Vedtok nye rammer for finansiering med klar margin
Forliket om nytt system for regulering og finansiering av private barnehager er nå et faktum. Delvis mot stemmene til partiene bak det opprinnelige barnehageforliket.
Publisert
Sist oppdatert
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus sørget for at endringene i barnehageloven ble vedtatt med klar margin.
– Jeg er glad for at seks partier nå står sammen om en ny barnehagelov. Alle partier har strukket seg for å få til dette, til det beste for ungene. Og når loven behandles i Stortinget har veien hit vært usedvanlig lang og kronglete, innledet saksordfører Elise Waagen (Ap).
En årrekke med utredninger, høringer og ekspertutvalg ligger bak. Og i over ett år har det vært jobbet med ny lov i Stortinget – etter at regjeringen valgte å invitere opposisjonen inn til samtaler.
Målet om et bredt forankret nytt regelverk, var også årsaken til at så mange holdt ut så lenge, poengterte flere av forlikspartiene under stortingsdebatten tirsdag.
Forskriftene gjenstår
Foruten Arbeiderpartiets Waagen, fikk særlig Høyres Kari-Anne Jønnes ros for arbeidet.
– Norske barnehager er gode. De leverer et tilbud av høy kvalitet som foreldrene er fornøyd med. Vi har en barnehagesektor andre land ser til for å lære. Likevel har sektoren de siste årene vært preget av uro og usikkerhet. Regjeringens opprinnelige forslag til ny lov om styring og finansiering av private barnehager vakte sterke reaksjoner, og var forankret i venstresidens ideologi. Gjennom forhandlinger har regjeringen snudd på punkt etter punkt, sa Jønnes.
I løpet av debatten minnet hun om at utgangspunktet var «langt ute på venstresiden», og at Arbeiderpartiet kunne ha søkt flertall mot venstre.
Slik ble det ikke. Mange har understreket viktigheten av et nytt lovverk som står seg over tid, og gjennom perioder med skiftende flertall på Stortinget.
– I dag vedtar vi rammeverket. Fortsatt gjenstår mye jobb med utarbeidelse av forskrift. Det er avgjørende med involvering og godt samarbeid med partene i sektoren. Vi har ikke råd til ikke å lykkes i dette arbeidet. For barnehagene er det helheten som teller. Summen av tilskudd, og forutsigbarheten et nytt lovverk skal gi dem, sa Jønnes.
– En merkedag
– Dette er en merkedag for barnehagesektoren, og for alle som bryr seg om barns oppvekstsvilkår i hele landet. Et bredt flertall på Stortinget står nå bak en ny og viktig enighet om styring og finansiering av barnehagene. Og etter flere år der debatten om barnehagesektoren har vært preget av uro og usikkerhet, var det viktig å få en avtale som gir arbeidsro både for private og kommunale barnehager, sa Senterpartiets Kjerstin Wøyen Funderud.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), ordla seg slik:
– De siste ti årene, kanskje lenger, har mye av det offentlige ordskiftet om barnehage handlet om hvem som eier barnehagen. For mye. Mange andre viktige tema har havnet i skyggen. De lovendringene Stortinget behandler i dag vil rydde plass også til andre debatter. For vi løser utfordringene hele barnehagesektoren nå står i, sammen.
– Barnehagesektoren har endret seg mye siden barnehageforliket i 2003. Det er bred enighet om behovet for et oppdatert regelverk. Derfor er jeg glad for at et flertall av partiene på Stortinget har blitt enige om de store linjene for hvordan finansieringen og styringen av barnehagesektoren skal se ut framover.
Ville returnere saken
Himanshu Gulati (FrP) fant grunn til å fremheve det opprinnelige barnehageforliket.
Et forlik som Siv Jensen fra hans eget parti og SVs Øystein Djupedal meislet ut. Bygget på prinsipper om makspris og likebehandling.
– I løpet av få år fikk man bygget ut tusenvis av barnehageplasser og køene forsvant etter et samarbeid mellom private aktører og det offentlige. Det har tjent samfunnet, barnefamilier og Norge som helhet godt, sa Gulati.
Denne gang er ikke FrP med på forliket, fordi man ikke mener det ivaretar private barnehagene godt nok, etter senere års kutt i tilskudd og innstramminger i lovverket – under regjeringen Støre. I stedet har partiet foreslått å sende proposisjonen tilbake til regjeringen.
– Jeg er glad for at flere av de tingene som var i proposisjonen nå er rettet på, men det som ligger på bordet er etter Fremskrittspartiets mening ikke godt nok, forklarte Gulati, og pekte særlig på likebehandlingen av private og offentlige barnehager.
Han ga likevel honnør til avtalepartiene for «i tolvte time» å ha kommet til enighet om en søknadsordning for dekning av pensjonsutgifter – noe FrP lenge har jobbet for.
