– Haster å få på plass en bedre søknadsordning

– Det ble et veldig godt og konstruktivt møte, sier Maria Korsvik, styrer i Læringsverkstedet Hånes Solkollen og leder for PBLs lokallag i Kristiansand.

Sammen med fem andre barnehageledere reiste hun i forrige uke fra sørlandshovedstaden til Oslo for å møte sine folkevalgte.

– Jeg opplever jo at det varierer hvor mye politikere kan om barnehager, men de som kan mye er veldig reflekterte og stiller gode spørsmål. Jeg føler vi fikk frem budskapet vårt, sier Korsvik etter besøket på Stortinget.

Store forskjeller

Pensjon, tilskudd og kvalitet var blant temaene på møtet, hvor følgende politikere fra Agder var til stede: Amalie Gunnufsen (H), Jørgen H. Kristiansen (KrF), Jan Erik Hogstad (FrP), Alf Erik Andersen (FrP) og Alexander Liane (SV).

Korsvik og kollegene tok blant annet opp de store forskjellene i tilskuddssatser fra kommune til kommune, som de mener gir barnehager ulike forutsetninger for å kunne levere et tilbud av høy kvalitet. Det kan skille flere titalls tusen kroner i tilskudd per barn (under 3 år).

– Likevel har man de samme kravene å forholde seg til uansett hvor i Norge man driver barnehage, sier Korsvik som er leder for en åtteavdelingsbarnehage.

– Hadde barnehagen min ligget i en av nabokommunene våre hadde vi fått over tre millioner mer i tilskudd, og da er det ikke snakk om spesielt rike kommuner heller, sier hun.

Korsvik og de andre barnehagelederne understeker at de har et godt samarbeid med Kristiansand kommune i det daglige.

– Problemet er at selve tilskuddssystemet er så komplisert og uforutsigbart. Og at ikke alle får dekket sine reelle utgifter, sier Sissel Wåland i Stasjonshaven barnehage.

Underdekket på pensjon

Et annet sentralt tema på møtet var nemlig den nye søknadsordningen for pensjonstilskudd for private barnehager – som trådte i kraft 1. januar. En ordning barnehagelederne mener bryter med barnehageforliket som ble inngått mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus i fjor vår.

Selv om Stortinget i flere omganger har vedtatt at søknadsordningen skulle være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader, inneholder den flere begrensninger.

Verken foreldreeide Stasjonshaven barnehage, Andungen barnehage, Maurtua barnehage eller Eplehagen barnehage vil få dekket sine pensjonsutgifter fullt ut, forteller deres ledere.

– I budsjettet for 2026 har vi kuttet ned på mye, men går fortsatt 300 000 i minus. Det er ikke holdbart, sier Ann Kristin Nilsen i Andungen barnehage. Hun opplyser at minuset i stor grad skyldes innmelding i ny AFP-ordning ved årsskiftet.

Når tilskuddet som er ment for pensjon blir for lavt, går det ut over andre deler av driften, påpeker barnehagelederne.

– Vi har over 300 000 i utgifter til ny AFP og deler av dette blir ikke dekket inn gjennom pensjonstilskudd eller søknadsordning. Vi har måttet kutte ned på innkjøp av leker og alle andre ting vi kan kutte ned på for å holde budsjettet litt på plussiden, men det er jo ikke bra for barna, sier Marine Ommundsen i Eplehagen barnehage.

Når barnehagen over tid ikke får dekket sine pensjonsutgifter fullt ut tærer det også på egenkapitalen, poengterer Sissel Wåland i Stasjonshaven barnehage.

– Resultatet blir nedleggelser på sikt – hvis ikke rammevilkårene blir bedre, sier hun.

Gjelder flere

I 2024 hadde Maurtua barnehage 1,8 millioner kroner i pensjonsutgifter, men fikk kun dekket 1,4 millioner gjennom pensjonstilskuddet, opplyser leder Terje Taxerås.

– Fordi vi har mange ansatte med full ansiennitet, har vi også høye lønns- og pensjonsutgifter. Vi bruker 86-87 prosent av våre midler på dette, sier han.

