La frem funn fra Språksterk: – Deltar mer aktivt i utforskende samtaler

– Det har vært utrolig inspirerende å følge Språksterk-satsingen i Oslo kommune. Her har fagpersoner og ledere på ulike nivåer og på tvers av bydeler samarbeidet svært målrettet over tid for å styrke det pedagogiske tilbudet, sier Veslemøy Rydland.

Hun er professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO) og har ledet forskningsprosjektet sammen med kollega Ratib Lekhal.

Språksterk har undersøkt hvordan barnehager i flerspråklige områder kan bidra til en god språkutvikling for alle barn gjennom å teste ut en modell for å styrke språkarbeidet i barnehagene.

56 barnehager i levekårsutsatte bydeler i Oslo ble tilfeldig delt inn i én utprøvingsgruppe og én kontrollgruppe. Til sammen deltok i underkant av 900 barn fordelt på 214 avdelinger i studien. Over halvparten av barna var flerspråklige.

– Ønsker å spre dette til flere

Forrige uke kunne Rydland og Lekhal legge frem de første resultatene fra prosjektet under et seminar på Oslo rådhus.

Forskerne finner blant annet at Språksterk-modellen, etter å ha vært prøvd ut i barnehagene over en periode på to år, har:

• Styrket medarbeidernes (selvrapporterte) evne til å støtte barnas: Språk, sosiale utvikling og trygghet.
• Gitt rikere språkmiljøer i barnehagene, uavhengig av turnover.
• Styrket barnas språk- og kunnskapsbygging.
• Økt barnas aktive deltakelse i utforskende samtaler.

– Språksterk-prosjektet har vært en viktig innsats for å skape bedre språkutvikling i barnehagen. Og jeg er glad vi ser gode resultater på kort tid. Etter to år har de ansattes kompetanse til å støtte språk blitt bedre, og vi ser positive effekter på barnas språkutvikling. Det må læres av. Arbeidet med språk og tidlig innsats er svært viktig for byrådet, og vi jobber nå med en stor sak til bystyret om dette, sier byråd for utdanning i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H).

– Vi ønsker å spre dette til flere barnehager i de aktuelle bydelene, særlig i de områdene med størst mangfold av språk. Denne måten å jobbe på, tror jeg kommer alle barn til gode, sier byråden til barnehage.no.

Avdekket forskjeller

Språksterk-prosjektet startet opp våren 2021 og er et samarbeid mellom barnehageeiere i fem bydeler, den lokale PP-tjenesten, Institutt for pedagogikk ved UiO og Naturfagsenteret.

Bakgrunnen for prosjektet var en omfattende kartlegging av de kommunale barnehagene i Groruddalen og deres språkarbeid, som viste store kvalitetsforskjeller mellom barnehager, mangel på felles praksis og varierende kompetanse om god språkstøtte. Målet med prosjektet har derfor vært å finne ut hva slags støtte ansatte har behov for i sitt språkarbeid, og hvordan de kan samarbeide med foreldrene på måter som treffer barns ulike behov.

Den såkalte Språksterk-modellen består av tre hovedelementer: Praksisbasert profesjonsutvikling for de ansatte i barnehagene. Forslag til aktiviteter og arbeidsmåter for å styrke barns språklige deltakelse, lek og utforskning i barnehagen. Og barnehage-hjem-samarbeid for å støtte barns språklæring.

Fordi naturfag gir mange muligheter til å bruke et rikt språk, står nettopp naturfaglige temaer sentralt i Språksterk. Bøker brukes også aktivt til å skape felles erfaringer og referansepunkter, som igjen kan danne utgangspunkt for lek og samtaler.

Økt kompetanse

Samtlige ansatte som har vært med i prosjektet har deltatt på fire fagdager i året, hvor man blant annet har fått veiledning i naturfaglige temaer og det å støtte barna i utforskende samtalene knyttet til temaene.

Styrere og pedagogiske ledere har også fått veiledning åtte ganger i året av «mentorer» fra PPT. I etterkant av hver mentor-veiledning har det blitt gjennomført kollegaveiledning ute på avdelingene i regi av pedagogisk leder.

– Disse veiledningene har dreid seg om selvrefleksjon, observasjon og modellering av gode samspill. Det har handlet om god barnehagekvalitet; varme, trygghet, engasjement og deltakelse – alt det vi vet er viktig for at barn skal utvikle seg og trives godt i barnehagen, forteller førsteamanuensis Ratib Lekhal ved Handelshøyskolen BI.

Når forskerne ser på hvordan de ansatte vurderer sin egen kompetanse og hvordan de tilnærmer seg barn etter å ha deltatt i prosjektet, finner de signifikante positive effekter på kompetanse i å støtte barnas språk, sosiale utvikling og trygghet.

