Vil tilrettelegge for mer utfordrende og risikofylt lek

Tre barnehager i Fredrikstad deltar nå i et utviklingsprosjekt som handler om å gi barn muligheter for mer utfordrende og risikofylt lek. Målet er å styrke barnas sosioemosjonelle ferdigheter.

Det opplyser Høgskolen i Østfold (HiØ) på sine nettsider.

– Mange voksne er redde for at barna skal slå seg, men det er nettopp gjennom utfordrende lek at barn lærer å vurdere risiko, mestre kroppen og regulere følelsene sine, uttaler førstelektor Alexander Olsen.

Han leder prosjektet sammen med Steffen Tangen, også han førstelektor ved HiØ.

– Risikofylt lek er lek som medfører en viss sjanse for å skade seg. Erfaringer med slik lek er viktige for barns utvikling, det bidrar til at de blir kjent med seg selv og egne grenser. Istedenfor at vi voksne hele tiden skal fortelle dem hvor grensen går, er det bedre at barn får utforske og finne den selv – i kontrollerte former selvfølgelig. Voksne har ansvaret, men jeg mener vi kan la barn få utforske litt mer fritt enn det mange kanskje får i dag, sier Olsen til barnehage.no.

Tid og rom

Utviklingsprosjektet er et partnerskap mellom Fredrikstad kommune og HiØ. Arbeidet, som hadde oppstart i 2025 og skal vare til 2028, er finansiert gjennom tilskudd fra Folkehelseprogrammet til Østfold fylkeskommune og Aktive Fredrikstad.

– Vi ble kontaktet av Fredrikstad kommune som hadde fått med seg vår tidligere forskning på risikolek og de yngste barna, hvor vi finner at de klarer seg godt i litt utfordrende miljøer hvis de bare får tid, rom og frihet til å utforske, forteller Olsen om hvordan samarbeidet kom i stand.

– Det er veldig lett å tenke at man alltid skal hjelpe barn – spesielt de yngste – når de beveger seg i utfordrende terreng, men i vår forskning så vi at de klarte seg veldig fint så lenge de fikk nettopp tid og rom. Det understreker for eksempel at vi ikke bør ha det travelt når vi er på tur. Barna falt masse, men så lenge de fikk tid, kom de seg opp igjen og fortsatte utforskningen.

– Får selvtillit

To kommunale og én privat barnehage deltar i prosjektet: Kjølstad, Løen og Gråtass Fagen.

I Gråtass Fagen barnehage har de lenge vært opptatt av at barna skal få utfolde seg fritt i naturen. Pedagogisk leder Thomas Stensrud Gjerlaugsen sier til Fredrikstad Blad at barna elsker spenningen:

– Jeg ser at barna får veldig mye selvtillit av det, og de samarbeider bedre. Er det et barn som står fast i et tre, trår de andre barna til for å hjelpe, sier han til avisa.

Lekemiljøet inne og ute

I løpet av prosjektet vil personalet utvikle sin kompetanse rundt fysiske lekemiljø, risikolek og fysisk aktivitet.

Samtlige ansatte er med på utviklingsarbeidet, opplyser Olsen.

– Skal vi skape endring viser forskning at personalet må ha eierskap til det man driver med. Vi på høgskolen leder prosjektet, men vi tar avgjørelsene sammen med barnehagene, sier førstelektoren.

– Målet er at arbeidet skal fortsette etter de tre årene vi er inne i barnehagene. Derfor er det viktig at personalet selv velger hva vi skal jobbe med nå og hvordan, og så prøver vi å hjelpe dem med å etablere noen gode rammer.

Sentralt i prosjektet står arbeid med fysiske lekemiljøer, både inne og ute:

– Til nå har vi hatt en kick off for å bli litt kjent, og så har vi hatt samlinger der personalet i hver av barnehagene har evaluert sitt inne- og utemiljø og hva de mener kan bli bedre, forteller Olsen.

– Personalet skal ta for seg ett og ett miljø der de tenker at barna ikke leker så bra. Hvilke endringer er lurt å gjøre for at det skal bli bedre lek her? Og hvordan kan man gjøre et miljø hvor barna leker bra allerede, enda bedre? Det handler om å tilrettelegge for god lek. Klarer vi det, fører det også til at barna trives bedre. Og vi kan tenke oss at dette igjen vil føre til økt trivsel for de ansatte. Det er bra for alle parter, legger han til.

– Stas med naturelementer

Før utviklingsarbeidet startet opp ble det gjennomført en kartlegging av lekemiljøene i de tre barnehagene.

De ansatte ble bedt om å svare på en spørreundersøkelse. I tillegg ble barn mellom tre og fem år intervjuet om barnehagenes lekemiljøer, for å få frem deres meninger og ideer. Spørsmålene ble stilt mens man gikk rundt i områdene hvor barna pleier å leke.

– Walk along-intervjuene ga noen interessante data. Foreløpige resultater viser at barna synes det er mest stas med naturelementer, for eksempel er busker og trær populære å leke med og blant. I tillegg er varierte løsmaterialer viktig, som også mange andre studier har vist. Har man mye av dette, så inviteres det til masse forskjellig lek, forteller Olsen.

Neste bolk med samlinger skal handle om risikolek og hvordan man kan jobbe med dette inne, ute og på tur, opplyser førstelektoren.

– Det handler i bunn og grunn om å prøve å lage litt mer spennende lekemiljøer, som er innbydende for barna og som gjør det lettere å få til variert og god lek. Hvis de i tillegg får mulighet til å utfordre seg – ta litt risiko, kjenne på litt frykt og tyne egne grenser – så er det positivt for barnas utvikling.

Egne og andres grenser

Lekeslåssing er også noe Olsen og kollega Tangen er opptatt av, og som de mener det bør være rom for i barnehagen.

– Denne typen lek blir ofte begrenset, både i barnehagen og på privaten. Mange tenker at dette ikke er god lek, men det er mye forskning som viser at det er veldig bra for barna å få drive med nettopp lekeslåssing når det kommer til selvregulering og emosjonell utvikling, sier Olsen.

Ved å lekeslåss blir barna flinkere til å fange opp både andres og egne grenser. Man lærer seg fort at hvis man tar i for hardt, vil kanskje den andre bli lei seg og slutte å leke, påpeker han.

– Jeg vet at jeg må ta i litt mindre når jeg lekeslåss med deg for at begge skal ha det morsomt. Og hvis jeg leker med en annen, må kanskje den andre personen ta litt mindre i for at begge to skal synes det er like gøy, hvis ikke risikerer man at leken stopper opp.

Ny kunnskap

Gjennom prosjektet skal personalet delta aktivt i arbeidsseminarer, utvikle og prøve ut tiltak og reflektere over egen praksis – både internt og på tvers av barnehagene.

Foreldrene er også en del av satsingen, opplyser Olsen.

– Planen er å involvere de foresatte for å få en helhetlig tilnærming til temaene risikolek og fysiske lekemiljø, sier han.

Dataene som samles inn, fra undersøkelser blant personalet, intervju med barna og evaluering av tiltak, vil inngå i forskningsarbeid ved høgskolen.

Olsen håper de kan bidra med ny kunnskap om hvordan barnehager over hele landet kan utvikle lekemiljøer på barnas premisser.