Maurtua er langt fra den eneste barnehagen i regionen som opplever et gap mellom tilskudd og pensjonsutgifter, ifølge beregninger gjort av PBL:

– Hvilke konsekvenser får denne underdekningen for dere?

– Når pensjonstilskuddet ikke dekker de faktiske kostnadene, må pengene hentes fra den daglige driften. For oss betyr det i praksis at vi må utsette nødvendig vedlikehold og oppgraderinger av bygningsmassen. Vi blir mer avhengige av dugnadsinnsats og hjelp fra foreldre til utbedringer vi egentlig skulle betalt profesjonelle for å utføre. Det mest alvorlige er likevel at dette spiser av handlingsrommet vårt til å investere i lekemateriell, utstyr og pedagogiske tiltak som direkte påvirker barnas hverdag. Det er en uheldig utvikling når drift av bygg går på bekostning av innholdet i barnehagen, sier Taxerås.

– Dette må snu. Vi må få dekket våre faktiske pensjonsutgifter og få mer forutsigbare rammer å drive etter, legger han til.

– Oppleves som seigpining

Mange har uttrykt skuffelse over den nye søknadsordningen for pensjon som ble offentliggjort og forskriftsfestet i desember.

For en snau måned siden tok også tre barnehageledere fra Trondheim turen til hovedstaden for å snakke om ordningen med representanter for trønderbenken på Stortinget.

Lederen for PBLs lokallag i Kristiansand, sier det var viktig for dem å oppsøke sine folkevalgte nå.

– Det er vedtatt et forlik på Stortinget som skulle sikre at man fikk på plass et langsiktig og godt regelverk, men som regjeringen ikke innfrir på. I høringen møtte søknadsordningen stor motstand i sektoren, heller ikke Utdanningsforbundet og Fagforbundet var fornøyde. Jeg er bekymret for at mange barnehager må legge ned som følge av at dette trekker ut i tid. For oss som jobber i barnehager oppleves det som seigpining av en viktig sektor. Resultatet kan bli tap av arbeidsplasser i mange lokalsamfunn og barn og familier som mister barnehageplass der det ikke er økonomi til å vente så mye lenger på at vilkårene skal bli bedre. Vi må si ifra, og vi kom i «grevens tid» til våre politikere for det er stor uro i sektoren nå, sier Maria Korsvik.

Ber statsråden redegjøre

Nylig ble det kjent at Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet har sendt brev til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, og bedt om en snarlig redegjørelse for Stortinget – fordi de mener at den nye forskriften bryter med barnehageforliket og flere stortingsvedtak.

Til VG sier Nordtun at ordningen som ble innført fra 1. januar sikrer at langt flere barnehager enn i dag kan få ekstra pensjonstilskudd. Hun sier også at endringer i ordningen er et budsjettspørsmål «som vi kommer tilbake til i revidert nasjonalbudsjett».

Mot slutten av denne måneden vil kunnskapsministeren holde en muntlig redegjørelse for Stortinget om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren.

– Dette inkluderer også å gi en status for hvordan regjeringen følger opp i barnehageforliket, uttaler statsråden til VG.

– Politisk vilje må omsettes til handling

Barnehagelederne fra Kristiansand synes det er flott at flere partier engasjerer seg så sterkt i pensjonssaken.

– Vi krysser fingrene for at de når frem, sier Terje Taxerås.

– Hva tenker dere om fremtiden?

– Vi må være optimister – det er vår drivkraft for å levere et godt tilbud til barna hver dag. Vi er vant til å snu på krona og drifte nøysomt, men vi kommer ikke utenom at den økonomiske situasjonen nå er kritisk for mange private barnehager. Usikkerheten er reell, og vi har behov for en bedring i rammevilkårene nå, ikke om ett eller to år. Vi setter stor pris på støtten og forståelsen vi møter fra både foreldre og politikere, men i den situasjonen sektoren står i nå, er vi avhengige av at politisk vilje omsettes til handling og faktiske ressurser, sier Taxerås.