Forsker på foreldreaktiv overgang: – Viktig at barna opplever omsorgskontinuitet

– Å begynne i barnehage krever at barn må bli kjent med et nytt miljø og bygge mange nye relasjoner. Derfor er det så viktig at personalet vet hvordan man kan fremme kontinuitet og tilhørighet i denne overgangen, sier Tove Erna Belland.

Hun er universitetslektor på barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger (UiS), og har sammen med førsteamanuensis Yngve Rosell forsket på «foreldreaktiv overgang i gruppe».

– Lite forskning

I en foreldreaktiv overgang tar foreldrene en aktiv rolle i barnehageoppstarten, og har alt ansvaret for barnet sitt de første par dagene. Etter hvert overtar kontaktpersonen i barnehagen gradvis mer ansvar, ved hjelp av innspill fra foreldrene.

– På den måten får barna tid til å etablere tillit og trygghet til kontaktpersonen gjennom foreldrene sine, sier Belland.

Barnehagen som deltok i den aktuelle studien gjennomførte oppstarten ved å ha tre barn og én ansatt i hver overgangsgruppe, for å knytte bånd og fremme et fellesskap, forteller hun.

– Foreldreaktiv overgang i gruppe er inspirert av Jåttåmodellen og Jåttå universitetsbarnehage. Det var de som startet med dette, men det har ikke vært mye forskning på akkurat denne formen for tilvenning og hvordan kontinuitet og tilhørighet i mindre grupper kan støtte barna i overgangen til barnehagen.

– Viktig bindeledd

I studien som er publisert i tidsskriftet Nordisk barnehageforskning, har Belland og Rosell undersøkt følgende:

Hvordan beskriver barnehagelærere overgangen til barnehagen når barn og foreldre starter sammen i en liten gruppe? Og: Hvordan bidrar overgangsgruppen med å fremme barnas opplevelse av kontinuitet og tilhørighet?

Forskerne gjennomførte to fokusgruppeintervju med til sammen ti barnehagelærere fra én barnehage.

– Et av hovedfunnene er at foreldre er et viktig bindeledd i overgangen fra hjem til barnehage. Dette var ikke et uventet funn, men i studien kommer det veldig tydelig frem hvor stor betydning foreldrene har. De spiller en sentral rolle både før, under og etter selve oppstarten når det kommer til å dele informasjon og bygge relasjoner, sier Belland.

– Vi har utviklet et nytt begrep, omsorgskontinuitet, som viser nettopp til hvor viktig det er for barn at de har en kontinuitet i omsorgen fra hjem til barnehage, legger hun til.

De første dagene i en foreldreaktiv overgang er hovedoppgaven til foreldrene å gi trygghet og nærhet til eget barn. De ansatte lærer av foreldrene ved å observere hvordan de for eksempel legger og steller barna sine, og prøver senere å kopiere dette.

– På denne måten blir det en mykere overgang til barnehagen for barna, sier Belland.

Når barna føler seg tryggere, blir foreldrene oppfordret til å delta i praktiske oppgaver på avdelingen og være aktiv i leken sammen med barna.

– Barnehagelærerne vi intervjuet erfarte at foreldrene bidro hvis det var behov for det, noe som var til hjelp for de ansatte. Foreldrene fikk også bedre innsikt i og forståelse for hverdagen i barnehagen.

– Bør ikke snike seg ut

Belland forteller at barnehagen i studien hadde satt av minst fem dager til tilvenningen på høsten.

– Det er viktig at overgangen ikke blir et stort brudd. Sånn som det ofte var tidligere, da foreldre var ganske kort tid i barnehagen, sier hun. Og legger til:

– En del ansatte forteller at det fortsatt kan være vanskelig å få foreldre til å være i barnehagen hele tiden de første dagene, fordi barnet virker trygt og de føler at de kan gå. Denne forskningen viser at det ikke er så lurt. Man bør ikke snike seg ut. Det er viktig at man tilbringer nok tid i barnehagen, slik at barnet kan oppleve omsorgskontinuitet.

– Kan få betydning for neste overgang

En vanskelig overgang fra hjem til barnehage kan sitte i lenge hos barnet, påpeker Belland.

– Og selv om vi vet at mange barn tåler mye, så kan det likevel få betydning for neste overgang de skal ha, for det setter seg i minnet, sier hun.

En god overgang vil derimot være positivt for barns videre utvikling, ifølge forskeren:

– Barnet etablerer nye relasjoner og knytter bånd til både andre barn og ansatte. Å overvinne usikkerhet og etter hvert oppleve tilhørighet i et nytt fellesskap kan bidra til trivsel, vekst og positiv utvikling. Gjennom møtet med et nytt miljø utvider barna sine erfaringer ved å bli kjent med nye situasjoner, mennesker og rutiner. Slik utvikler de også nye ferdigheter og ny kompetanse. Samtidig er det, som nevnt tidligere, avgjørende at overgangen preges av en viss grad av kontinuitet mellom hjem og barnehage.

– Nå har det vært mye diskusjon i media om barnehage for de aller yngste. Jeg tror at mye er gjort hvis man fokuserer på å få til en god overgang. Det er derfor viktig at alle barnehagelærere og ansatte har god kompetanse på dette området, for at man skal kunne gjøre de tingene som trengs, sier Belland.

Gjenkjennelse

Hvis man legger til rette for et bevisst og målrettet arbeid den første tiden kan barnet oppleve tilhørighet i overgangsgruppa, poengterer forskeren.

