Studie: Barn som tar risiko i lek tar raskere og smartere beslutninger i trafikken

Det skriver Dronning Mauds Minne høgskole (DMMH) på sine nettsider.

424 barn mellom syv og elleve år fra Norge og Canada deltok i studien, som nylig ble publisert i Journal of Environmental Psychology.

Barna gjennomførte to oppgaver i virtuell virkelighet – simuleringer opplevd gjennom VR-briller mens de beveget seg rundt i en gymsal. I den ene oppgaven utforsket barna et virtuelt lekeapparat med ulike høydenivåer. I den andre måtte de avgjøre når det var trygt å krysse en vei med møtende trafikk. Forskerne målte hvor risikovillige barna var i leken, og undersøkte så hvordan barna håndterte krevende situasjoner i trafikken.

Resultatene viste at de barna som beveget seg raskere, oppholdt seg mer i høyden og våget seg ut på krevende elementer i lekeoppgaven – også var raskere til å avgjøre når det var trygt å krysse veien.

– De gjorde sin risikovurdering og risikobeslutning i situasjonen raskere og mer effektivt enn de mindre risikovillige barna. Man skulle kanskje da tro at de var litt kjappe og uvørne, men de hadde ikke flere farlige krysninger i trafikkscenariet, utdyper prosjektleder Ellen Beate Hansen Sandseter overfor barnehage.no.

Barna tok altså ikke farligere valg, men leste situasjonen raskere og handlet mer effektivt, ifølge forskerne.

Lærer om seg selv og verden

ViRMa-prosjektet er støttet av Forskningsrådet, og er et samarbeid mellom DMMH, NTNU ved ILU, Nordic Neurotech, Kanvas, SINTEF, University of British Columbia (UBC) og Colorado State University.

Målet med prosjektet er å øke forståelsen for hvordan barn utvikler kompetanse i risikovurdering og risikohåndtering gjennom risikofylt lek.

Det 4-årige prosjektet inkluderer barn i SFO-alder, men man regner med at funnene i aldersgruppen i noen grad kan overføres til yngre barn.

– Risikofylt lek er en grunnleggende måte barn lærer om verden, om seg selv og om hvordan de kan holde seg trygge i ulike situasjoner, uttaler professor Mariana Brussoni ved UBC i artikkelen som er publisert på DMMHs nettsider.

Den ferske studien antyder at både utformingen av lekeplasser og graden av frihet barn får, til å øve på å vurdere og håndtere små håndterbare farer, kan påvirke deres evne til å navigere i en kompleks verden.

Forskerne fant også at de norske barna viste betydelig større vilje til å ta risiko enn de canadiske barna. Dette kan handle om at friluftsliv og barns selvstendighet er integrert i norsk utdanningspolitikk, og at norske foreldre og lærere generelt er mer komfortable med fysisk risiko enn i mange andre land, påpekes det.

Trygg uttesting

VR-teknologien som er utviklet i ViRMa-prosjektet gjorde det mulig for forskerne å undersøke hvordan barna håndterte en trafikksituasjon på en trygg måte.

I prosjektsøknaden ble det lagt vekt på at det ikke var mulig å teste barns atferd i ekte trafikk.

– Jeg tror ikke det finnes en etisk komité i verden som ville tillatt oss å sende barn ut i trafikken for å se hvordan de klarer seg, sier Brussoni.

Naturlige og kreative lekeområder

Forskerne fant at barna som tok mest risiko i leken, også falt oftere i den virtuelle lekeplassen.

Gjennom å falle, snuble og prøve igjen lærer barn hva de mestrer, hvor grensene går, og hvordan de kan justere seg. Forskerne argumenterer for at disse erfaringene kan overføres til mange andre situasjoner.

– Studien viser at lek er en arena der barn lærer å vurdere og håndtere risiko, også ved å feile, og at dette støtter utviklingen av risikohåndtering i situasjoner også utenfor leken, som i trafikk, sier Ellen Beate Hansen Sandseter som er professor ved DMMH.

Forskerne i prosjektet mener at voksne rundt barna blant annet har en viktig oppgave i å sikre barn tilgang på naturlige og kreative lekeområder som er «så trygge som nødvendig», ikke «så trygge som mulig».