Søvn: – Kan bli stående i en skvis mellom foreldres ønsker og barns behov
Hvordan forhandler ansatte og foreldre om barns søvn i barnehagen? Det ønsker forskere ved DMMH å finne svar på gjennom Somnus-prosjektet.
– Forskning viser i økende grad at søvn og hvile har betydning for barns kognitive utvikling, kreativitet, læring og trivsel. Søvn er helende i mange sammenhenger. Man snakker gjerne om at det er hjernens vaskemaskin, sier prosjektleder Gry Mette Dalseng Haugen som er professor i samfunnsfag ved Dronning Mauds Minne høgskole (DMMH).
Selv om søvn og hvile i utgangspunktet kan forstås som individuelle fysiologiske behov, reguleres de i barnehagen i et spenningsfelt mellom institusjonelle rammer, profesjonelle vurderinger, foreldres ønsker og krav, samt barnas individuelle behov, poengterer hun og kollegene Paal Eckhoff Salvesen og Siri-Ann Oterhals Storhaug.
– Vi jobber i barnehagelærerutdanningen og registrerer at det er en del diskusjoner mellom foreldre og ansatte knyttet til hvor lenge barnet skal sove i barnehagen. Det er noe man kan tenke ulikt om i ulike kontekster. Både i ulike hjem, barnehager og rundt ulike barn, oppgir Haugen som en av grunnene til at de har gått i gang med prosjektet.
– Forskjellige erfaringer
Gjennom Somnus-prosjektet vil forskerne undersøke hvordan både ansatte og foreldre vurderer og forhandler om barns søvn og hvile.
– Satt på spissen kan man si at foreldre har erfaringer med ettermiddager, kvelder og helger, hvor de kan ha sine utfordringer, mens barnehageansatte har dag-erfaringene over lang tid, med et aktivitetsnivå som kanskje er annerledes enn i helgene. Det blir altså to erfaringer som møtes, men som ikke alltid forenes nettopp fordi de kan være så forskjellige, sier høgskolelektor Paal Eckhoff Salvesen.
Spørsmål han og kollegene ønsker svar på er blant annet: Hvordan balanserer de ansatte faglig skjønn, foreldres forventninger, bemanningssituasjon og organisering av barns søvn og hvile i barnehagen? Hvordan navigerer foreldre mellom ulike informasjonskilder, motstridende råd, digitale løsninger og behov for voksentid? Og hvordan ivaretas barns rett til medvirkning?
Prosjektet startet opp i 2025 og til nå har forskerne intervjuet barnehageansatte og «eksperter».
– Vi har hatt flere fokusgruppeintervjuer med ansatte fra ulike steder i landet. Vi har også intervjuet fagpersoner innen psykologi, fysioterapi og helsesykepleie, sier Salvesen.
I neste omgang skal foreldre intervjues, opplyser han.
Sprikende råd
Søvn er et tema som engasjerer mange, påpeker høgskolelektor Siri-Ann Oterhals Storhaug.
– Barns søvn er veldig «i tiden». Vi følger med i sosiale medier fordi vi er opptatt av temaet, og vi registrerer at det er mange der ute – blant annet influensere – som kommer med råd.
Dette landskapet kan det være vanskelig å navigere i, poengterer forskerne.
– På ett vis er det veldig mye kompetanse på området, på et annet er det mye usikkerhet rundt hva som er reell kompetanse, sier Haugen og peker på at søvnekspert ikke er en beskyttet tittel og at det er stor variasjon i rådene som gis.
Tar hvilestunden tilbake
Forskerne opplever at det er mye kompetanse knyttet til søvn ute i barnehagene, samtidig som det også er noe usikkerhet.
– Usikkerheten kan for eksempel gå ut på at noen føler de mangler faglige argumenter i møte med foreldre, men her er det stor variasjon, sier Haugen.
Hun understreker at mange barnehager har klare meninger om betydningen av både barns søvn og hvile.
– Vi ser også en tendens til at en del er opptatt av å ta tilbake hvilestunden som i stor grad har forsvunnet fra storbarnsavdelingene. Det er i hvert fall flere som snakker om at de vil ta denne tilbake.
Hun forteller at de også har et annet prosjekt gående, der de blant annet ser på hvor stor andel av norske barnehager som praktiserer hvilestund for de eldste barna.
– Barn trenger tid til å prosessere og fordøye inntrykk. Det å ha struktur på hvilestundene, er det mange som påpeker at er viktig. Utfordringen er ofte å få tid til det, sier Haugen.
– Noen mener hvilestunden har gått tapt fordi barnehagene møter stadig flere krav om dokumentasjon av ulike aktiviteter og utviklingsarbeid, men dette vet vi ikke sikkert. Det er et tema vi vil utforske videre.
Tre strategier
Tidligere i høst var de tre forskerne i Bergen, på Norsk barnehageforskningskonferanse, for å dele foreløpige funn fra Somnus-prosjektet.
Et typisk dilemma barnehageansatte kan stå overfor, er at man merker på et barn at det har behov for å sove lenger enn det foreldrene ønsker at barnet skal sove, påpekte de da.
Ut fra intervjuene med de ansatte har de identifisert tre ulike praksiser knyttet til hvordan profesjonen håndterer dette dilemmaet og foreldres ønsker og krav.
– Noen lytter til foreldrene og går med på det de ønsker. Andre «hører» på foreldrene, men gjør noe annet i praksis. De lar kanskje barnet sove lenger når de ser at det har behov for mer søvn uten å fortelle foreldrene om det. Mens den siste gruppa går i forhandlinger med foreldrene, de står på sitt og viser for eksempel til forskning for å forklare hvorfor barnet bør sove mer, forteller Salvesen.
