Får utmerkelse for sitt arbeid med å løse utfordringer rundt matservering

«Med smarte grep har prosjektet skapt mer ro, mer inkludering, bedre arbeidshelse – og senket sykefraværet i barnehagen» skriver DOGA (Design og arkitektur Norge) på sine nettsider.

– Dette er en flott anerkjennelse av vårt arbeid med en utfordring som er svært gjenkjennbar i barnehagene, på skolefritidsordninger og i helsesektoren. Vi er stolte av å bli løftet fram som et forbilde på at innovasjonsarbeid fører til endringer og åpner opp for nye arbeidsmåter som er bærekraftig for samfunnet, uttaler Anita Åsvang i en pressemelding.

Hun er enhetsleder i Hårstadmarka barnehager, som får utmerkelsen sammen med Trondheim kommune, NAV Arbeidslivssenter, Comte Bureau og Rambøll.

Deles ut torsdag

DOGA-merket er en anerkjennelse til virksomheter som skaper verdi gjennom bruk av design og arkitektur. Årets utmerkelser deles ut torsdag 29. januar på Sentralen i Oslo.

– Design handler om mye mer enn bare hvordan ting ser ut. Årets mottakere av DOGA-merket viser at strategisk bruk av design kan bidra til innovasjon, verdiskaping og bedre løsninger i både privat og offentlig sektor. Her er det mye å la seg inspirere av, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Matspagat

Høyt sykefravær og økende krav gjør hverdagen sårbar i mange norske barnehager, og mange ansatte føler at de står i en konstant spagat mellom omsorg, praktiske oppgaver og pedagogiske mål.

En bred prosjektgruppe i Trondheim ønsket å ta tak i én konkret del av denne floken – nemlig måltidene.

Hårstadmarka barnehager, Trondheim kommune og NAV arbeidslivssenter, med støtte fra StimuLab, koblet på designere i Comte Bureau og konsulenter fra Rambøll for å undersøke om matservering kunne organiseres på en måte som både reduserte stress og styrket nærheten til barna.

Prosjektet fikk navnet «Matspagat».

– Vi ønsker et godt mattilbud for barna våre, men i dag betaler personalet en høy pris for at vi skal kunne oppfylle denne oppgaven. Derfor vil vi prøve å finne andre måter å jobbe på, sa Åsvang til barnehage.no vinteren 2023 – da prosjektet var helt i startfasen.

Tjenestedesign som metode

Gjennom observasjon, intervjuer, workshops og testing, kartla prosjektgruppa hvordan måltidene påvirket arbeidsflyt, roller og ansvar. Også personalet, foreldre, NAV, kommunens produksjonskjøkken og fagmiljøer som SINTEF, NTNU, Matvalget og Geitmyra Credo ble koblet på.

I stedet for å hoppe rett på en løsning, ble hypoteser prøvd ut i liten skala og justert forkastet eller videreutviklet.

– Vi har prøvd mange ting før uten å lykkes, ofte har vi hoppet bukk over diagnosefasen og gått rett på «medisinering». Dette har gitt dårlige resultater. Nå har vi jobbet sammen med profesjonelle aktører som Comte og Rambøll med tjenestedesign som metode – da oppnår vi mange gevinster, sier Åsvang i pressemeldingen.

Mindre stress og sunnere mat

Det målrettede arbeidet resulterte i fire konkrete tiltak:

• Smartere måltidsplanlegging: Rutiner og verktøy som gir mer variasjon og mindre stress.
• Måltidsassistenter: Ansatte i språk- eller arbeidspraksis som tar seg av forberedelser og etterarbeid rundt måltidene.
• Etablering av «Mathuset»: En arena for å snakke om og drive aktiviteter knyttet til mat og måltid. Huset er bygget i samarbeid med familiene i barnehagen.
• Et nytt samarbeid med kommunens produksjonskjøkken: Innkjøp skjer nå via produksjonskjøkkenet. Det reduserer transportbehov og logistikk knyttet til matservering. Produksjonskjøkkenet leverer ferdige måltider som personalet/måltidsassistentene kan varme opp i en regenereringstralle.

Tiltakene har gitt sunnere mat, mindre stress og mer stabile dager for barn og ansatte, samtidig som ordningen med måltidsassistenter har åpnet en trygg vei inn i arbeidslivet for flere, opplyser Åsvang.

– Ikke bare ivaretar dette personalets arbeidshelse – det åpner også døren inn i arbeidslivet for andre grupper. I tillegg reduserer vi matsvinn takket være god logistikk og matplanlegging, og vi ser også at klimaavtrykket vårt reduseres på grunn av samarbeidet vårt med produksjonskjøkkenet til kommunen samt den nye regenereringsvognen vi har kjøpt inn.

Prøve og feile

Sammen med andre tiltak har Matspagat-prosjektet bidratt til å halvere sykefraværet i Hårstadmarka barnehager, fra 20 til 10 prosent, opplyses det i pressemeldingen.

Erfaringene fra prosjektet er samlet på Matspagat.no, og løsningene er allerede i ferd med å spre seg til flere barnehager i Trondheim.

Åsvang sier de er spesielt stolte av hvor innovasjonsvennlige de har klart å bli gjennom deltakelsen i prosjektet.

– Vi møter ikke lenger så mye motstand når det kommer til nytenking og det å prøve og feile, og vi vet at det er dette som skal til for å fortsette å være i utvikling og forbli åpne, modige og kompetente, sier enhetslederen i pressemeldingen.

«Høy overføringsverdi»

Juryen som deler ut DOGA-merket er særlig imponert over hvordan prosjektet er utviklet nedenfra og opp, med ansatte, foreldre, kommunen og designerne som aktive medskapere.

«Matspagat er et forbilledlig prosjekt med høy overføringsverdi – ikke av tiltakene i seg selv, men av metodikken, dokumenteringen og den systemiske inngangen til utfordringen. Prosjektet viser at flokete problemer kan løses på nye måter når man åpner for å samskape med brukere, eksperimentere og løfte blikket for å se en større helhet» uttaler de.

LES OGSÅ:

– Matspagat kan bidra til å løse sykefravær-floken