Studiebarometeret: Barnehagelærer Nesna topper 

I en pressemelding fra Nord universitet troner barnehagelærerutdanningen på Nesna øverst på lista over studieprogram med fornøyde studenter, i forbindelse med Studiebarometeret 2025 som ble offentliggjort fredag.

(Se flere resultater lenger ned i artikelen).

En helhetsvurdering på 4,7 av maks 5, står seg også godt i sammenligning med andre - selv om Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse presiserer at resultatene må tolkes med forsiktighet på grunn av få respondenter. 

Smittsomt engasjement

Mildon Stefan Stefansen er en av barnehagelærerstudentene som trives på Nesna, og oppgir flere årsaker til det. 

– Veldig engasjerte lærere, som lager et veldig bra undervisningsopplegg. God blanding av praktiske oppgaver og tavleundervisning. Det legges til rette for mye engasjement i elevgruppa, og er det er rom for åpne diskusjoner underveis i undervisningen. Lærerne viser at de bryr seg, og bidrar til trygghet i gruppa. Deres engasjement smitter, og bidrar til et veldig bra klassemiljø, sier han.

Stefansen forteller at de var 23 i kullet da de begynte, og at de nå er omkring 20. I uke ni tar de fatt på fjerde samling for året - som foruten nettundervisningen torsdager, utgjør ryggraden i studieopplegget.

Da forlater han barn og kolleger i Furutoppen barnehage, og kjører de sju milene som inkluderer to fergeturer fra Brønnøysund hvor han bor, til campus Nesna. Det er en tur han tar med glede.

– Sjelden kjedelig

– Det er sjelden kjedelig på Nesna. Undervisningen er bra planlagt, og veksler mellom gruppeoppgaver hvor vi er ute og arbeider, og inne i klassen sammen. Lærerne bidrar i rollespill, så vi får prøvd oss på ulike situasjoner man kan møte i yrket, beskriver Stefansen.

Selv arbeidet han i skolen før han fant ut at han ville ha mer utdannelse og starte tidligere i barnas utdanningsløp. Etter at han begynte på studiet, fikk han jobb i barnehage - hvor han nå arbeider 100 prosent.

Han tror ikke det er tilfeldig at barnehagelærerstudenter gir bedre tilbakemeldinger på tilknytning til arbeidslivet enn studenter flest.

– Jeg har fått veldig mange aha-opplevelser. Når vi gjennomgår pensum, greier man å se for seg hvordan det er i barnehagen. Jeg er konstituert pedagog nå, og det er mye jeg har lært i studiet som jeg har brukt i min stilling - ting jeg ikke har kjent til før. Nå har vi mye om ledelse, og det er jo ledere vi skal bli. På avdeling, både overfor foreldre, ansatte og barn.

Måtte bli kjent

– Og så er det sånn at har man et dilemma, så kan man ta det opp og diskutere med lærerne. Hva er lurt, hva er veien videre.

Stefansen forteller om en klasse som aldersmessig spriker fra 19 til 55 år, men der de er trygge på hverandre, og hvor klassemiljøet er godt.

– Da vi startet i første klasse, begynte vi med drama. Vi måtte jobbe tett sammen tidlig i studiet, selv om vi ikke kjente hverandre. Vi skulle lage en forestilling for barnehagebarn, så resultatet måtte bli godt. Da måtte vi bli kjent med hverandre ganske tidlig, og tørre å drite oss ut. Men det gikk kjempebra, og det har gjort oss ganske nære etter hvert, forklarer han.

Flere faktorer

For universitetslektor Ingeborg Merete Herset, gjør responsen fra Stefansen og hans medstudenter godt.

– Jeg er veldig glad for tilbakemeldingen. Vi jobber stadig med å gjøre undervisningen så bra som mulig. Så tror jeg nok det er flere faktorer som spiller inn. Relativt få studenter, gjør at man kommer tett på den enkelte. Jeg har stor tro på dialogisk undervisning, der vi kommer nært og har mulighet til å øve på det som venter i praksis. Jeg pleier å si at skal man bli god, så må man øve. Det dialogiske samarbeidet er blitt mer aktuelt, ikke bare på Nesna, sier hun. 

– Vi legger opp til studentaktive læringsformer, og gir uttrykk for at de må strekke seg litt. Det krever litt innsats å gå inn i slike øvelser. Samtidig gir de tommel opp når de går ut av klasserommet. Jeg har veldig tro på at begeistring, og øvelse er viktig ikke bare i pedagogikk, men i alle kunnskapsområdene som ligger i barnehagelærerutdanningen.

– Skal dette feires?

– Det ligger i planen, ikke i dag, men om ikke så lenge. Det har vært jubel og gledestårer her i dag. Resultatet er fantastisk - også i nasjonal sammenheng, sier Herset.

Litt mer tilfredse

Også nasjonale tall har utviklet seg i positiv retning fra 2024 til 2025.

I alt 27.874 studenter besvarte hele eller deler av undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 38. Studentene svarer på ulike fra 1-5, hvor 1 er negativ og 5 er positiv.. Gjennomsnittet for overordnet tilfredshet ligger på 4, og har vært stabilt de tre siste årene.

De fleste studentene er alt i alt fornøyde med studieprogrammet sitt, og det er en liten økning i andelen som er fornøyde sammenlignet med 2024.

Barnehagelærerstudentens overordnede tilfredshet ligger i studiebarometeret 2025 på tett oppunder 4. Det er en økning fra året i forveien (+0,12).

I alt 960 barnehagelærerstudenter har svart på årets undersøkelse.

Høyest score har de gitt til «eksamen og vurdering» og «praksis» som ligger på eller nær 4, mens temaområdene «organisering av studieprogrammet», «tilknytning til arbeidslivet» samt «tilbakemelding og veiledning» har fått 3,5.

Tendensene i hva som får høyest og lavest score, samsvarer i stor grad med snittet for alle studenter som har svart, men barnehagelærerstudentene gir altså litt bedre tilbakemeldinger på tilknytning til arbeidslivet.