Oppsøkte sine folkevalgte:
– Hvis det blir «worst case», vil en vite at en har gjort hva en kan

– Det var et slag i trynet, det. Jeg hadde et håp. Vi fikk gode indikasjoner på at det skulle løse seg. Så snudde regjeringen og Kunnskapsdepartementet på femøringen og leverte noe som var ganske likt det Stortinget hadde bedt dem endre på.

Det sier Gulbrandsen om den utløsende årsaken til at han, sammen med representanter fra to andre barnehager i Trondheim, denne uken oppsøkte trøndelagsbenken på Stortinget for å snakke de private barnehagenes sak med sine folkevalgte:

Den nye søknadsordningen for pensjon.

– Det som brennner

Sammen med Gøril Linge Five fra Lademoen barnehage og Trude Sjøhagen Nordgaard i Sætra idrettsbarnehage møtte han blant annet Senterpartiets Maren Grøthe og Fremskrittspartiets Lill Harriet Sandaune.

De to førstnevnte er også henholdsvis leder og nestleder i PBLs lokallag i Trondheim.

– Det som brenner for oss nå, er at vi er så underfinansiert på pensjonen. Vi har snakket. Vi har sendt inn høringssvar. Uten at regjeringa har tatt hensyn til det i forskriften, sier Five.

Stiftelsen Trondhjems Asylselskap, som Lademoen barnehage hører til – hadde samlet sett underdekning på pensjon på tre millioner kroner i 2024, opplyser Five.

– Jeg er ordentlig bekymret for situasjonen for private barnehager, og for at vi vil få et ras av barnehagenedleggelser, hvis ikke regjeringen snart tar grep og faktisk følger opp barnehageforliket, sier Maren Grøthe (Sp), etter å ha hørt hva barnehagene står i.

– Veldig sårbart

Hagebyen private barnehage i Trondheim er en ideell, enkeltstående og foreldreeid barnehage med aldersblandet barnegruppe og 17 plasser. De har fem ansatte, inkludert daglig leder Christian Sæter Gulbrandsen.

– Det er klart, det blir veldig sårbart når vi ikke får dekket utgifter til pensjon. Barnehagen har vært i drift siden 1993. Vi har vært gjennom en storm eller to før, men nå ser det vanskelig ut, sier han.

Regnskapstallene for 2022, 2023 og 2024 viser et stadig økende sprik mellom kostnadene til ansattes pensjon og hva barnehagen har fått dekket gjennom tilskudd. Det legger press på barnehagens økonomi.

– Fra 2021 til 2024 har gjennomsnittlig driftsmargin vært 0,38 prosent. En hvilken som helst annen bedrift hadde blitt bedt om å legge ned, sier Gulbrandsen.

Til kontoen er tom

Når regnskapet for 2025 blir klart, antar han at det vil vise underskudd. I så fall senkes gjennomsnittlig driftsmargin ytterligere.

Før eller siden nås bristepunktet, advarer styreren. Som han og andre representanter for private barnehager har gjort siden det ordinære pensjonspåslaget i tilskuddet ble betydelig redusert fra og med 2022 .

– Jeg har vært i ulike medier siden 2021, og jeg har sagt det samme. Vi kan bare drive til kontoen er tom, og så må vi legge ned. Det er det som er realiteten, sier Gulbrandsen.

Private barnehager er offentlig finansiert, og har ikke noen inntektsmuligheter ut over offentlig regulerte tilskudd og foreldrebetaling, poengterer han.

– Da må også det offentlige sørge for tilstrekkelig finansiering. Jeg kan ikke forstå at det er så vanskelig når vi vet at private barnehager sparer AS Norge for milliarder.

– Rammer kvaliteten

Barnehagerepresentantene som gjestet Stortinget onsdag, poengterer også at de bare har et sted å hente pengene fra – selv om tilskuddet rettes mot ulike poster. Hvis den delen som er ment for pensjon blir for liten, går det ut over andre deler av driften.

