– Barn må ha mulighet til å bare tumle litt rundt

«De ser hvert enkelt barn. Det er ikke bare noe som sies – det merkes i praksis, hver dag. Barna blir møtt med varme, tydelighet og ekte interesse. De voksne kjenner barna godt, følger dem opp individuelt og skaper et miljø hvor barna føler seg trygge nok til å være seg selv. Samspillet mellom barn og ansatte er preget av respekt, humor og nærhet, noe som gir en ro og tilhørighet som er uvurderlig i de første leveårene» skriver en forelder som mener Nærsnes kystbarnehage fortjener tittelen «Årets barnehage 2026».

Daglig leder Aina Wøien setter stor pris på de gode ordene, og nominasjonen.

– Dette er en veldig viktig og flott anerkjennelse av det arbeidet vi gjør, og har gjort over lang tid her i Nærsnes kystbarnehage, sier hun. Og legger til:

– Det er også en anerkjennelse av godt arbeid i kommunen vår gjennom mange år, for vi jobber ikke alene, men samarbeider og utvikler oss sammen med mange andre gode barnehager i Asker kommune.

Utforsking i fjæra

Barnehagen på Nærsnes åpnet dørene i 2005. I dag går det 65 barn her, fordelt på fem avdelinger.

Personalet, som består av en god blanding kvinner og menn, er opptatt av å gi barna varierte og gode opplevelser ute i naturen. Et populært turmål er Nærsnesbukta, opplyser Wøien.

– Når vi er nede ved sjøen handler det i stor grad om å «tumle» litt rundt, vasse barbeint, kjenne på saltvannslukta, løfte på steiner, fiske krabber, ligge på brygga eller bare sitte i ro sammen og ta inn det vi er en del av. Vi gir regien og tiden til barna, og er opptatt av å berike deres utforsking med aktiv tilstedeværelse og nødvendig materiell, sier hun.

Barnehagens egen båt «Rode Robåt» er en kjær følgesvenn i hverdagen.

– Med den ror vi i bukta, og barna tar «roknappen» – som er et av flere sekkemerker de får i barnehagen, forteller Wøien.

– Gjennom året har vi også en del markeringer og aktiviteter knyttet til at vi er kystbarnehage – som isbading, KystVenn-uke og sjømatdager, legger hun til.

Trilleturer med nye familier

«Nyskapende og nytenkende» er ord som blir brukt i nominasjonsteksten for å beskrive personalet. Et eksempel som trekkes frem er at pedagogisk leder blir med de nye barna og foreldrene på trilleturer før oppstart for å bli bedre kjent.

– Vi er veldig opptatt av tilknytning og hvordan vi kan gjøre overgangen fra hjem til barnehage så smidig og god som overhodet mulig, sier Wøien.

I tillegg til å arrangere besøksdager, inviteres familiene med på fire til seks trilleturer i løpet av våren.

– Pedagogisk leder setter av opptil halvannen time til en slik tur. Da tar man gjerne med seg et sovende barn fra barnehagen og triller sammen med de besøkende. Det blir mye gode samtaler og god relasjonsbygging mellom hjem og barnehage av dette. Foreldrene bygger også relasjoner seg imellom før barna deres begynner i barnehagen.

– Nå har vi gjort dette i tre år, og vi ser stor forskjell i positiv retning på tilvenningen og barnas opplevelse av trygghet – og ikke minst på foreldrenes trygghet. Det er så viktig å ha tillit til de du skal levere det kjæreste du har til, sier Wøien.

– Tatt noen tydelige valg

Lederen mener en av styrkene deres som barnehage, er at alle ansatte har eierskap til verdiene og holdningene som ligger til grunn for praksis.

– Vi har en kultur som er godt innarbeidet, bygget på positivitet og felles faglig forankring. Alle vil det samme. Vi har det gøy sammen, og er mer opptatt av livsglede enn livsmestring. Humor, tull og tøys er jo en sentral del av barndommen, og vi tenker at de fleste av oss vil mestre livet når man er trygg og opplever glede og entusiasme i livet, sier Wøien.

Mot er også noe barnehagelederen mener kjennetegner Nærsnes kystbarnehage:

– Vi er opptatt av å være i utvikling og en lærende organisasjon, samtidig som vi er veldig kritiske til hva vi tar inn i barnehagen av opplegg og verktøy. Vi har holdt en stø faglig kurs helt fra vi startet opp for 20 år siden og jeg mener vi har vært modige i at vi har stått ved det vi mener er til det beste for barna. Vi har som mantra at det er de ansatte som alltid er det viktigste verktøyet i arbeidet.

Wøien forteller at hun og kollegene er særlig opptatt av hvordan barns frie liv best kan ivaretas i den «institusjonaliserte barndommen».

– Det er et massivt trykk på barnehagene fra beslutningstakere og andre som ønsker å si noe om hva vi skal drive med. Og det krever både mot, standhaftighet og ikke minst faglighet for å stå imot dette trykket. For oss handler det om å gå tilbake til kjernen i pedagogikken og stole på at vi er profesjonsutøvere som har kunnskapen og kompetansen som skal til.

Kritisk blikk på organisering og tidsbruk

Barnehagen på Nærsnes har følgende formel som rettesnor i hverdagen: Lekemiljø + væremiljø = et godt læringsmiljø.

Med «væremiljø» menes å være i et miljø med varme, kjærlighet, støtte, humor, likeverdighet, spenning, kroppslighet, anerkjennelse og mangfold.

Wøien peker på at barn har en lovfestet rett til å være medborgere og medvirkende i eget liv.

– Leken er helt grunnleggende i barns liv og for barns oppfatning av trivsel, derfor er det så avgjørende at vi gir den gode vilkår.

– Barn må ha mulighet til å bare tumle litt rundt, også i den organiserte barndommen sin. Og de må få lov til å være sammen uforstyrret over tid i lek og barnefellsskap. Når de opplever å ha dette rommet, så etableres også en tillit til oss ansatte, for barna forstår at vi vil dem godt, gir dem tid og respekterer leken, sier Wøien.

Derfor er det viktig å ha et kritisk blikk på organisering, strukturer og tidsbruk i barnehagehverdagen, mener lederen.

– Vi har frigjort masse tid til lek de siste årene ved å ta bort mange voksenstyrte aktiviteter. Og man vil ikke oppleve at noen her ber barn om å slutte å leke fordi vi for eksempel skal ha en maleaktivitet eller samlingsstund. Dette handler nettopp om en grunnleggende respekt for barns rett til å være sammen i lek over tid.

Full av gode stemninger

– Hva ønsker du at barna skal ta med seg videre fra barnehagen når de begynner på skolen?

– Vi ønsker at de skal komme til skolen full av gode stemninger, nysgjerrighet og livsglede. De skal ha trygghet og modighet i kroppen, og troen på det gode. Vi vet gjennom forskning og erfaring at barn husker stemninger – de setter seg i kroppen. De husker de ansatte som var med i leken og de ansatte som holdt hva de lovte. De husker også de ansatte som fikk dem til å føle seg vel og som man delte magiske øyeblikk med. Det er slike minner vi vil at de skal ha med seg herfra. Dette er også grunnen til at vi har jobbet så systematisk med barndomsperspektivet i personalgruppa. Den gode tidlige barndommen skal få de beste vilkår hos oss.

– Barna skal også ha med seg masse mestringsopplevelser og erfaringer med at de har fått vært i lek og i barnefellesskap over tid, ha bygget god selvfølelse og mestringstro, og fått kjenne på at hver og en har betydning i fellesskapet, sier Wøien.

Her kan du stemme på din favoritt: