Fremmet nytt pensjonsforslag

– Jeg skulle virkelig ønske at vi nå kunne hatt en debatt som bare handlet om kvalitet, men igjen må vi ha en debatt som handler om grunnleggende rammevilkår fordi regjeringen ikke følger opp forliket. Det synes jeg er trist, sa Mathilde Tybring-Gjedde (H) da Stortinget debatterte kunnskapsministerens redegjørelse om regjeringens barnehagepolitikk.

Hun fremmet deretter et såkalt løst forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Stortinget ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med en forbedret søknadsordning for private barnehager med høye pensjonsutgifter, i tråd med stortingsflertallets innst, 510 L (2024-2025) og Stortingets vedtak av 14. oktober 2025. Søknadsordningen skal dekke private barnehagers reelle og dokumenterte pensjonsutgifter, inkludert varige kostnader til AFP.

Voteringen finner sted torsdag i neste uke, men det er ventet at det blir flertall for forslaget.

– Jeg er veldig glad for at det nok en gang er et flertall i denne salen som har lagt frem et forslag som pålegger regjeringen å forbedre søknadsordningen, oppfylle egne løfter og barnehageforliket. Men jeg er også veldig redd for at regjeringen nok en gang vil legge dette vedtaket i en skuff, sa Tybring-Gjedde i løpet av debatten.

– Svekker tilliten

Det var i forrige uke at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) redegjorde om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren.

Redegjørelsen kom etter at Høyre, Sp, Venstre og KrF i brevs form hadde bedt om den, og uttrykt at det var nødvendig å få avklart hvordan statsråden forholder seg til inngåtte forlik og vedtak i Stortinget, i lys av forskriften regjeringen har fastsatt om ny søknadsordning for pensjon til private barnehager.

En ordning som etter de fire partienes syn ikke er i tråd med det brede barnehageforliket som Arbeiderpartiet er en del av.

Torsdag var det altså tid for å debattere redegjørelsen, hvor nettopp pensjon og søknadsordning ble et sentralt tema.

– Det brede barnehageforliket på Stortinget i fjor forutsatte at private barnehager skulle få en forutsigbar og reell kompensasjon for pensjonskostnader på lik linje med offentlige barnehager. Hele poenget med politiske forlik, der også regjeringspartiet inngår, er at regjeringen faktisk følger dem opp. Å bryte et forlik kort tid etter inngåelse, slik regjeringen nå velger å gjøre svekker tilliten til Arbeiderpartiet som forlikspartner, til regjeringen og til kunnskapsministeren. Resultatet av dette er at det går utover ansatte i barnehagene og til syvende og sist også barna, sa Venstres Grunde Almeland.

– Er alle gode ting tre?

FrPs Simen Velle påpekte at dette er tredje gang på ett år at et forslag om dekning av pensjon skal opp til behandling på Stortinget. Han ville ha svar fra statsråden på følgende spørsmål:

– Er alle gode ting tre? Er det slik at statsråden nå kommer til å forbedre den kompensasjonsordningen som allerede ligger på bordet? Kommer statsråden til å følge opp det som ser ut til å bli et tredje tydelig vedtak fra Stortinget?

– Jeg har startet dialog med sektoren om hvordan den nye søknadsordningen fungerer og hvordan den kan forbedres. Regjeringen har uttalt at vi vil komme tilbake til denne saken i revidert nasjonalbudsjett for 2026. Det er til slutt et budsjettspørsmål om søknadsordningen skal forbedres, som må behandles i de ordinære budsjettdebattene, svarte kunnskapsministeren.

Et budskap hun gjentok flere ganger under debatten.

Under redegjørelsen i forrige uke gjorde statsråden også et poeng av at regjeringen har jobbet innenfor rammer fastsatt av Stortinget med forskriftsregulering av pensjon. Det samme påpekte hun under torsdagens debatt.