– Når rundt 90 prosent av inntektene går til personalkostnader, som hos vår barnehage, så er det ikke så mye igjen å kutte på. Jeg har byttet renholdsfirma i håp om å spare noen tusenlapper i året, i stedet for å holde på med utvikling og kvalitet. PBL sender ut spørreundersøkelser til medlemsbarnehagene årlig, og sist var det flere som oppga at de har kuttet i kvalitet. Det er det som blir konsekvensen, sier Gulbrandsen.

– Alt går i en pott. Så da blir det mindre til andre ting. Leker, utstyr, inventar og vedlikehold. Den nye søknadsordningen for pensjon er langt unna tilstrekkelig, og kommer i tillegg veldig i etterkant, sier Five.

– Helt unødvendig

– Etter møtet med ansatte i private barnehager er jeg full av beundring for de ansatte som fortsatt står på seint og tidlig for barna, fordi de er veldig glade i arbeidsplassen sin. De gjør en uvurderlig jobb for barna våre, men opplever nå at pensjonen deres er blitt en salderingspost, sier Lill Harriet Sandaune (FrP).

– Samtidig sitter jeg også igjen med frustrasjon og skuffelse etter møtet, fordi det er en helt unødvendig situasjon de private barnehagene og deres ansatte har kommet i.

Hun plasserer ansvaret hos Ap-regjeringen, og budsjettpartnerne Sp, SV, Rødt og MDG.

– Senterpartiets opptreden i denne saken er særdeles merkelig. Som tidligere regjeringsparti er de medansvarlig for situasjonen private barnehager står i nå. De var en del av barnehageforliket, og så sent som under behandlingen av trontalen i oktober fremmet Sp forslag om å innføre og finansiere en permanent og forutsigbar søknadsordning, mener Sandaune - som reagerer på at Sp likevel ikke hadde sørget for inndekning i sitt alternative statsbudsjett.

Forstår reaksjonen

Senterpartiet har på sin side poengtert at det er Arbeiderpartiet som er ansvarlig for forskriften - og at saken ikke hørte hjemme i budsjettforhandlingene. Noe de også ga uttrykk for verbalt i sitt alternative statsbudsjett - samtidig som de presset på for økte rammer til kommunene, som vedtar tilskuddene til de private barnehagene.

Ap, Sp, H, V, KrF og Pasientfokus inngikk barnehageforlik i mai.

– Partiene framsto veldig enige om innholdet i barnehageforliket i vår. Forstår du reaksjonen som har kommet på den nye søknadsordningen?

– Senterpartiet har over flere år tatt til orde for et nytt barnehageforlik, fordi vi så at det trengtes forutsigbarhet for økonomien til de private barnehagene. Og at vi må slutte med kasteballene hit og dit, og faktisk klare å samle oss om en trygghet og en finansieringsmodell som kan stå seg over tid. Jeg forstår at man da blir opprørt når man opplever at vi sto sammen om det, men at det ikke følges opp i praksis, sier Grøthe, og legger til at forliket er kjempeviktig også for å trygge barnehageplassene.

– Vil presse på

– Hva vil Sp gjøre videre?

– For oss er det viktig at Arbeiderpartiet og regjeringen faktisk følger opp det barnehageforliket som de også var med på. Vi gikk sammen med borgerlig side på Stortinget i høst for å gi en klar marsjordre til regjeringen om at barnehageforliket ligger fast og at vi har en klar forventning om at det følges opp. Vi er opptatt av å være tydelige overfor regjeringen på det, og vi vil også presse på politisk i Stortinget i månedene som kommer for at det faktisk blir fulgt opp.

Det hører med til historien at politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet sier at kommunene må bruke mer på pensjon med ny ordning, og at regjeringen kommer tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett 2026. 

– Jeg håper, i likhet med de ansatte, at budsjettpartnerne kan ta til fornuft og legge inn midler til pensjonsordningen i revidert nasjonalbudsjett, selv om det er merkelig at man plutselig skal gå inn med flere hundre millioner der, og ikke i statsbudsjettet, sier Sandaune.