– Gruppa som sier at de gjør som foreldrene ønsker, uttrykker også at de får vondt i magen fordi de tenker at dette noen ganger går imot det de mener er barnets beste, opplyser Haugen.
Også gruppa av ansatte som gjør noe annet i praksis enn det de sier til foreldrene, føler at de står i en etisk skvis.
– De føler på at de lyver, men at de samtidig beskytter barnets interesser. Det er et tydelig dilemma de står i som de beskriver som veldig ubehagelig, sier Storhaug.
– En informant sa: «Jeg vekker barnet digitalt». Man huket altså av for at man hadde vekket barnet til «riktig tidspunkt» i appen som ble brukt til å kommunisere med foreldrene, men lot barnet sove videre, legger hun til.
Det hender også at ansatte er bekymret for at et barn sover for mye i barnehagen:
– Vi ser eksempler på familier med minoritetsbakgrunn som har en litt annen kultur for når barna legges om kvelden. De er oppe lenger og kan derfor trenge mer søvn på dagen. Da er det noen ansatte som er bekymret for at barna går glipp av mye sosial læring som skjer i lek og aktiviteter som de kanskje ikke får med seg fordi de må sove, sier Haugen.
Blir sittende lenge med barnet på fanget
– Hvorfor er mange foreldre så opptatt av søvn i barnehagen, tror dere?
– Det vi hører i intervjuene med de ansatte, er at foreldrene er opptatt av å kunne legge barna på kvelden uten å måtte bruke veldig mye tid på det. For enkelte tar dette lang tid, og det kan føre til irettesetting og andre effekter av forhandlinger mellom barn og foreldre. Da blir på en måte barnehagen løsningen på et problem foreldrene har på kveldstid, sier Salvesen.
Rammeplanen gir foreldrene medvirkning i barnehagehverdagen, påpeker forskerne.
– Utfordringen er hvordan man skal håndtere at foreldre skal ha medvirkning samtidig som man ser at en del barn trenger mer søvn enn de får. Vi ser eksempler i datamaterialet vårt på ansatte som er fortvilet fordi de må vekke et barn etter en halvtime og deretter må sitte med barnet på fanget i én time fordi barnet ikke har fått hvilt seg nok. Det blir en følgeproblematikk som de ansatte beskriver godt i intervjuene, sier Storhaug.
Individuelt
Fagfolkene innen psykologi, helsesykepleie og fysioterapi, som er intervjuet i forbindelse med prosjektet, legger alle vekt på at behovet for søvn er veldig individuelt, opplyser forskerne.
– Noen barn trenger kanskje fortsatt å sove en time på dagen når de er fem år, mens andre ikke trenger sove på dagen fra de har fylt tre, sier Haugen.
– Derfor er det vanskelig å komme med et fasitsvar på hvor mye søvn barn i ulike aldre trenger, understreket informantene våre.
Det er fort gjort å tenke at bare barnet sover mindre på dagen så blir leggetid på kvelden lettere, men det kan også være andre ting som spiller inn, påpeker Storhaug.
– Hvis et barn sliter med å sovne på kvelden, trenger det ikke nødvendigvis handle om at det har sovet for mye i barnehagen. Det kan like gjerne være at barnet har fått for lite søvn i løpet av dagen og ikke klarer å roe seg.
Fagfolkene forskerne intervjuet mener det er viktig å se på barns søvnrytme over tid:
– Deres råd er at barnehagen samarbeider med foreldre om å kartlegge søvnmønsteret til det enkelte barn. Noen trenger mer søvn og hvile enn andre. Noen har mer energi og noen har mindre. Én av ekspertene sa at det er forskjell på om et barn leker til det blir slitent og kan hvile og sove, eller om det er for slitent til å leke, sier Haugen.
– Det ble pekt på at det er viktig å skape et godt samspill mellom foreldre og profesjon. Altså at man ikke setter hardt mot hardt, men gjennom dialog finner ut av dette sammen, legger Salvesen til.
Profesjonelle dilemma
Søvn og hvile i barnehagen er et komplekst tema og derfor veldig spennende å forske på, synes de tre kollegene.
– Dette er et prosjekt som kan tas i mange retninger. På et vis handler det om struktur og organisering av barnehagehverdagen, og dermed også ledelse: Hvordan løser man dette med søvn og hvile? Skal man ha faste rutiner eller legge opp til individuelle planer for det enkelte barn? Hvor skal barna sove eller hvile? Og hvordan går dette i hop med dagsplan og bemanning? Det handler også i stor grad om samarbeid mellom barnehage og hjem, sier prosjektleder Haugen.
– Barns medvirkning er også veldig understreket i rammeplanen, men vi kan jo stille spørsmål ved i hvor stor grad de egentlig får medvirke på dette området, om man bruker opptil en time på å vekke et barn som helst vil sove videre. Det er en type nonverbal medvirkning som ikke kommer til utrykk her.
Alt dette gjør at barnehageansatte kan bli stående i en skvis – mellom foreldres ønsker, barns behov for hvile og at det hele skal passe inn i dagsplanen, påpeker Haugen.
– De ansatte har mange faktorer å forholde seg til og veldig mange ulike vurderinger de må å gjøre gjennom dagen, sier hun.
– Prosjektet handler derfor mye om profesjonelle dilemma som de ansatte opplever at de står i.
Jobber med bok
Videre skal forskerne intervjue foreldre, blant annet om hva som styrer deres ønsker knyttet til søvn i barnehagen og om dialogen med personalet. De vil også snakke med barn om hvordan de opplever det å være trøtt i barnehagen.
Resultatene fra prosjektet vil bli sammenfattet i en bok publisert på Fagbokforlaget.
Målet er at utkastet skal være ferdig neste sommer, slik at boka kan komme ut i slutten av 2027, forteller de tre forskerne.