– Ungene bygger sin egen hverdag

«Her er gode mennesker som setter barna først. Voksne har egne like lekne prosjekter som barna. Foreldre blir i timesvis for å skravle og filosofere sammen ved bålet. Vi aker/leker ved avlevering eller henting. Småtjern er ikke bare en barnehage. Her bygges lokalsamfunn.»

Slik beskrives Småtjern naturbarnehage av en forelder som har nominert dem til prisen «Årets barnehage 2026».

Naturen som lekeplass

– Vi har et ekstremt fremoverlent kollegium, som hele tiden har lyst til å øke sin forståelse, bli bedre og lage en så god plass som mulig for ungene, sier Jørgen Kjørven.

Han er eier og daglig leder av barnehagen som ble etablert for 25 år siden. I dag har seks ansatte og 23 barn mellom to og seks år sine hverdager her.

Den vesle naturbarnehagen ligger i skogsområdet mellom Muttatjern og Småtjernet på Grua i Lunner kommune. Da barnehage.no var på besøk i 2018 fortalte Kjørven at han helt bevisst lette etter det mest ulendte terrenget å bygge barnehage i – fordi variert motorisk aktivitet og det å være i god form har direkte sammenheng med utviklingen av hjernen.

Barnehagen består av en rekke bygninger spredt i bratt terreng, og drives etter en filosofi om at all aktivitet foregår utendørs – hele året. I tillegg skal barna lære seg å bruke naturen som lekeplass, uten vesentlig tilgang til ferdig tilvirkede leker.

– Her bygger ungene i stor grad sin egen hverdag. De eier på en måte denne plassen. Alt vi har satt opp, revet ned, flyttet eller endret på, er bygget på ungers initiativ eller sammen med ungene. De er med på å utforme selve arealet, men også innholdet og aktiviteter, forteller Kjørven.

Møtt med tillit

«Barna får leke på egne premisser og delta i prosjekter som utfordrer det vi tror er mulig for aldersgruppen. De blir møtt med tillit, og de vokser på den tilliten. Resultatet er robuste, kreative og trygge barn» trekkes det blant annet frem i nominasjonen av barnehagen.

– Vi ser på unger som fullstendige mennesker og tar dem på alvor som nettopp det. De er ikke prosjekter som skal optimaliseres, men folk som er bra akkurat her-og-nå, og som har noe å komme med, sier Kjørven.

I Småtjern naturbarnehage starter større prosjekter ofte med et lite spørsmål. For eksempel: «Hvordan lager man en båt?», som førte til at barna tilvirket sine egne kanoer av store trestokker. Hengebroa i skogen bak barnehagen ble på sin side til etter at en jente hadde sett en hengebro på ferie og undret seg over hvordan man lager en sånn.

– Har det gøy

På spørsmål om hva han mener gjør Småtjern til en god barnehage, har Kjørven følgende svar:

– Jeg tror det handler om at alle, både ansatte og unger, føler at de er betydningsfulle. Det gjør at det er veldig bra å være her. Vi har bygget opp en helhetlig filosofi der vi får ting til å henge sammen, alt fra hvordan vi lærer og utvikler oss, til hvordan vi håndterer konflikter, planlegger og gjennomfører aktiviteter og hva vi tenker om grensesetting.

– Og så har vi det veldig gøy!

Etter en liten tenkepause legger barnehagelederen til:

– Jeg vet jo ikke sikkert om Småtjern er en god barnehage. Jeg har ikke helt bestemt meg enda. Vi har holdt på i 25 år, og jeg har ikke planer om å slutte å stille meg dette spørsmålet eller snakke om hvordan vi kan bli bedre. Vi føler at vi har forbedret oss mye, men jeg tror ikke vi vet helt hva som er en skikkelig god barnehage enda. Vi kommer nok til å fortsette å lete etter svaret på dette i mange år til.

– Ikke mye taus kunnskap igjen

De senere årene har naturbarnehagen gjort seg bemerket langt utenfor Norges grenser gjennom foredrag og kulturutveksling med barnehager og studenter fra ulike land.

Hvert år tar de imot internasjonale barnehagelærerstudenter fra OsloMet. Barnehagen samarbeider også med to universiteter i Belgia, som årlig sender studenter på gruppebesøk eller internships.

I 2022 deltok Småtjern i et utvekslingsprosjekt med en naturbarnehage i Tsjekkia, som blant annet resulterte i planer for demokratisk deltakelse i tsjekkiske barnehager.

– Det tydeligste internasjonale samarbeidet vi har nå for tiden, er med Kina. Barnehageeiere og styrere kommer hit til oss, og jeg har flere ganger fått lov til å reise dit og holde kurs og foredrag for dem, både for barnehagepersonell, ledere og eiere av store konsern, forteller Kjørven.

I 2024 holdt han foredrag om Småtjerns arbeidsmåter på konferansen GCNEC i Yancheng nord for Shanghai. Da nådde barnehagelederens budskap ut til et enormt publikum:

– Det ble omtalt som den første globale konferansen om naturbasert læring for barn, med deltakelse fra blant andre Norge, Sverige, Finland, Hellas, Tyskland, Sør-Afrika og Kina. Ifølge arrangørene fulgte totalt én million mennesker foredragene på nett, forteller Kjørven.

– Hva får dere ut av disse internasjonale samarbeidene?

– Når folk kommer på besøk, og spør og graver, så må vi vite hvorfor vi gjør det vi gjør. Det fører til at man blir veldig klar over egen praksis. Gjestene våre har ofte helt andre innfallsvinkler til ting, og det å få lov til å fortelle om hvordan vi jobber og hvorfor, er veldig gøy og nyttig. Det sies at det er mye «taus kunnskap» i barnehagen, men det blir ikke så mye taus kunnskap igjen når man må sette ord på alt. Da blir man veldig bevisst valgene sine. Det tror jeg har vært bra for oss, sier Kjørven.

Et godt grunnlag

På spørsmål om hva han mener er barnehagens viktigste oppgave i dag, er barnehagelederen tydelig:

– Vi har ikke lov til å bestemme hvem andre mennesker skal være eller bli, men vi kan hjelpe dem med å få til å være seg selv i fellesskap med andre. Det tenker jeg er den viktigste oppgaven vi har i barnehagen, i tillegg til å hjelpe unger til å finne både forståelse og litt mening i en ganske rotete verden rundt seg.

– Hva ønsker du at barna skal ta med seg videre fra barnehagen når de begynner på skolen?

– Det er ikke barna som skal være skoleklare, men skolen som skal være barneklar. Men vi kan bidra til å legge et grunnlag for at de skal ha det bra, både nå og senere. Det handler aller mest om å utvikle, styrke og bevare noen grunnleggende egenskaper, som nysgjerrighet og kreativitet, evnen til å stå på og jobbe over tid, og til å kommunisere og fungere sammen med andre folk.

– For å ha et verdig liv tror jeg du må du få lov til å gjøre alle de tingene du kan klare, selv. Og så må du få lov til å oppleve at det du kan og det du gjør har en verdi for andre folk. Det tror jeg gjelder alle, uavhengig av hvilke utfordringer, muligheter eller bakgrunn man har, sier Kjørven.

Her kan du stemme på din favoritt: