– Ble enda bedre kjent med barna

Det kan være vanskelig å vurdere andres trivsel, påpeker stipendiaten som er helt i innspurten av sitt doktorgradsprosjekt.

– Vurdering skjer utenfra, mens trivsel er noe som oppleves innenfra. Hvordan vurderer vi noe utenfra som er innenfra? Det er en ganske krevende øvelse barnehageansatte står i, sier Paulsrud og peker på at rammeplanen sier at personalet skal vurdere barnas trivsel regelmessig.

De siste årene har hun hatt permisjon fra stillingen som fag- og kvalitetsdirektør i Espira for å jobbe med et doktorgradsprosjekt ved DMMH/NTNU som har fått tittelen: Vurdering av barns trivsel i barnehagen – en kvalitativ studie av barnehagelæreres perspektiver.

– Barns trivsel er tett knyttet til barnehagekvalitet, understreker Paulsrud.

Derfor mener hun det er viktig å få mer kunnskap om hva barnehagelærere legger i trivselsbegrepet og hvordan man best mulig kan vurdere barns trivsel i barnehagen.

KUMBA

Paulsruds doktorgrad er tilknyttet forskningsprosjektet KUMBA – Kvalitetsutvikling gjennom medvirkning i barnehagen, som ble avsluttet i juni 2025. Her har målet vært å utvikle, og videreutvikle verktøy, for kvalitetsutvikling som personalet kan bruke i kvalitetsarbeidet i egen barnehage.

I prosjektet ble det forsket på to verktøy som allerede ble brukt i mange barnehager: Samtaleverktøyet Trivselsmonitor utviklet av Ellen Beate Sandseter og Monica Seland ved DMMH og Espiras egenutviklede kvalitetsvurderingsverktøy BLIKK.

Espira og Levanger kommune har vært aktive deltakere i prosjektet.

Én-til-én

I en av tre delstudier i doktorgradprosjektet, som er publisert i tidsskriftet European Early Childhood Education Research Journal, har Paulsrud undersøkt barnehagelæreres erfaringer med nettopp Trivselsmonitoren.

Trivselsmonitoren er tilpasset 4-6-åringer og gjennomføres som en samtale mellom barnet og en ansatt. Hensikten er å få mer kunnskap om hvordan barn trives i barnehagen, som et supplement til daglige samtaler og observasjoner.

Verktøyet forsøker å utforske barnas trivsel på mange forskjellige områder, for eksempel når det gjelder vennskap, lek og aktiviteter i barnehagen opplyser Paulsrud.

Eksempler på spørsmål som stilles, er:

Har du gode venner i barnehagen?

Har du noen å leke med i barnehagen?

Liker du å være med på tur i barnehagen?

– Det skal forløpe seg som en naturlig samtale. Man snakker med ett og ett barn og underveis skårer man svarene ut i et skjema, forteller Paulsrud.

– Det er viktig å understreke at man ikke bare kan ta barna raskt inn på et kontor, stille dem noen ferdiglagde spørsmål og så vet man hvordan de har det. Det må skapes gode, trygge og utforskende samtaler for at vi skal klare å finne ut mer om hvordan barna faktisk opplever barnehagehverdagen sin.

– Får vite noe nytt

Paulsrud har forsket på hvordan barnehagelærere opplever å ha disse samtalene med barna.

Sammen med kollega Kristine Warhuus Smeby ved DMMH, har hun snakket med 18 pedagoger om deres erfaringer med Trivselsmonitoren.

– Barnehagelærerne hadde gjennomført 210 slike samtaler før vi snakket med dem gruppevis. Alle barna som hadde deltatt i samtalene var fire eller fem år gamle, forteller Paulsrud.

– Hvilke erfaringer forteller barnehagelærerne om?

– De opplevde at samtalene var bevisstgjørende. I flere samtaler fikk de vite noe nytt om et barn og om dette barnets trivsel i barnehagen.

Barnehagelærerne fortalte at de også fikk et innblikk i hvordan barna ser på de ansatte på avdelingen og hvordan enkeltbarn erfarer dagen sin. Noen ganger fikk de høre om ting de ikke selv hadde klart å fange opp, for eksempel om situasjoner hvor noen ikke hadde vært greie med hverandre, opplyser Paulsrud.

– Barnehagelærerne fikk altså vite noe om hvert enkelt barn, som de ikke visste fra før, og som de kunne bruke i det videre arbeidet i barnehagen, sier hun.

– Ett interessant eksempel handler om at flere barn fortalte at de ikke likte å gå på tur, og at dette førte til at barnehagelærerne måtte reflektere rundt barnehagens turpraksis. Et annet viktig eksempel handler om barn som fortalte at de ikke hadde det så godt som de voksne i barnehagen trodde i sine vennskapsrelasjoner.