– Det betyr at de som har vært med på utprøvingen opplever at de er litt tryggere, og mener selv at de har fått bedre kompetanse på disse områdene. Effektene er større for øvrige medarbeidere enn for barnehagelærerne. Førstnevnte gruppe føler altså at de har hatt størst utbytte av å være med i prosjektet, sier Lekhal.

– Vi så også på om det var en effekt på hvordan man tilnærmer seg og støtter barns følelser, her finner vi ingen signifikante forskjeller mellom utprøvingsgruppa og kontrollgruppa. Dette undersøkte vi kun hos pedagogiske ledere, som i utgangspunktet var gode på dette. Da er det også vanskeligere å endre og forbedre noe, legger han til.

Tryggere på gjennomføring av aktiviteter

Forskerne ser også positive effekter på de pedagogiske ledernes selvrapporterte trygghet i naturfagsaktiviteter.

– De oppgir for eksempel at de føler seg tryggere på å planlegge og gjennomføre aktiviteter med fysikktemaer. De rapporter også at de snakker mer med kolleger om naturfag og planlegging av naturfagsaktiviteter, forteller Veslemøy Rydland.

– Vi finner ingen signifikante effekter på oppfatninger av naturfagsaktiviteters verdi for barna eller på opplevde utfordringer ved gjennomføring av denne typen aktiviteter. Så skal det sies at de pedagogiske lederne, både i kontroll- og utprøvingsgruppa, skåret relativt høyt på oppfatningen av verdien av naturfagsaktiviteter allerede før prosjektoppstart.

Samspillskvalitet

For å kunne undersøke om Språksterk-modellen hadde effekt på samspillskvaliteten på avdelingene, tok forskerne i bruk observasjonsverktøyet CLASS. De målte samspillskvaliteten både før og etter intervensjonen.

– Vi har undersøkt om utprøvingsgruppa endrer seg mer når det gjelder samspill med barna enn kontrollgruppa, og finner positive signifikante effekter på språk og kognitiv støtte. Vi finner også noe effekt på sosial og emosjonell støtte, som er et område vi generelt skårer ganske høyt på i norske barnehager, forteller Lekhal.

Forskerne ser litt sterkere effekter på småbarnsavdelingene enn på storbarnsavdelingene som deltok i undersøkelsen.

Bruker et rikere språk

Forskerne har også undersøkt hvordan de pedagogiske lederne støtter barna under boklesing, og på hvordan denne støtten har endret seg i løpet av de to årene modellen ble prøvd ut:

– Her gjorde vi lydopptak av at pedagogiske ledere leste den samme boka i alle barnehager – før, under og etter utprøvingen. Vi ser svakt signifikante effekter. I utprøvingsgruppa bruker de mer tid på å lese med barna. Vi ser også at de pedagogiske lederne stiller flere spørsmål mens de leser med barn, og at de bruker et rikere språk i utprøvingsgruppa enn i kontrollgruppa, sier Rydland.

– Det interessante her er at vi ikke ser disse effektene umiddelbart etter ett år, men først etter to år. Så dette er noe som tar tid å utvikle, legger hun til.

Professoren peker på at det var høy turnover i mange av barnehagene som testet ut Språksterk-modellen. Derfor har hun og kollegene også undersøkt betydningen av utskifting av personale underveis i intervensjonen.

– Vi ser absolutt at det er noen risikoer knyttet til høy turnover. Samtidig ser vi at modellen også har effekt i de barnehagene der det er turnover. Det betyr at selv om pedagogisk leder slutter i løpet av denne toårsperioden, så ser det ut til å være noen elementer som gjør at man klarer å opprettholde tiltaket på en måte som gjør at det har effekt på hvordan de ansatte kommuniserer med barna, sier Rydland.

– Barna deltar mer aktivt

Gjennom lydopptak av ansatte og barn i lek med vann, har forskerne undersøkt om prosjektet har hatt effekt på barns deltakelse i utforskende samtaler.

– Her ser vi positive signifikante effekter på pedagogiske lederes initiativ til utforskende samtaler med barna. De stiller flere spørsmål og gir også flere forklaringer til barna, forteller Rydland.

– Barnas aktive deltakelse ser også ut til å være positivt påvirket av tiltaket. De deltar mer aktivt i utforskende samtaler. Barna i utprøvingsgruppa gir flere forklaringer, og det er også en svak tendens til at de stiller flere enkle spørsmål til de ansatte mens de leker med vannet.

Effekt på språket

Ettersom målet med Språksterk er å styrke barnehagenes språkarbeid, har forskerne også undersøkt om modellen har hatt en effekt på barnas individuelle språkferdigheter.

