Reagerer på tallbruk:
– Fullstendig urealistisk

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett (RNB), gir Finansdepartementet en oversikt over oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget. I omtalen av vedtakene fra oktober og mars, om søknadsordningen for dekning av pensjonsutgifter i private barnehager, heter det blant annet:

«Å dekke de private barnehagenes kostnader fullt ut oppad begrenset til kommunale utgifter vil gi private barnehager insentiver til å pådra seg pensjonsutgifter som er betydelig høyere enn i dag. Dette vil ha store økonomiske konsekvenser. Dersom barnehagene tilpasser seg fullt ut til et kommunalt tak, kan kostnaden utgjøre mellom 2-3 mrd. kroner årlig».

– Mer egnet som skremselspropaganda

Av Norges største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager, vurderes dette som fullstendig urealistisk. Ifølge PBL har private barnehager ingen muligheter til å pådra seg pensjonskostnader som over tid har samme nivå som de offentlige pensjonsordningene.

– Ytelsespensjon, som er de dyreste tjenestepensjonsordningene, er lukkede ordninger hvor det ikke tas opp nye ansatte. Kommunal pensjon inneholder dessuten enkelte «fordyrende» produkter/mekanismer som ikke gjenfinnes i pensjonsproduktene private virksomheter kan velge mellom. Sparingen i de etablerte hybridordningene i private barnehager, ligger allerede på høyeste nivå av det som er tillatt etter loven om tjenestepensjon. Derfor er regjeringens anslag mer egnet som skremselspropaganda enn for å gi realistiske fremtidsscenarioer, uttaler administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.

For private barnehager samlet, anslår PBL at det mangler 682 millioner kroner i 2026. En del av dette er knyttet til AFP.

– PBL og fagforeningene har i mange år hatt klare intensjoner om å inngå avtale om ny AFP. Men PBL har ikke villet forplikte medlemsbarnehagene til en så stor ekstrakostnad før vi hadde trygghet for at dette ville bli finansiert. Når barnehageforliket og det påfølgende stortingsvedtaket var på plass like før mellomoppgjøret i fjor, hadde vi ikke fantasi til å forestille oss at Arbeiderpartiet hadde lurt Stortinget og ikke hadde intensjoner om å følge opp det de var blitt enige om, sier Schjelderup.

Politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet gir sine kommentarer senere i artikkelen.

Anslår at åtte av ti får for lite

Av budsjettdokumentene framgår at heller ikke Finansdepartementet anser at en kostnad i milliardklassen for å være sannsynlig.

«Selv om det er lite sannsynlig med en full tilpasning, vil også en begrenset grad av tilpasning ha store budsjettkonsekvenser.»

Det framgår også at regjeringen mener ordningene de har lagt opp til, over tid vil gi god dekning for sektorens pensjonskostnader.

Til det sier Schjelderup:

– Våre anslag viser at åtte av ti PBL-barnehager får for lite penger til å dekke tariffavtalte og likeverdige pensjonsordninger. For sektoren som helhet er underfinansieringen trolig på 680 millioner kroner i året. Om dette er å regne som «god dekning», får andre ta stilling til. Det finnes for øvrig ingen indikasjoner på at pensjonsutgiftene i private barnehager vil avta vesentlig de aller nærmeste årene.

I en e-post til barnehage.no kommenterer statssekretær Sindre Lysø (Ap) i Kunnskapsdepartementet som følger:

– Det var viktig å få på plass et barnehageforlik for å skape gode og forutsigbare rammer for barnehagesektoren. En del av forliket var å sikre et mer treffsikkert system for pensjonstilskudd. Det får vi med det nye regelverket som snart er fullt ut satt i verk. Vi mener at den nye søknadsordningen i kombinasjon med den nye hovedregelen og særregelen for pensjonstilskudd vil gi tilstrekkelig kompensasjon for sektorens pensjonsutgifter. Langt flere barnehager enn tidligere får ekstra pensjonstilskudd med den nye søknadsordningen og mange private barnehager får mer i pensjonstilskudd i 2026 enn i 2025. Det er spesielt viktig for PBL-barnehagene, som ikke har vært omfattet av den gamle søknadsordningen.

Ingen nye budsjettbevilgninger

Arbeiderpartiet var blant mindretallet som stemte mot stortingsvedtakene i oktober og mars, om å dekke private barnehagers dokumenterte pensjonsutgifter oppad begrenset til tilsvarende kommunale kostnader.

I forbindelse med barnehageforliket stemte regjeringspartiet imidlertid for både å innføre en ny søknadsordning «(…) utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader», samt et vedtak om å «komme tilbake til hvordan søknadsordningen for pensjonstilskudd kan bidra til å kompensere barnehager for midlertidige høye utgifter i enkeltår, eksempelvis i forbindelse med innføring av AFP».

Siden er statsbudsjettet for 2026 og regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett lagt fram uten at det er bevilget mer penger til å dekke private barnehagers pensjonskostnader.

Av RNB framgår at regjeringen mener utgifter til AFP må håndteres innenfor søknadsordningen.

Advarer mot undervurdering

Til slutt i regjeringens gjennomgang av i alt fire stortingsvedtak om temaet, gis et anslag for hva det vil koste å heve øvre grense i søknadsordningen. Summene som oppgis er henholdsvis 55, 81 og 96 millioner kroner, alt etter hvor mye grensen heves.

– PBL har ikke kjennskap til hvilke forutsetninger som ligger til grunn for disse anslagene, og vi vil advare mot å undervurdere omfanget av problemet. Våre tall indikerer at barnehagene mangler 680 millioner kroner for å få dekket alle sine dokumenterte pensjonsutgifter. KS er for øvrig enig med oss i at «Dagens faktiske pensjonskostnader – med løpende AFP-innfasing, ytelsespensjon og hybridpensjon – er derfor betydelig høyere enn tabellen i RNB gir inntrykk av», kommenterer Schjelderup.

Utdraget er hentet fra KS sitt høringsinnspill til Finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2026.

I PBL sitt høringsinnspill heter det blant annet at «Det er svært alvorlig dersom private barnehager må velge mellom å redusere pensjonsvilkår for ansatte eller å avvikle gode barnehagetilbud».

– I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har vi synliggjort hvordan søknadsordningen kan forbedres dersom partiene på Stortinget finner handlingsrom og ønsker å bevilge mer midler til ordningen. Et annet flertall enn forlikspartiene i barnehageforliket, bestående av FrP, H, V, KrF og Sp har gjort flere vedtak om at taket i søknadsordningen skal legges lik kommunale kostnader. Konsekvensene av disse vedtakene ville innebære en potensiell milliardregning på 2-3 milliarder og økt byråkrati for kommunesektoren, uttaler statssekertær Lysø.