Nå er partnerskapet permanent: – Vi vil gi studentene mestringstro

Etter en prosjektperiode på fem år, har universitetsbarnehagesamarbeidet i år endret status til et varig partnerskap – mellom Momarka barnehage, Ruffen Kanvas-barnehage, Neståsen barnehage, Nesna barnehage og barnehagelærerutdanningen på Nord universitet.

De to førstnevnte i Levanger, Neståsen i Bodø og Nesna i Nesna. Det langstrakte universitetet utdanner barnehagelærere på alle disse stedene, i tillegg til Støren, Frøya, Vesterålen og Kolvereid.

– Vi som jobber i partnerskapet, er veldig fornøyd med retningen det har tatt. Hovedmålet er at både utdanningen og barnehagene skal utvikle kvalitet – som likeverdige partnere, sier universitetslærer Liv Margit Moe og praksisleder Rina Landström.

Hospiterer i barnehagene

Det de har erfart at gir gode resultater, er at barnehagene deltar i ulike kunnskapsområder hos barnehagelærerutdanningen, der de ikke minst bidrar til forberedelse av og innhold i praksis, og utforming av praksisoppgaver.

– Vi benytter hverandre til fagutvikling, veiledning og utviklingsarbeid, oppsummerer leder for partnerskapet, Lisbeth Marie Storholmen, som er universitetslektor ved Nord universitet.

– Mange faglærere fra utdanningen hospiterer ute i barnehagene i en uke, og lærer dem å kjenne, og lærere i barnehagene deltar inn i undervisningsaktiviteter på campus.

Såkorn-prosjektene er midler barnehagelærere og faglærere i barnehagelærerutdanningen sammen kan søke støtte til, slik at de kan initiere, utvikle og gjennomføre relevante prosjekt - som barnehagene og utdanningen har nytte av.

Eksempel på såkorn-prosjekt

– Vi fikk til et utviklingsarbeid, som handler om å jobbe med barnehagens fysiske utemiljø. Der samarbeider vi med to faglærer på nord, én som har fysisk fostring som område, og en dramalærer, forteller Andreas Dagsvik, som er barnehagelektor hos Ruffen Kanvas-barnehage.

At de fikk frikjøpsmidler til tre personer, har resultert i utarbeidelse av fem kompetansemoduler som går på ansattrollen i utemiljøet. Med temaene «forankring og oppstart», «lek som rettighet», «barns medvirkning», «barns psykiske helse», «kreativitet og utforskning» og «evaluering». Kompetansemodulene gjennomgås på personalmøter.

– Vi samarbeider med faglærerne mellom personalmøtene, og personalet skal jobbe med disse temaene mellom hvert møte, forklarer han.

– Personalet i barnehagen får et kompetanseløft, og Nord er inne og bistår og dokumenterer. Resultatene legges fram i partnerskapet, supplerer daglig leder Anne Kristin Hiberg.

Hensikten er tredelt

Hensikten med såkorn-prosjektene er tredelt. De skal være utviklende for barnehagen, for barnehagelærerutdanninga og for studentene.

– Hos oss har vi utviklet kompetansen i personalgruppen ved at faglærere og studenter fra Nord har vært sammen om undervisningstema på personalmøter i barnehagen, sier daglig leder i Neståsen barnehage, Tove Helen Olsen.

Såkornmidler har også blitt brukt til å se på innredning av rom, og rommets betydning for pedagogikken. Det er også gjennomført et prosjekt om artsmangfoldet i fjæra, og innenfor norskfaget har man sett på mangfold i dialekter.

– Det fins mange eksempler, sier Storholmen.

Gjennom å styrke kompetansen og forståelsen for faget blant personalet i barnehagen på denne måten, kan barnehagen bedre møte og veilede studenter i praksis. Og så har faglærerne fått kunnskap om barnehagen, forklarer partnerskapsrepresentantene.

Samarbeidet har også åpnet for mer praksisnær undervisning i barnehagene, med barn og med studenter. Universitetsbarnehagene er blitt en god arena for studentene å øve på, legger de til.

Flerårig om etisk skjønn

– Hos oss har studentene har planlagt opplegg som de har fått prøvd ut i barnehagen. Og så har vi gitt tilbakemelding til faglærer, forteller Olsen i Neståsen.

I Momarka har veileder fra Nord vært inne i et flerårig prosjekt som går på etisk skjønn, forteller styrer Wenche Elisabeth Fagerkind.

– Vi har hatt en danningsreise i personalgruppa vår, som kommer studentene til gode i form av etisk skjønn i veiledningen, og hvilken barnehage vi er for studentene. Og så har både Liv Margit og jeg vært med i undervisning overfor studentene – knyttet til etisk skjønn opp mot barnehagen.