Trygghet og respekt

– Fremskrittspartiet mener pensjon handler om grunnleggende trygghet og respekt for alle de som står i jobb, enten det er i offentlig eller privat regi. Ansatte i private barnehager fortjener forutsigbarhet og likebehandling med ansatte i de offentlige barnehagene, og FrP vil fortsette kampen for rettferdige løsninger og et reelt mangfold i barnehagesektoren, fortsetter hun.

– Jeg er takknemlig for at barnehager i Trondheim tar kontakt og vil komme nedover for å fortelle om situasjonen de står i. Det var både en nyttig og god runde å få lytte til dem og få innspill. Vi er jo opptatt av at vi må ta vare på private barnehager fordi at det handler om barnehageplasser over hele Norge. Da må vi også sikre at de har en økonomi som de klarer å stå i, sier Grøthe.

– Gode samtaler

Slik oppsummerer Trude Sjøhagen Nordgaard inntrykket hun sitter igjen med etter å ha møtt først Sandaune, og senere samme dag Grøthe og Rikard Spets (Frp).

 – Jeg synes det har vært en veldig interessant og konstruktiv dag. Vi har hatt gode samtaler, og fått anledning til å fortelle om hvordan ansatte på grasrota opplever politikken til regjeringen. Hvordan den slår ut, med tanke på at man ikke føler seg verdsatt fordi man har en regjering som ikke kompenserer for de reelle utgiftene som arbeidsgiver har for å dekke pensjonen deres.

– Man tar ned foreldrekontingenten, bruker milliarder på det, og i neste øyeblikk så er signalene at man ikke verdsetter ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Det er veldig sårt for mange ansatte i private barnehager, og det har vi fått sagt ganske mye om i dag. De har lyttet og tatt med seg mange innspill, og så håper jeg at vi ser resultater i form av at regjeringen tar med seg Stortinget sitt vedtak fra oktober inn i revidert nasjonalbudsjett og får på plass en ordring som sikrer at vi får dekket reelle pensjonsutgifter.

Fikk en oppfordring

Fra stortingsrepresentanten Grøthe kom dessuten en konkret oppfordring til de tre barnehagerepresentantene om å holde et innlegg for hele «Trønderbenken».

– Det er viktig for meg at vi som stortingspolitikere også er tilgjengelige for aktørene i vår region, og også kan være en kontaktperson mellom dem og andre parti. For Trøndelag sin del så er dette en viktig sak, for vi har mange private barnehager, sa Grøthe.

– Tar dere den oppfordringen?

– Absolutt! Vi fikk veldig mange konstruktive innspill til ting vi kan gjøre for å fremme saken og få alle i tale. Så det kommer vi absolutt til å gjøre. Og så vil vi ta kontakt med lokalpolitikerne, spesielt de i Arbeiderpartiet, for å få våre politikere hjemme til å forstå alvoret, sier Five.

Vil bruke stemmen sin

PBLs lokallag i Trondheim er heller ikke ukjent med å snakke med politikere.

– Vi har erfaring med viktigheten av gode relasjoner, både til lokale politikerne og på Stortinget. Vi møtte flere på debatten som vi arrangerte på Byscenen i mai, og ser absolutt viktigheten av å kjenne politikere fra vårt distrikt – og at de samtidig vet hva som rører seg i fylkene de selv kommer fra. At de vet hvordan situasjonen er i barnehagene, sier Five.

– Det vi håper å oppnå, er at regjeringa og Kunnskapsdepartementet snur, og leverer som de ble enige om gjennom barnehageforliket i vår. Og så er det viktig at alle rundt om i norske barnehager engasjerer seg offentlig, ut over sin egen enhet, for at vi alle skal få de rammevilkårene vi fortjener. Vi har et demokrati, det er lov å bruke stemmen sin og si fra høyt. Det er ikke sikket man når fram, men da har man hvert fall gjort det man kunne. Hvis det blir «worst case», vil en vite at en har gjort hva en kan, sier Gulbrandsen.

LES OGSÅ:

Endrer forskrift i tråd med omstridt forslag: – Må være årets dårligste julegave til barn i private barnehager