– Mangler folk
Heller ikke Sosialistisk Venstreparti har vært med på forliket denne gang. Årsaken partiet oppga da de trakk seg fra forhandlingene, var at regjeringen ikke kom dem i møte på å få flere ansatte i barnehagene.
Da lovsaken om styring og finansiering var oppe i Stortinget tirsdag, ble den etter ønske fra Utdannings- og forskningskomiteen debattert samtidig med et representantforslag fra Rødt om økt grunnbemanning i barnehage.
– Vi står midt oppe i en bemanningskrise i barnehagene våre. Det er irrelevant om de er kommunale, ideelle eller i denne sammenhengen også kommersielle. Det mangler folk til å gi barna det de har krav på hver dag når de er i barnehagen, sa SVs Grete Wold.
– Det er stadig færre som søker seg til barnehagelærerutdanning. Det er en bekymring vi som utdanningspolitikere deler. Dessverre så kan vi nok også bidra til å forsterke det problemet, ved at vi snakker så mye om utfordringene og hvor krevende det er å jobbe i barnehage, at vi også snakker ned yrket på en slik måte at færre ser det som en spennende og ikke minst høyst meningsfull jobb. Men vi kan ikke la være å adressere det som oppleves som en krise rundt i landet, fortsatte hun.
– Avgrenset prosess
– Vi har fått en del kritikk for at vi ikke har avtalt kvalitetsforbedringer, som for eksempel økt bemanning. Til det vil jeg si at avtalen vi har inngått ikke skulle handle om dette. Vi har avgrenset denne prosessen til å handle om styring og finansiering av private barnehager, sa Irene Ojala fra Pasientfokus – som ellers ga uttrykk for at hun satte stor pris på å være med på prosessen.
Ola Elvestuen (V) begynte med å takke for tålmodigheten til de som driver, jobber i, går i eller har barn i private barnehager.
– Det er ropt varsko om situasjonen i private barnehager over lang tid. Det er gitt tydelig tilbakemelding om at regjeringens opprinnelige forslag til ny lov om private barnehager ville vært kroken på døra for mangfoldet i barnehagesektoren. De tilbakemeldingene har vi i Venstre tatt med oss inn forhandlingene med regjeringen.
– De siste fem årene har det forsvunnet over 300 private barnehager. Cirka 80 kommunale har forsvunnet i samme periode. Vi vet at særlig mange små private barnehager har måttet legge ned. Derfor har det fra KrFs side vært viktig å gjøre noe med tilskuddsordningen sånn at vi kan sikre bærekraften i barnehagesektoren og sikre mangfoldet, sa Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
– Private barnehager trenger bærekraftig økonomi og forutsigbarhet, og det vil sørge for at det er nok trygge ansatte, som igjen fører til at trygge gode barnehager.
Nedstemt
– Ja til ideelle gode barnehagekjeder, men nei til kommersielle konsern som driver med investering i eiendom, oppsummerte Wold om det andre forholdet som opptar SV i saken om regulering og finansiering av barnehagesektoren.
Bemanning og kommersialisering var også temaene Hege Bae Nyholt fra Rødt adresserte i sitt innlegg.
– Med hundre mandater til Venstre kunne Stortinget i dag endelig fått til en innstramming i barnehagesektoren, sa Nyholt - som i likhet med SV, og FrP måtte se sine mindretallsforslag nedstemt i Stortinget.
– Nå står vi her omsider og får på plass en ny lov. Det er en lov som står seg over tid. En lov som sørger for at vi rydder unna mye usikkerhet. Dette er et forlik som vi ikke nødvendigvis er hundre prosent enig i – det tror jeg ikke noen av partiene som står bak forliket er – men det er det som er et forlik. At vi finner sammen til beste for barnehagene og ungene, og sørger for at vi enes om det som er mulig. Det er norsk politikk på sitt beste, sa Elise Waagen (Ap).
Også hun poengterte at detaljene i regelverket skal utformes i forskriftsarbeidet.
– Så snart som mulig
I den forbindelse kan det legges til at statsråd Nordtun svarte bekreftende på spørsmål fra Kari-Anne Jønnes om at en ikke tidsavgrenset søknadsordning for dekning av private barnehagers pensjonsutgifter søkes innført fra tilskuddsåret 2026 - i tråd med innstillingen fra flertallet i Forsknings- og utdanningskomiteen.
– Forslag til forskriftsregulering av den nye søknadsordningen vil bli sendt på offentlig høring så snart det lar seg gjøre, sa Nordtun.
Loven skal etter rutinen behandles for andre
gang på Stortinget om kort tid. Noen av endringene skal etter planen tre i kraft
i 2026 og resten i 2027, opplyser Kunnskapsdepartementet.
Se voteringsoversikten på Stortingets nettsider.
Der fins også opptak av debatten, selve lovvedtaket og tilhørende vedtak.