– Noen av prosjektene er forskningsprosjekt, som det blir publisert artikler om. Noe er utviklingsarbeid som dokumenteres. Men det forskes med og det samarbeides med. Jeg tror at et slikt partnerskap er veien å gå for profesjonsnære og relevante utdanninger, sier Storholmen.

En suksessfaktor og forutsetning, påpeker Hiberg, er at barnehageansatte frikjøpes.

– Ellers hadde det ikke blitt noe partnerskap, samtykker flere av de øvrige.

Frikjøpes 20 prosent

Én pedagogisk leder i hver barnehage frikjøpes 20 prosent. Frikjøpet legges til samme dag i alle deltakende barnehager, og det åpner for de ukentlige møtepunktene på Teams.

– I tillegg kommer engasjerte ledere i barnehagene og barnehagelærerutdanningen som er med mer på frivillig basis. Også veldig verdifullt, påpeker Storholmen.

To ganger i året, samles hele gruppa som er involvert i partnerskapet fysisk. Da veksler de mellom Trøndelag og Nordland. Bodø, Nesna og Innherred. Da barnehage.no var innom sist uke, var det samling på campus i Bodø.

– Vi startet med at alle la fram sine såkornprosjekt. Så brukte vi litt tid på spørsmål, avklaring og veiledning til hverandre. Lisbeth holdt et kjempegodt innlegg om hvordan inspirere og få personalet med, begynner Siv Kristin Sørmo og flere av de øvrige rundt bordet.

– Etterpå tok vi en runde med hva vi har blitt inspirert til å jobbe med videre. Det er en veldig engasjert gruppe som er opptatt av at vi ikke bare snakker om ting, men at det skal bli resultat av arbeidet.

Løfter fram fagligheten

De har også snakket om hvordan de som partnerskap kan bidra til rekruttering.

– I det ligger det å løfte alt det positive som skjer i barnehagen. Vi vet ikke om vi har noen konklusjoner og fasiter, men tenker at det er viktig å løfte fram fagligheten, det gode arbeidet som gjøres og den gode og viktige arenaen barnehage er, forklarer gruppen.

– Vi er enige om at det å være i barnehage har gitt noe til alle oss, og at alt det positive forsvinner litt i negativt fokus.

Kanskje er nettopp det å vise at barnehagen er en faglig organisasjon, med plass til og rom for utvikling, det som kan motivere studenter til å velge barnehagelærerutdanningen og finne veien inn i barnehagene?

– Vi er ikke noen superhelter eller tanter som hopper rundt omkring. Det vi gjør handler om de viktigste årene i barns liv, som vi tar på alvor, sier én.

Endringer i praksisopplegget

Som følge av innsikten partnerskapet har bidratt til har Nord gjort endringer i praksisopplegget sitt, som de får gode tilbakemeldinger på.

– I hvert fall i forhold til overtakelsespraksis, som har gitt noen aha-opplevelser knyttet til det å utdanne seg til leder. Ved å overta ledelsen av barnehagen, får studentene prøvd en reell lederpraksis, sier Landström.

Også observasjonspraksisen i første klasse trekkes fram som en positiv konsekvens av at fagfolk fra barnehagene er mer inne i undervisningen, og at faglærere kan få tilbud om en ukes hospitering i barnehagene. Det bidrar til at det er lettere å se sammenhengen mellom teori og praksis, og at oppgavene studentene får blir mer knyttet til det som skjer i barnehagene.

– Innsikt i hverandres arena er en viktig nøkkel. Universitetsbarnehagene er blitt eksperter på å ta imot studenter, fordi de har en stor forståelse av hva som foregår på begge arenaer, sier Storholmen.

Tanke om å dele videre

Samarbeidet åpner ikke minst for å knytte relasjoner. Når man kjenner hverandre bedre, er det lettere å spørre hverandre til råds og få til ting sammen. Det kommer både barna og studentene til gode.

– Vi vil gi studentene mestringstro og mestringsforventning. At de tror på at de kan håndtere den jobben de skal ut i.

I løpet av årene som har gått, har ikke antallet universitetsbarnehager endret seg mye. De har bevisst valgt å holde gruppen på et oversiktlig nivå.

– Hva med barnehager som ikke er universitetsbarnehager? Hvordan påvirkes de?

 – Vi har mange praksisbarnehager som vi samarbeider med, og universitetsbarnehagene har en agenda om å spre erfaringene i møter med alle styrerne. Vi har jobbet med presentasjonsbrev og hvordan praksislærerrollen skal være – og tatt med innspill fra flere hold. Vi har også delt av såkornprosjektene. Det er absolutt en delingstanke her. Vi prøver og feiler i lag, og danner litt veien, og så sprer vi det som har vært vellykket til andre barnehager og internt i barnehagelærerutdanningen.