helgeland sier de fremdeles er tidlig i arbeidet med å etablere piloten, inkludert å lande en rekrutteringsstrategi. De kan derfor ikke på nåværende tidspunkt svare på hvor mange barnehager de ønsker til utprøvingen.

– Må holde samtalen om kvalitet varm

Espiras fag- og utviklingssjef, Mari Fagerheim, synes det er stas at verktøyet Udir nå skal prøve ut blant annet bygger på Espira BLIKK.

– Vi har arbeidet med systematiske kvalitetsvurderinger i over ti år, og opplever at vi, sammen med barnehagene våre, har utviklet en metode som både er gjennomførbar, meningsfull og bidrar til å styrke kvaliteten i barnehagene, sier hun.

Espira BLIKK går ut på at barnehagene årlig gjennomfører en vurdering innenfra (VI), der personalet vurderer sin egen barnehages pedagogiske praksis. Annet hvert år får barnehagen i tillegg en vurdering utenfra (VU). Da kommer det to pedagoger fra en annen barnehage på besøk i to dager for å observere og vurdere barnehagens praksis.

– En viktig erfaring er at vi som eier må holde samtalen om kvalitet varm, hele tiden. Dette gjør vi blant annet gjennom grundig opplæring i metodikken og, minst like viktig, ved å skape arenaer for faglig refleksjon rundt kvalitetsutvikling, sier Fagerheim.

Hun forteller at de har oppnevnt ressurspedagoger som støtter arbeidet med Espira BLIKK ute i regionene.

– Disse gir også nyttige tilbakemeldinger til administrasjonen og blir dermed viktige bidragsytere i videre utvikling. Vi ser at kvalitetsvurderingene setter samtaler om pedagogisk kvalitet og ledelse på agendaen. For eksempel får regionssjefene et godt innblikk i barnehagehverdagen når de leder samtaler der barnehager gir hverandre tilbakemeldinger etter gjensidige vurderinger.

– Vi erfarer også at vi må jobbe både med kompetanseheving og bevisstgjøring om at kvalitetsvurderingene må følges opp med konkrete utviklingstiltak. Her glipper det ofte når hverdagen blir hektisk. Derfor snakker vi mye om betydningen av tydelige prioriteringer og ledernes ansvar for å skape helhetlige sammenhenger, sy røde tråder gjennom ulike utviklingsoppgaver og involvere hele personalgruppen i kvalitetsarbeidet, sier Fagerheim.

– En reise

Flere av Espiras pedagoger har vært med på å utvikle og videreutvikle Espira BLIKK opp gjennom årene, blant dem Maria Fagerland.

– Jeg er veldig stolt over at noe vi har brukt så lang tid på å utvikle kanskje skal brukes i alle barnehager. Dette er et verktøy jeg har stor tro på at kan være med på å heve kvaliteten, sier Fagerland som er fagpedagog i Espira Sletten barnehage på Karmøy.

Hun har deltatt på mange tilbakemeldingsmøter etter at barnehager har fått vurdering utenfra (VU).

– Vi ser gang på gang at de områdene som barnehagene skårer lavt på, og som de velger å jobbe med, har høyere skår neste gang.

– Det har vært en reise å bruke dette verktøyet, fra den spede starten hvor vi var ganske nervøse når noen kom på besøk for å observere oss, til nå hvor vi føler det er blitt en del av vår praksis, sier Fagerland.

– Spent

– Hvordan skiller Espira BLIKK seg fra det verktøyet som nå skal prøves ut?

– KUMBA-prosjektet har testet ut noen endringer i organiseringen av gjennomføringen. For eksempel at vurderingene gjøres på avdelingsnivå, og ikke på barnehagenivå slik Espira BLIKK gjør, forteller fag- og utviklingssjef Mari Fagerheim.

– KUMBA har også revidert verktøyet slik at de opprinnelige 24 kjennetegnene på kvalitet er utvidet til 35 kjennetegn. Espira BLIKK er bygget på kapittel 3 i rammeplanen om barnehagens formål og innhold, mens forskningsprosjektet også har inkludert kapittel 4: Barns medvirkning. Dette tenker vi er et godt grep! I tillegg har KUMBA tatt opp i seg endringene som kom i barnehageloven i 2021 og styrket kvalitetsvurderinger knyttet til barns trivsel og psykososiale barnehagemiljø.

Fagerheim mener det er viktig at verktøyet som nå skal testes ut også inkluderer vurderinger av barns trivsel gjennom systematiske barnesamtaler.

– Det er en styrke at barnas stemme kommer så mye tydeligere inn.

– Vi gleder oss over den utviklingen som har kommet med KUMBA-prosjektet – og er spesielt spente på hvordan verktøyet til slutt tar form i Udirs regi, sier Fagerheim.