Barneombud Mina Gerhardsen.

Kritisk til barnehageplikt:
– Tvang er ikke veien å gå

Bør det innføres plikt for flyktninger, som mottar integreringsstønad, til å sende barna sine i barnehagen? Nei, mener barneombud Mina Gerhardsen.

Publisert Sist oppdatert

– Barneombudet mener barnehagen er en viktig arena for alle barn og spesielt for integrering av barn som nylig har kommet til Norge. Det er viktig at myndighetene kommuniserer verdien av barnehagedeltakelse, men tvang er ikke veien å gå for å skape tillit og positive relasjoner, sier Gerhardsen.

Barneombudet har svart på høringen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet om forslag til integreringsstønad for nyankomne flyktninger, som hadde høringsfrist 23. april.

– Kan skape utrygghet

I høringsnotatet pekes at barnehagedeltakelse er viktig for å bidra til bedre forutsetninger for senere utdanningsløp og arbeidslivsdeltakelse blant barna, redusere økonomisk ulikhet og bidra til tidlig integrering og språkopplæring. «Videre medfører deltakelse i integreringsprogram og aktivitetsplikt et behov for barnehageplass.»

Departementet ber særskilt om høringsinstansenes syn på mulighetene til å innføre en plikt om at målgruppen for integreringsstønaden skal sende barna sine i barnehagen, samt hvordan plikten eventuelt bør avgrenses.

Gerhardsen er klar om ombudets syn.

– Barneombudet er kritisk til å innføre barnehageplikt for en avgrenset gruppe familier, særlig hvis det innebærer kutt i ytelser for familier som velger å ikke ha sine barn i barnehagen. Slike økonomiske sanksjoner mot foreldre vil i praksis gå utover barna. Det kan skape utrygghet og innebære risiko for diskriminering, sier hun.

«En slik ordning kan gjøre barnehagen til et kontroll- eller sanksjonstiltak, skape motstand og utrygghet, og gi dårligere forutsetninger for integrering», heter det i høringssvaret.

– Barneombudet anbefaler at barnehagedeltakelse fortsatt bør være frivillig for alle familier, og at tiltakene for økt deltakelse bygger på informasjon og frivillighet, ikke plikt og sanksjoner, sier Gerhardsen.

Barnehageloven

Også Utdanningsdirektoratet har svart på høringen. De påpeker at barnehageloven skiller seg fra opplæringsloven når det gjelder plikt til deltakelse, og at tiltaket vil kreve at barnehageloven endres.

«Utdanningsdirektoratet vurderer at en eventuell plikt til å sende barn i barnehagen er et svært inngripende virkemiddel i familiens valgfrihet, og anbefaler ikke å innføre en plikt på et så tidlig stadium i barns liv, hvor omsorgselementet er mer fremtredende enn når barna blir eldre.»

Forslaget innebærer også en forskjellsbehandling mellom grupper, som direktoratet mener er uheldig.

«Vi mener forslaget vil medføre en betydelig endring av dagens system, som regulerer retten til barnehageplass, men som også forutsetter at familiene har frihet til å velge om og når deres barn skal begynne i barnehage. Vi kan ikke se at denne problemstillingen er utredet i tilstrekkelig omfang i høringen.»

LO spiller i sitt høringssvar inn at de ser at det kan være behov for tiltak som sikrer barns deltakelse og inkludering i samfunnet, og at pass av egne barn ikke skal kunne brukes som argument for manglende deltakelse i introduksjonstiltak:

«Samtidig understrekes det at den største barrieren mot deltakelse blant nyankomne gjerne ikke er vilje, men kunnskaper om barnehagene hos foreldre og utfordringer knyttet til språk og det å kjenne til og forstå bla. hvordan søkeprosess for barnehage fungerer. Det viktigste er å få til en best mulig kommunikasjon med foreldre. Det bør derfor vurderes innført automatisk barnehageopptak, slik at foreldre med flyktningbakgrunn i stedet for å måtte søke, eventuelt må takke aktivt nei til barnehageplass.»

Powered by Labrador CMS