– Dette krever blant annet kunnskap om hva slags aktiviteter man bør planlegge og hvordan man tar imot barn med ulike behov. Her kan for eksempel overgangsobjekter være viktige, altså at barna har med seg noe trygt hjemmefra som skaper en forbindelse mellom hjem og barnehage. Og grenseobjekter, for eksempel sangkort barna kan få med seg hjem, så de kan synge de samme sangene hjemme som i barnehagen. Slik at det blir mange ting som er felles.

Barnehagen i studien sendte opptak av en samlingsstund hjem til familiene. Når barna kom på besøksdag gjennomførte de den samme samlingsstunden, og igjen når barna begynte i barnehagen på høsten.

– Gjenkjennelse og glede er to sentrale stikkord for en god overgang. Mange voksne kan nok selv kjenne på at når vi kommer på en ny plass, så er vi usikre. Men får vi en god start og blir møtt av noen eller noe kjent, så blir det lettere, påpeker Belland.

Skape litt magi

Barnehagelærerne som ble intervjuet erfarte at barna utviklet et begynnende fellesskap i overgangsgruppa.

– For å få dette til sier de at de lytter til barna på besøksdager, observerer barna og snakker med foreldrene. De bruker informasjonen om barns interesser i planlagte aktiviteter de første dagene i barnehagen, slik at barna kjenner igjen noe de liker, forteller Belland.

Barnehagelærerne la vekt på at det er behov for kompetanse og bevisst kommunikasjon for å fremme et felleskap mellom barna. Én påpekte at gode relasjoner ikke kommer av seg selv, men at det krever et målbevisst arbeid.

– Man må gjøre noen aktive grep som knytter barna sammen. Planlegge spennende og litt magiske aktiviteter som skaper en vi-følelse og glede, for eksempel å blåse såpebobler med barna, sier Belland.

Søkte sammen

Forskeren har inntrykk av at stadig flere har tilvenning i grupper.

– Barnehagen i studien hadde grupper med tre barn og én ansatt. Andre velger å ha fire barn og to ansatte sammen, fordi man synes det er mer robust. Det må være en fleksibilitet her, og man må se på hva man kan få til i egen barnehage.

– Hvis det bare er ett nytt barn på avdelingen, vil det kanskje være lurt å ta med et par barn som er der fra før i gruppa, slik at barnet har andre barn å knytte seg til, sier Belland.

Hun og Rosell fant at barn i samme overgangsgruppe hadde god støtte i hverandre.

– Det snakkes ofte om at den ansatte skal være barnet sin trygge base. I vår forskning så vi at de andre barna fungerte som en sekundær trygg base. Hvis ting ble litt vanskelig senere, så søkte de gjerne sammen med barna på overgangsgruppen sin. Barnehagelærerne fortalte også at barna søkte sammen når de skulle begynne på ny base, og i noen tilfeller når de begynte på skolen. Derfor er det viktig at man jobber helt bevisst for å skape denne tilhørigheten, sier Belland.

Barnehagelærerne i studien trakk også frem viktigheten av godt samarbeid og god planlegging knyttet til tilvenningsperioden.

– De understreket at alle ansatte må være forberedt på hva som skal skje. Og de la vekt på at dette er en krevende periode for personalet, sier forskeren.

Bygger nettverk

– Hva kan vi først og fremst ta med oss fra denne studien?

– At foreldrenes deltakelse og aktivitet kan skape omsorgskontinuitet for barna. Når de er aktive i overgangen blir barn fortere trygge fordi det er en sammenheng og kontinuitet mellom det de opplever hjemme og i barnehagen.

– Studien viser også at tilhørighet og vennskap som bygges under tilvenningen er viktig for barns opplevelse og trygghet her-og-nå, men også på sikt. Og at de ansatte må ha kompetanse for å få dette til.

Å være del av en mindre gruppe under tilvenningen kan bidra til at barn, foreldre og ansatte blir godt kjent og nettopp kjenner på tilhørighet til et fellesskap, påpeker forskeren.

– Må gi litt ekstra til noen

Overgangen fra hjem til barnehage kan være mer utfordrende for noen familier. Derfor er det også viktig at barnehagens kontaktperson er sensitiv og fleksibel overfor både barnas og foreldrenes behov, understreker Belland.

– Foreldre som er nye i landet kan for eksempel være mer utrygge og trenge mer støtte enn de som kjenner til den norske barnehagetradisjonen fra før. All forskning støtter at det er positivt at foreldre får god kunnskap om hva barnehage er, blir kjent med rammene og hva en barnehagehverdag innebærer, slik at de kan føle på trygghet, sier hun.

– Dette krever en bevissthet hos personalet om at man kanskje må gi litt ekstra til noen i oppstarten.

Har utviklet nettressurs

I samarbeid med forskere og Jåttå universitetsbarnehage, har FILIORUM – senter for barnehageforskning (UiS) utviklet en gratis nettressurs som gir konkrete innspill til kompetanseheving for ansatte som arbeider med tilvenning.

Ressursen består av en kortversjon av en oversiktsartikkel om forskning på overgangen fra hjem til barnehage, en fagfilm der Belland presenterer funn om arbeid med tilhørighet og kontinuitet i en foreldreaktiv overgang, samt en fagfilm der Carina Lange Moi fra Jåttå universitetsbarnehage presenterer sine erfaringer med Jåttåmodellen.

– Her finner man også spørsmål til refleksjon, forslag til arbeidsmetoder og gode tips for å skape et godt didaktisk opplegg de første dagene i tilvenningsperioden. Man står fritt til å plukke ut det som er relevant for sin barnehage, sier Belland.