Relasjonsbyggende og demokratiskapende

Barnehagelærerne opplevde også samtalene som relasjonsbyggende.

– Selv om de fleste barnehagelærerne hadde jobbet med barna lenge og kjente dem godt, så sier de at de ble enda bedre kjent med barna i løpet av de om lag 30 minuttene samtalene varte. Dette ble de overrasket over, og flere spurte seg selv hvorfor de ikke hadde gjort dette før.

Barnehagelærerne fortalte at de verdsatte roen og alenetiden med enkeltbarn, som man ellers ikke har så mye av i barnehagehverdagen.

Videre opplevde de samtalene som demokratiskapende.

– Dette handler om at barna i aldersgruppen får den samme muligheten til medvirkning og til å fortelle om hvordan de har det i barnehagen. Alle får de samme spørsmålene, selv om man kanskje stiller dem på litt forskjellige måter, forteller Paulsrud.

– Dette medvirkningsperspektivet var det flere som nevnte.

I intervjuene ble det pekt på hvordan én-til-én-møtene ga stille barn en mulighet til å uttrykke seg. Noen barnehagelærere nevnte at de ble overrasket over barn som åpnet seg under samtalene, ettersom de aldri hadde hørt dem snakke så mye før.

Informantene trakk også frem fordelen ved å sette slike samtaler i system.

– Det at alle 4- og 5-åringene skal ha denne typen samtale innenfor et visst tidsrom, sikrer at alle får den samme muligheten til å fortelle om barnehagelivet sitt, sier Paulsrud.

Barnehagelærerne fortalte at barna gledet seg til én-til-én-stunden. Flere lærere rapporterte også at barna husket samtalen etterpå.

Pedagogisk takt

Selv om barnehagelærerne hadde gode erfaringer med Trivselsmonitoren, nevnte de også noen utfordringer med å bruke verktøyet, og med å ha samtaler med hvert enkelt barn:

– Dette med barneperspektivet og den subjektive opplevelsen av trivsel, er det en del som lurer litt på om de faktisk klarer å fange opp i samtalene. For er det sånn at barna svarer det de tror den ansatte vil at de skal svare eller deler de sine faktiske synspunkter? Her fortalte barnehagelærerne at de tilpasset samtalene og spørsmålene på en rekke ulike måter, for å søke å komme nærmere barnas subjektive opplevelser, forteller Paulsrud.

– Det er også tidkrevende å ha én-til-én-samtaler. Mange bruker 30 minutter på én samtale, og når du skal ha slike samtaler med flere barn krever det prioritering. Fordi man skal ta hensyn til hvem barnet er, varer noen samtaler også mye lenger enn en halvtime, og de krever ulike typer tilpasninger.

Paulsrud kaller alle disse tilpasningene for pedagogisk takt.

– Barnehagelærerne bruker pedagogisk takt både for å tilrettelegge samtaler og spørsmål og for å utforske barnas svar, sier hun.

For eksempel la de til rette for at barn kunne tegne eller sitte på fanget hvis det gjorde dem mer komfortable under samtalen.

Paulsrud peker på at verktøyet ikke er like godt egnet for alle barn. Samtidig fortalte barnehagelærerne at de ble overrasket over at samtaleformatet passet for flere barn enn de hadde trodd på forhånd.

– For eksempel barn med annet morsmål enn norsk og barn med språkutfordringer. Da måtte barnehagelærerne tilpasse spørsmålene, noe de ble overrasket over at de fikk til i mange av tilfellene. Men ikke alle.

– Blir sett og hørt

– Hva kan vi lære av denne studien?

– Et viktig funn er at barns perspektiver på trivsel kan være annerledes enn voksnes perspektiver. Vi må spørre barna om hvordan de har det, og det oppleves meningsfullt å bruke et systematisk verktøy i arbeidet. Men, det krever pedagogisk takt på flere nivåer. Altså, det kan ikke gjennomføres teknisk og raskt, derfor må det prioriteres og planlegges, sier Paulsrud.

– Vår konklusjon er at Trivselsmonitoren ga nye perspektiver på flere nivåer: Samtalene var bevisstgjørende, relasjonsbyggende og demokratiskapende. Det blir en slags kombinasjon av vurdering av trivsel og kvalitetsarbeid. For man vurderer jo trivselen til hvert enkelt barn når man sitter der, men bare det å ha denne samtalen tror vi også vil bidra til trivsel, fordi barna opplever å bli sett, hørt og at deres meninger er verdt å lytte til.