Nylig hadde personalet i Hårstadmarka barnehager og samarbeidspartnerne sitt aller første møte. Her er prosjektgruppa (fra venstre): Christine Nordgård, Anniken Solem, Siv Stendahl og Anita Åsvang.

– Vi ønsker å ha et godt mattilbud samtidig som vi ivaretar arbeidshelsen til personalet

Det neste året skal Hårstadmarka barnehager i Trondheim lede et prosjekt der målet er å finne gode løsninger for matservering i barnehagen.

Publisert Sist oppdatert

Barnehagesektoren preges av hektiske arbeidsdager og høyt sykefravær. Samtidig forventer både politikere og foreldre at barnehagene skal bidra til et sunt kosthold for barna, påpeker Anita Åsvang.

Hun er enhetsleder for de to kommunale barnehagehusene Hårstad og Rognbudalen som utgjør Hårstadmarka barnehager.

– Vi opplever at personalet står i en skvis mellom ulike oppgaver som må prioriteres. Og det blir stadig flere oppgaver, sier Åsvang.

– Det er mye arbeid knyttet til matservering i barnehagen. Man må lage en plan for hva som skal serveres, varer må bestilles, maten må tilberedes og så må det ryddes opp etter måltidet. Vi skal også ta hensyn til ulike allergier og religioner, samt helse, miljø og sikkerhet. Disse oppgavene kommer i konflikt med selve kjerneoppgaven i barnehagen, å være til stede og tilgjengelig for barna, legger hun til.

– Betaler en høy pris

I prosjektet Hårstadmarka barnehager nå skal i gang med er målet å finne en løsning på følgende utfordring:

Hvordan kan prosessen tilknyttet matservering løses på en slik måte at det ikke står i konflikt med nærhet til barna og andre pedagogiske krav, men heller oppleves som verdifull for både barn og personale?

– Vi ønsker et godt mattilbud for barna våre, men i dag betaler personalet en høy pris for at vi skal kunne oppfylle denne oppgaven. Derfor vil vi prøve å finne andre måter å jobbe på, sier Åsvang.

– Å samles rundt felles måltider er verdifullt

I dag serverer barnehagen brødmat til lunsj fire dager i uka og varmmat levert av et cateringfirma én dag i uka. Til ettermiddagsmat får barna frukt og knekkebrød.

Under koronapandemien hadde Hårstadmarka barnehager, i likhet med mange andre barnehager i landet, et redusert mattilbud. Det førte til at de ansatte fikk mer tid sammen med barna.

– Personalet var mer «uavbrutt» til stede. Dette ga mer ro og fokus i barnegruppene. Man kunne være tettere på barna, samtidig som det var mindre stress blant personalet, forteller enhetslederen.

Men selv om matservering utløser mye arbeid, mener Åsvang og kollegene det er verdifullt at barna får servert mat i barnehagen.

– Vi ønsker å bidra til at alle barna våre får et godt forhold til mat, samt sikre at de får i seg sunn og næringsrik mat i løpet av dagen. Et av barnehagens oppdrag er nettopp å utjevne sosiale forskjeller, så både jeg og personalet har et sterkt ønske om å få til et godt mattilbud.

– Vi vil derfor «snu hver stein» for å finne ut hvordan vi kan ha tid med barna og ivareta personalets arbeidshelse, samtidig som vi har fullt kosttilbud fordi det oppleves som verdifullt for både barn, foreldre og ansatte, sier Åsvang.

Enhetsleder Anita Åsvang i Hårstadmarka barnehager i Trondheim.

Overføringsverdi

Gjennom prosjektet som har fått navnet «Sunn og bærekraftig mat i barnehagen uten uheldig arbeidsbelastning for personalet», ønsker de to barnehagehusene å eksperimentere seg frem til nye løsninger for matservering.

– Det er en ambisjon at løsningene vi finner skal ha overføringsverdi til andre barnehager, gjerne også SFO og institusjoner innenfor helse og omsorg, hvor det serveres mat uten at man har kjøkkenhjelp, forteller Åsvang.

– Det hadde selvsagt vært fint å ha egen kjøkkenhjelp i barnehagen, men politikerne i Trondheim har ikke valgt å prioritere dette så da må vi prøve å finne andre løsninger med de ressursene vi har.

– Hvilke endringer ser dere for dere?

– Vi har blant annet et bestillingssystem i kommunen som er tidkrevende. Vi er allerede i dialog med IT-tjenesten som har ansvar for dette systemet for å finne ut om det kan forbedres. Trondheim kommune har også et sentralkjøkken, og vi vil se om barnehagene i større grad kan kobles på her. Vi er også opptatt av bærekraft og kortreist mat, og vi opplever at det ikke er i tråd med bærekraftsmålene at det ukentlig kommer seks lastebiler til enheten for å levere matvarer. Alt dette vil vi se på, i tillegg til hvilke endringer vi kan gjøre i måten vi jobber på i barnehagen vår, forteller enhetslederen.

– I løpet av prosjektet skal vi ha møter med politikere, foreldre og koble inn andre aktuelle aktører, legger hun til.