– Vi kartla språket til barna – som var i alderen to til fire år – både før, underveis og etter to år med utprøving. Da finner vi signifikante positive effekter på språk som det var arbeidet eksplisitt med gjennom temaene i prosjektet. Denne effekten var synlig etter ett år og den vedvarte etter to år. Det betyr at barna for eksempel kunne fortelle litt om hva elefanten brukte snabelen til eller de kunne gi informasjon om månen. De kunne forklare og beskrive, sier Rydland.

Forskerne ser ingen forskjeller i effekt mellom grupper av barn:

– Vi tror det skyldes at de pedagogiske lederne har klart å differensiere tiltaket. Altså at de har klart å stimulere barna ut fra der de er i språkutviklingen sin, forteller Rydland.

– Vi finner heller ingen effekter på mer standardiserte språkoppgaver, som går på mer generelt språk, sier professoren.

Leste samme bøker hjemme

Det er variasjon i hvor stor grad barnehagene har implementert Språksterk-modellen, opplyser Rydland.

– Noen barnehager og avdelinger har ikke jobbet med tiltaket i det hele tatt. Noen har jobbet litt med det og andre mer.

Derfor har forskerne også sett på hva ulik grad av implementering hadde å si for barnehagene i utprøvingsgruppa.

– Vi finner at hvis man tar språkutviklingen – og kontrollerer for faktorer som alder, kjønn, foreldres språk og utdanning, antall bøker hjemme og andel med redusert foreldrebetaling – så ser vi fortsatt at høy grad av implementering, altså de barnehagene som gjør mer av boklesing, støtte til lek og utforskning, også har barn som utvikler seg raskere over disse to årene når det kommer til generelt språk, sier Rydland.

Barna som deltok i studien fikk med seg bøker hjem som også ble benyttet i barnehagen, og de som leste disse bøkene med foreldrene sine viste framgang på tvers av alle språkmål i prosjektet (her ble det kontrollert for de samme faktorene som nevnt over).

Det viser at barnehage-hjem-samarbeid om å lese bøker kan være et viktig virkemiddel for å støtte barns språkutvikling, mener forskerne.

Sykefravær og turnover skaper utfordringer

Hva vektlegger så de pedagogiske lederne når de blir bedt om å evaluere arbeidet med Språksterk-modellen?

– Når vi spør pedagogiske ledere om opplevde utfordringer og utbytte av å jobbe med modellen – etter ett, to og tre år med implementering – så trekker de blant annet frem at dette har vært faglig utviklende. De synes også det har vært godt å ha et rammeverk og ressurser å lene seg på. Og de setter pris på mulighetene til å snakke sammen og reflektere med kollegene sine, sier Lekhal.

– For barnas del opplever de at det har blitt et bedre pedagogisk tilbud, og man ser mer engasjement hos barna til å delta i for eksempel samspill.

Når det kommer til utfordringer, er det særlig sykefravær og turnover som trekkes frem:

– 30 prosent turnover i løpet av et år betyr for eksempel at hvis man har ti ansatte, går tre av dem ut av rommet og så kommer det tre nye inn. Det er selvfølgelig kompliserende, sier Lekhal.

– Pedagogene trekker også frem kravene i prosjektet som utfordrende. Det at man skal ha fremdrift og gjøre forskjellige ting, legger forskeren til.

Oppfølging og støtte

Det er viktig at barnehageansatte får tid til planlegging og refleksjon i kollegiale fellesskap når de skal jobbe med utviklingsarbeid, påpeker Veslemøy Rydland.

– Jeg opplever at bydelene har prioritert dette. Det at innsatsen har vært godt forankret på ulike ledernivåer har vært en viktig forutsetning for å lykkes i Språksterk, sier hun.

– Hva har vært de største utfordringene underveis i prosjektet, slik du ser det?

– Det er relativt høy turnover blant de pedagogiske lederne og høyt sykefravær blant de ansatte i de deltakende bydelene. Da kan det bli krevende å få til kollegaveiledning på avdelingene eller språkstøttende aktiviteter med barna. Det er derfor viktig med innsatser rettet mot disse bemanningsutfordringene for å lykkes med språkarbeidet i barnehager i levekårsutsatte områder.

– Hva vil du trekke frem som suksessfaktorer i Språksterk?

– Det har vært viktig at barnehagene har fått regelmessig oppfølging og støtte av kompetente veiledere fra PPT og bydel. Det har også vært viktig at veilederne og de ansatte i barnehagene har fått tid til å bygge en mer varig samarbeidsrelasjon, sier Rydland.

Her kan du lese om hvordan Sletta barnehage i Bydel Bjerke har jobbet med Språksterk:

– Det har blitt mer lek på tvers av språk og alder