Brudd i PBL-forhandlingene

Mandag klokken 10.00 startet forhandlingene om årets hovedoppgjør mellom PBL og arbeidstakerorganisasjonene Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta.

Opprinnelig var det satt av to dager til forhandlingene, men allerede kl. 15.30 samme dag kom beskjeden om brudd.

Dermed går tariffoppgjøret for 29.000 ansatte i 1.600 private barnehager til mekling.

Det er foreløpig uvisst når mekling vil finne sted, men den vil mest trolig skje en gang på høsten.

– Umulig for oss å akseptere

Økt kjøpekraft, bedre arbeidstøyordninger og økonomisk uttelling for de med relevant tilleggs- og videreutdanning var blant de viktigste kravene fra fagforeningene, ifølge Utdanningsforbundet. I tillegg ønsket de å få på plass en AFP-ordning for dem som er født i 1968, 1969 og 1970.

– Realiteten er at vi ikke hadde noe å forhandle om etter at PBL presenterte sitt første tilbud. Til det var avstandene altfor stor. Det som PBL presenterte var helt umulig for oss å akseptere. Det var et kraftig angrep på opparbeidede rettigheter, på pensjon og arbeidstid, og vi ble ikke møtt på noen av våre krav, uttaler Utdanningsforbundets forhandlingsleder Ann Mari Milo Lorentzen på forbundets nettsider.

– Vi er først og fremst skuffet over at PBL ikke er villig til å garantere de ansatte i private barnehager en lønnsutvikling i tråd med frontfaget og kommunene, sier Fagforbundets forhandlingsleder Line Tollefsen til egne nettsider.

Spesielt arbeidsgiverorganisasjonens tilnærming til pensjon er noe som provoserer fagforeningene:

«PBL legger inn som en forutsetning for en økonomisk ramme på linje med frontfaget å akseptere en midlertidig reduksjon av sparenivået på pensjonen. Dette ville i praksis si at PBL-ansatte måtte godta en reduksjon i pensjonsinnskuddene for at de skulle få det samme tillegget som er gitt i KS og frontfaget» skriver Delta på sine nettsider.

– Det gjør det umulig å gå videre med forhandlingene, sier Deltas forhandlingsleder Marit Solheim.

– Svært alvorlig økonomisk situasjon

PBL mener på sin side at kunnskapsministeren har ansvaret for at det ikke var mulig å komme til en enighet nå:

– Regjeringen og statsråd Kari Nessa Nordtun har i realiteten satt partene – PBL og fagforeningene – sjakk matt. Kutt og nedskjæringer har over tid ført sektoren inn i en svært alvorlig økonomisk situasjon. Og når nå heller ikke de reelle pensjonskostnadene blir kompensert, så var det i realiteten ikke mulig for partene å komme til enighet, uttaler administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup på pbl.no.

Han sier PBL er opptatt av å sikre ansatte stabile og gode vilkår, men at de også er nødt til å ta hensyn til den ekstraordinære situasjon i sektoren.

PBL peker på at fagforeningene la frem et krav om at ansatte i årskullene fra og med 1968 til og med 1970 skal tilsluttes Fellesordningen for AFP. Kostnaden ved dette kravet er estimert til om lag 1 milliard kroner, ifølge arbeidsgiverorganisasjonen. Et slikt krav kunne man ikke akseptere uten at det er kommet på plass en troverdig garanti for at dette kompenseres, slik det ble lovet i barnehageforliket fra 2025, påpekes det på PBLs nettsider.  

– Det ville i praksis vært det samme som å iverksette en storstilt avvikling av mange av PBLs medlemsbarnehager, og er selvsagt ikke noe PBL kan gå med på. Per dags dato har ikke en eneste av våre medlemsbarnehager fått én krone til dekning av nye, varige AFP-kostnader som ble innført fra 2026, sier Schjelderup.

– Ønsker gode ytelser og ordninger

Han poengterer at PBL er opptatt av at det skal være forutsigbare og gode ytelser og ordninger for ansatte som jobber i private barnehager.

– Barnehagene ønsker å tilby ordninger som er konkurransedyktig med, og på enkelte områder gjerne også bedre, enn det som gjelder for ansatte i kommunale barnehager. Men vi må også forholde oss til realitetene og den økonomiske situasjonen i sektoren, sier Schjelderup.