Innhente kunnskap

Prosjektet skal vare i ett år og har fått 2,5 millioner kroner i støtte fra Stimulab (Digitaliseringsdirektoratet og DOGAs stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign).

Med seg på laget har Hårstadmarka barnehager NAV Arbeidslivssenter og konsulenter fra Comte Bureau og Rambøll. De to sistnevnte er eksperter på tjenestedesign og skal hjelpe barnehagen med å finne frem til nye løsninger for matservering.

– For å få til endringer i matservering og arbeidsforhold i barnehagen, kan det hende at det er nødvendig med endringer andre steder i kommunen eller i leverandørkjeden. Vi søker derfor å forstå helheten i slike system, slik at sammenhengen mellom delene og detaljene kommer frem, forteller tjenestedesigner Øyvind Grønlie i Comte Bureau.

Første steg er å innhente kunnskap om hvordan matserveringen fungerer i dag.

– Vi tror det er lurt at vi er til stede i barnehagen for å forstå fenomenet vi jobber med, og vi må delta på deres premisser uten å stå i veien. Vi legger derfor opp til flere besøk i begynnelsen av prosjektperioden. Her vil vi gjennomføre deltakende observasjon i barnehagen. Hvis mulig, kan vi delta i de daglige aktivitetene ute på avdelingene. Dette vil gi oss innsikt i utfordringer knyttet til mattilberedning, gjennomføring av selve måltidet og etterarbeid, samt at vi også vil få anledninger til å ha uformelle samtaler med medarbeidere, forteller Grønlie.

– Vi ønsker også å snakke med folk med ulik tilknytning til Hårstadmarka barnehager. For eksempel administrativt ansatte på både kommunalt og nasjonalt nivå, tillitsvalgte, foreldre, eksperter eller forskere, systemleverandører og matleverandører, legger han til.

Øyvind Grønlie, partner/designer i Comte Bureau.

Prøve og feile

Neste steg er å skissere ut forslag til løsninger sammen med personalet – og deretter teste dem ut.

Målet er å prøve ut flere tiltak i løpet av prosjektperioden: Tiltak som utfordrer det systemiske (for eksempel innkjøp), tiltak som utfordrer det driftsmessige i barnehagen (for eksempel hvem som har ansvar for matlaging, inkludering av barn), tiltak som utfordrer innretningen i barnehagen (for eksempel enkle ominnredninger) og tiltak som knytter til seg andre aktører fra nærmiljøet.

– Vi lager en skisse til løsning, som for eksempel innebærer å omorganisere kjøkkenet. Så tester vi det ut, og hvis det ikke fungerer prøver vi noe annet, forklarer Grønlie.

Han forteller at de har laget en egen nettside for prosjektet – matspagat.no – slik at alle som vil kan følge framgangen i prosjektet.

– Her kan man få innsikt i ideene vi utvikler, komme med innspill til prosessen videre og dele egne erfaringer med matservering i barnehagen, opplyser Grønlie.

– Først skal vi løse matsituasjonen i Hårstadmarka barnehager. Vi skal vise hvilke gevinster dette gir, både for barna og deres foreldre, for medarbeidere og dessuten samfunnsøkonomisk. Kan vi vise både kvalitative og kvantitative effekter, vil det øke sjansen for å spre tiltak til andre barnehager i Trondheim, til barnehager i andre kommuner og potensielt også til andre sektorer. Dersom vi finner gode prinsipper som fungerer i barnehagen, kan det hende prinsippene også kan fungere for eksempel i eldreomsorgen.

Del av et større arbeid

Nylig hadde personalet i Hårstadmarka barnehager og samarbeidspartnerne sitt aller første møte. Enhetsleder Anita Åsvang gleder seg til å ta ordentlig fatt på arbeidet.

– Vi har ingen svar enda, men en problemstilling som vi skal jobbe innovativt med. Det blir spennende, sier hun.

Åsvang forteller at de i lengre tid har hatt fokus på arbeidshelsen til personalet og hvordan man kan redusere arbeidsbelastningen.

Siden 2022 har Hårstadmarka barnehager deltatt i forskningsprosjektet RISKOFF i regi av SINTEF. Prosjektet undersøker risikofaktorer for uhelse i enkelte kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, og hvordan samarbeid mellom partene lokalt på arbeidsplassen og de ansatte kan bidra til å styrke innsatsen med å forebygge arbeidsrelaterte helseproblemer og belastninger.

– I forbindelse med dette prosjektet har vi blant annet gått med måleapparater og skrevet digital dagbok slik at forskerne kan måle stressnivå og arbeidsbelastning, forteller Åsvang.

I løpet av dette året skal barnehagen gjennomføre en intervensjon basert på resultatene.

– Dette arbeidet går hånd i hånd med matserveringsprosjektet, for begge deler handler om å finne nye måter å jobbe på som er mindre belastende for personalet.

– Offentlig sektor får stadig flere oppgaver, samtidig som det blir tilført mindre og mindre midler. Vi er derfor nødt til å begynne å se sammenhengene mellom de ulike sektorene i kommunen, og samarbeide og jobbe på en annen måte enn før for at vi skal kunne tilby gode tjenester i fremtiden, sier Åsvang.

Powered by Labrador CMS