– Den nye søknadsordningen balanserer hensynene her, sa Nordtun.

Sp: – Må rydde usikkerheten av banen

Det var 3. juni i fjor at en avtale mellom Ap, Sp, Høyre, Venstre, KrF og Pasientfokus ga flertall for endringer i barnehageloven. Etter at Kunnskapsdepartementet la fram høringsforslag til ny finansieringsforskrift 25. juni, var reaksjonene særlig sterke på begrensningene i søknadsordningen. Begrensninger som nå er innført.

Erling Sande (Sp) understreket at hans parti ønsker en sektor der private og kommunale barnehager blir likeverdig behandlet, noe han mener ikke er tilfellet i pensjonssaken:

– Regjeringen la frem en forskrift som gjør at en stor andel av de private barnehagene fortsatt ikke får dekket de reelle kostnadene de har, og mange blir stående med underskudd år etter år. Dette er ikke en bagatell og det er heller ikke småpenger for de barnehagene det gjelder. For mange private barnehager kan dette være forskjellen mellom drift eller nedleggelse, sa han under debatten.

– Mennesker som gjør en helt avgjørende jobb for de minste iblant oss risikerer å få svekkede pensjonsvilkår eller å stå i en arbeidsplass som kan forsvinne. For Senterpartiet er dette helt uakseptabelt. Vi inngikk ikke barnehageforliket for syns skyld, men for å sikre forutsigbare og bærekraftige rammevilkår, også for de private barnehagene. Derfor er vi på nytt nødt til fremme et forslag som gjentar at regjeringen må følge opp det forliket som de selv var en del av. De må rydde usikkerheten av banen og presentere en ordning som sikrer at private barnehager kan få dekket sine reelle pensjonskostnader, la Sande til.

KrF: – Godt forankret?

Representant for Kristelig Folkeparti, Joel Ystebø, pekte på at mostanden mot søknadsordningen regjeringen har innført var stor da den var på høring i høst.

– Utdanningsforbundet og Fagforbundet forventer endringer og advarer mot konflikt i årets lønnsforhandlinger. PBL mener ordningen ikke dekker barnehagenes faktiske pensjonskostnader og ber om at regjeringen rydder opp, sa Ystebø, og fortsatte:

– Bare én av 16 organisasjoner i høringen støttet taket på 13 prosent: KS. Og bare en tredjedel av kommunene som svarte på høringen støttet KS sin linje. Mener virkelig statsråden at ordningen er godt forankret når alle tre hovedorganisasjoner ber om endringer? Kommer det midler i revidert nasjonalbudsjett som sikrer full dekning av dokumenterte pensjonsutgifter? Dette er spørsmål jeg synes regjeringen skylder Stortinget, barnehagene, de ansatte og barna gode svar på.

Statsråden: – Klar forbedring

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ville ikke gå med på at regjeringen har begått løftebrudd.

Under debatten sa statsråden at regjeringen har fulgt opp den politiske avtalen inngått mellom seks partier i november 2024 om styring og finansiering av barnehager, med lovforslaget som Stortinget vedtok 3. juni i fjor.

– I tråd med avtalen er det vedtatt nye regler om etableringsgodkjenning, definisjon av ideelle barnehager, og mulighet for kommunene til å gi lokale forskrifter om åpningstid, bemanning og kompetanse. Loven angir også hovedlinjene i hvordan tilskuddet til private barnehager skal beregnes og sikre en bedre måte å beregne pensjonstilskudd på. Vi stiller også tydeligere krav til bruk av tilskudd og foreldrebetaling, og vi er veldig glade for at vi ble enige om disse viktige sakene. For å følge opp de nye reglene i barnehageloven og føringene fra stortingsbehandlingen, har regjeringen hatt forslag til ny finansieringsforskrift på høring. Vi tar sikte på å fastsette ny finansieringsforskrift i løpet av våren.

