Fikk ikke flertallet med seg
Utdannings- og forskningskomiteen har behandlet Fremskrittspartiets forslag til detaljerte endringer i finansieringsforskriften. Det medførte tre nye forslag.
Representantforslaget fra Frps Simen Velle, Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen og Joakim Myklebost Tangen ble fremmet 19. juni.
Det handler om å styrke private barnehagers medvirkning, klageadgang og rettssikkerhet gjennom endringer i forskrift om finansiering av private barnehager (finansieringsforskriften).
– Vi i FrP mener tiden er inne for å bli virkelig tydelig til regjeringen, uttalte Lill Harriet Sandaune til barnehage.no da.
Støtter ikke forslagene
Utfallet av komitébehandlingen forelå denne uken, og tilrådningen er at forslaget vedlegges protokollen når saken skal behandles i Stortinget - trolig 24. november.
Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt støtter ikke forslagene. De viser til en uttalelse fra statsråd Kari Nessa Nordtun (Ap) om at forslagene kan bidra til økt byråkratisering, et mer ressurskrevende regelverk å forvalte for kommunene, og en dobbeltregulering som kan bidra til et mer tungvint regelverk.
Ap, SV og Rødt mener at barnehageloven og finansieringsforskriften gir god rettsikkerhet for de private barnehagene.
Støtter intensjonen
Medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter intensjonen i forslaget, men mener likevel at Stortinget ikke bør vedta konkret ordlyd i finansieringsforskriften. De fremmer derfor egne forslag som gir regjeringen tydelige føringer, men overlater utformingen av regelverket til departementet.
De samme medlemmene viser til at private barnehager nylig har fått beskjed om at de ikke lenger kan klage på satsgrunnlaget når kommunen fastsetter satsene for grunntilskudd i lokal forskrift, og at en klagerett som bare gjelder om kommunen har multiplisert satsen med riktig antall barn, gir begrenset eller liten verdi.
Vil gi entydig mandat
Fremskrittspartiets representanter påpeker at fire anmodningsvedtak om pensjon har gitt fire runder med tolkning, og at Stortinget har måttet komme tilbake til saken hver gang. De mener vedtak med ferdig forskriftstekst vil gi regjeringen et entydig mandat.
De påpeker også at det er finansieringsforskriften som pålegger hver kommune å beregne egne satser og fastsette dem i lokal forskrift etter høring – og at den byrden er pålagt av departementet. «Det var departementet som i finansieringsforskriften la satsfastsettelsen til lokal forskrift, som lot være å regulere høringsfrist og innholdet i høringsgrunnlaget, og som avgrenset klageadgangen til anvendelsen av satsene.»
– Skuffende
– Det er skuffende at Stortinget ikke bruker denne behandlingen til å bestemme hvordan finansieringsforskriften skal lyde, sier Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehagebransjen i NHO Geneo i en pressemelding.
Han mener behandlingen likevel har gitt bredere samling om problemer sektoren står i.
– Frp, Høyre, KrF og Venstre er enige om at barna i private barnehager ikke er godt nok sikret i dag, og om at innsyn, dokumentasjon og klageadgang må styrkes, sier Sølsnæs, som også legger merke til at Senterpartiet ikke står bak merknaden fra Ap, SV og Rødt om at dagens regelverk gir god rettssikkerhet.
– Det gir håp om at Sp kan støtte forslaget om å gjeninnføre klageretten, sier han.
– Kritikkverdig
– Vi vil gi Frp honnør for å løfte disse viktige problemstillingene, men det er kritikkverdig at flertallet på Stortinget mener dagens regler gir god nok rettssikkerhet. Når barnehagene ikke kan få prøvd om satsene bygger på et riktig beregningsgrunnlag, er det vanskelig å se hvordan de skal kunne kontrollere at de får det tilskuddet som regelverket gir dem rett til. Vi står nå midt oppi svært krevende prosesser i svært mange kommuner, i arbeidet med å sikre våre medlemmer riktige tilskudd. Uten klageretten som kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fjernet med et pennestrøk, så er private nærmest rettsløse i kampen for riktige tilskudd til riktig tid. Det setter mange gode tilbud i stor fare, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.
Dokumenterte feil
Sølsnæs peker på at kommunene de siste årene har etterbetalt store summer etter feil i beregningsgrunnlaget. Av komitemerknadene fra Frp framgår at dette er feil som ble funnet fordi en eier gikk gjennom kommunens regnskap og beregninger, og ble rettet fordi satsene kunne påklages til Statsforvalteren.
– Med det nye regelverket kan slike feil ikke lenger påklages. Den som kaller dette for svært god rettsikkerhet, aksepterer at et barns barnehageplass kan bli finansiert ulikt, avhengig av om plassen er kommunal eller privat, sier bransjedirektøren.
– Statsråden viser til dobbeltregulering og byråkrati, men har verken konkretisert eller tallfestet ulempene. Feilene i tilskuddsberegningene er derimot dokumentert. Regjeringen må forklare hvorfor det skal veie tyngre enn likeverdig finansiering for halvparten av landets barnehagebarn.
Domstolene
En klagerett som bare lar barnehagen kontrollere om satsen er ganget med riktig barnetall, gir i realiteten ingen verdi dersom feilen ligger i kommunens beregning av selve satsen, sier Schjelderup i PBL.
– PBL mener klageretten må omfatte beregningsgrunnlaget, med Statsforvalteren som klageinstans. Det er mer tilgjengelig og forutsigbart enn å gjøre domstolene til vårt eneste reelle alternativ. PBLs tilskuddskontroll driver årlig inn om lag 150 millioner i tilskudd til private barnehager og over år har vi fått medhold i mer enn 90 prosent av klagesakene som har gått til Statsforvalteren. Det viser at klageretten fortsatt er nødvendig og noe som må på plass igjen.
- Vil jobbe videre
PBL merker seg at at Frp, Høyre, KrF og Venstre er enige med PBL i at bunnfradraget på fem prosent må fjernes fra søknadsordningen for dekning av pensjonskostnader.
– Vi er skuffet over at det ikke nå er flertall for å fjerne denne, men vil jobbe videre for å realisere Stortingets forutsetning om at dokumenterte pensjonskostnader skal dekkes. Det innebærer at også begrensningene med treårsregelen og taket på 16 prosent av lønnskostnadene på sikt må fjernes, sier Schjelderup.