Hun viste videre til at regjeringen allerede har fått på plass en ny søknadsordning for pensjonstilskudd, og en ny særregel for private barnehager som har historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon.

Nordtun mener den nye søknadsordningen er en klar forbedring fra tidligere ordning:

– Den tidligere ordningen hadde en datobegrensning som innebar at svært få barnehager var omfattet av den. Det har ikke den nye søknadsordningen, og langt flere barnehager enn tidligere kan derfor søke om ekstra tilskudd.

– Jeg har startet dialog med sektoren om hvordan den nye søknadsordningen fungerer og hvordan den kan forbedres. Regjeringen vil komme tilbake til saken i revidert statsbudsjett for 2026, sa Nordtun.

Ville ha kostnadsdekning

Rødt stilte seg ikke bak det nye barnehageforliket, minnet Hege Bae Nyholt om under debatten.

– Den sjablongordningen vi var mot, har vist seg å ikke fungere. Noen får for mye, andre får for lite. Og vi ser at det særlig rammer de små, ideelle barnehagene. De som sørger for mangfoldet blant de private barnehagene. En av dem er Hagebyen barnehage i Trondheim som vurderer å legge ned. En liten familiedrevet barnehage med plass til 17 unger. Kanskje ikke utrolig viktig i det store bildet, men utrolig viktig i hverdagen for de 17 ungene og de fire ansatte.

– Det er veldig ofte sånn at politikken som skal tøyle de store, kommersielle barnehagekonsernene ender opp med å ramme de ideelle aktørene. Det må vi gjøre noe med. Rødt er for at ansatte skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår. Og Rødt er alltid for at arbeidsfolk skal få pensjon, krone for krone. Kostnadsdekning av pensjon ville sikret at man fikk dekket utgiftene til pensjon, og at midlene gikk til det, og ikke til drift eller til drift og utbytte, sa Bae Nyholt.

– Truer mangfoldet

Heller ikke FrP var med på forliket. De trakk seg fra forhandlingene fordi de mente private barnehagers økonomi ikke ble godt nok ivaretatt.

Torsdag kveld uttrykker Lill Harriet Sandaune skuffelse over statsrådens redegjørelse:

– Denne redegjørelsen skulle gi oss klarhet i regjeringens barnehagepolitikk. I stedet sitter vi igjen med større usikkerhet, sier hun til barnehage.no.

– Regjeringen snakker om forlik og langsiktighet, men i praksis endres rammevilkårene bit for bit. Resultatet er økt usikkerhet for private og ideelle barnehager. Fire av ti private går med underskudd for fjerde år på rad – det er alvor, og det truer mangfoldet som har sikret full barnehagedekning siden barnehageforliket i 2003.

– Må på plass

Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, uttaler på organisasjonens nettsider at det er bra at Sp og de borgerlige partiene – igjen – er tydelige på at søknadsordningen skal dekke private barnehagers reelle og dokumenterte pensjonsutgifter, samt varige kostnader til AFP.

– Vi forventer at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og Arbeiderpartiet, som tidligere har unnlatt å følge opp Stortingets vedtak om dette, raskt sørger for at Stortingets vilje innfris, sier Schjelderup.

Han peker på at PBL og fagforeningene ved fjorårets tariffoppgjør ble enige om å inngå ny, livsvarig AFP-ordning – som er gunstig for de ansatte, men som innebærer betydelige merkostnader for barnehagene – som en direkte konsekvens av at Stortinget i tidligere vedtak hadde lovet at disse kostnadene skulle dekkes.

– Fire av ti private barnehager går med underskudd. Urovekkende mange private barnehager opplyser at det ikke lenger er grunnlag for videre drift. Våre medlemmer har gode, men også veldig kostbare, pensjonsavtaler som har vært utviklet over tid. En søknadsordning som dekker reelle pensjonskostnader, må på plass før enda flere private barnehager må avvikle driften på grunn av manglende offentlig finansiering, sier Schjelderup.